Datingappene er fulle av folk som lar KI flørte for dem

Datingappene skulle hjelpe mennesker å finne mennesker. Nå slipper de inn KI-genererte bilder, automatiserte samtaler, datingassistenter og virtuelle personer.

Det var vanskelig nok å vite hvem som var ekte på en datingapp fra før. Bildet kunne være gammelt, høyden litt optimistisk og profilteksten pyntet på.

Så kom KI.

Nå kan bildet forbedres på sekunder, bioen skrives av ChatGPT og åpningsreplikken genereres før resten av samtalen finpusses. I verste fall finnes ikke personen i det hele tatt.

Dette er ikke lenger science fiction. Det finnes KI-genererte datingprofiler, automatiserte samtaler og en raskt voksende industri av digitale «companions» som er laget for å huske deg, støtte deg og flørte med deg.

Samtidig slipper datingplattformene selv KI stadig lenger inn i tjenestene. KI kan hjelpe med profil, bilder, matching og kommunikasjon.

Hvor går egentlig grensen?

Hvem snakker jeg med?

Se for deg en helt vanlig match.

Bildet er KI-forbedret. Profilteksten er skrevet av en språkmodell. KI foreslår den første meldingen. Når du svarer, får personen hjelp til neste svar.

Du tror du blir kjent med et menneske. Men hvor mye av mennesket er egentlig igjen i samtalen?

Vi har selvfølgelig alltid forsøkt å vise oss fra vår beste side når vi dater. Forskjellen er at vi tidligere pyntet på virkeligheten selv.

Nå kan vi outsource pyntingen.

Det er her datingappene har et problem de ikke lenger kan skyve over på brukerne.

KI-merking?

Jeg mener datingplattformer bør innføre tydelige krav om åpenhet.

Er profilbildet vesentlig KI-generert eller manipulert, bør det merkes. Er profilen en avatar eller en syntetisk person, skal det være umulig å skjule. Og dersom en chatbot eller KI-assistent fører hele eller store deler av samtalen, bør den andre brukeren få vite det.

Det handler ikke om å forby KI.

Det handler om samtykke.

Jeg bør få bestemme om jeg ønsker å flørte med deg, med ChatGPT på dine vegne eller med en digital versjon av deg.

EU har allerede beveget seg i retning av større transparens rundt KI-systemer og syntetisk innhold. Men datingplattformene trenger strengere regler enn minimumskravene. Her står ikke bare informasjon på spill. Det gjør tillit, identitet og følelser.

Avatarene kommer

Neste steg er ikke vanskelig å forestille seg.

Du lager en digital versjon av deg selv. Den kjenner humoren din, interessene dine og hva du ser etter. Din avatar snakker med hundrevis av andre avatarer mens du gjør noe annet.

Til slutt får du beskjed: «Denne personen passer for deg.»

Effektivt? Ja.

Men er det dating?

Hvis avatarene våre blir penere, morsommere og flinkere til å kommunisere enn menneskene de representerer, kan selve møtet med virkeligheten bli en skuffelse.

Da har datingappen gått fra å hjelpe to mennesker å møtes til å la to digitale representasjoner forhandle om hvem menneskene burde forelske seg i.

Datingappene må velge side

Datingappene bør bestemme seg for hva de ønsker å være.

Hvis de fortsatt skal selge ideen om menneskelig kontakt, må de beskytte nettopp det menneskelige.

KI kan gjerne hjelpe oss å finne en match. Den kan hjelpe med sikkerhet, svindel og kanskje noen klønete formuleringer.

Men når teknologien begynner å skape identiteten vår og føre samtalen vår, er grensen passert.

En datingapp bør koble sammen mennesker – ikke la roboter flørte med roboter mens menneskene venter på resultatet.

Og kanskje bør enhver datingapp snart måtte svare på ett enkelt spørsmål:

Hvor mye KI kan dere slippe inn før dere ikke lenger kan kalle det dating?