debatt
Den glemte IT-risikoen i kritisk infrastruktur
Mens KI og kvantedatamaskiner dominerer agendaen, nærmer en kjent og forutsigbar IT-utfordring seg: 2038-problemet (Y2K38).
Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.
Den kan vise seg å være langt mer relevant for kritisk infrastruktur enn mange er klar over. Det er vanskelig å åpne LinkedIn, lese en teknologirapport eller delta på en konferanse uten å høre om kunstig intelligens eller kvantedatamaskiner.
Kunstig intelligens skal endre arbeidslivet. Kvantedatamaskiner skal utfordre dagens kryptografi.
Begge deler er viktige temaer.
Men mens oppmerksomheten rettes mot hva som kan skje i fremtiden, snakker vi overraskende lite om en utfordring vi allerede kjenner både årsaken til og datoen for: 2038-problemet (Y2K38).
Den 19. januar 2038 kl. 03:14:07 UTC når mange eldre systemer en teknisk grense som kan føre til feil i hvordan de håndterer dato og tid. For moderne PC-er, servere og mobiltelefoner er problemet i stor grad løst. Men det er ikke disse systemene som bekymrer meg.
Det er systemene vi sjelden snakker om.
Fra hype til virkelighet
Det er lett å la seg fascinere av fremtidige teknologier. KI og kvantedatamaskiner representerer reelle utfordringer som virksomheter må forholde seg til.
Men i sikkerhetsmiljøer brukes det ofte mer tid på potensielle fremtidsscenarioer enn på de teknologiske arvproblemene vi allerede vet eksisterer.
2038-problemet er et slikt eksempel.
Problemet skyldes at mange eldre systemer lagrer tid som et 32-bits heltall med antall sekunder siden 1. januar 1970. Når grensen nås i 2038, kan dato- og tidsberegninger feile på uforutsigbare måter.
For moderne PC-er, mobiler og servere er dette stort sett løst.
Utfordringen ligger et helt annet sted.
Kritisk infrastruktur lever lenge
Gjennom arbeid med sikkerhet og teknologi i miljøer knyttet til kritisk infrastruktur har jeg flere ganger blitt minnet på hvor lenge teknologi faktisk lever.
Vi tenker gjerne på IT-utstyr som noe som byttes ut hvert tredje eller femte år.
Det gjelder sjelden for operative systemer.
Kontrollsystemer, industrinettverk, sensorer, automasjon, overvåkingssystemer og spesialutstyr blir ofte stående i drift i tiår.
Når et system gjør jobben sin, er det sjelden noen forretningsmessig gevinst i å skifte det ut.
Resultatet er at samfunnet vårt fremdeles er avhengig av teknologi utviklet i en tid da 2038 virket ufattelig langt unna.
Det usynlige problemet
Det som bekymrer meg mest er ikke moderne datasentre eller skytjenester.
Det er systemene som aldri havner på forsiden.
Systemene som styrer vannforsyning.
Systemene som overvåker energianlegg.
Systemene som håndterer byggautomasjon.
Systemene som kontrollerer industrielle prosesser.
Mange av disse løsningene er spesialbygde, vanskelig å oppgradere og ofte tett integrert med fysiske prosesser.
Å bytte dem ut er langt mer komplisert enn å oppgradere en server eller installere en ny versjon av Windows.
En sikkerhetsutfordring
2038-problemet omtales ofte som et rent teknisk vedlikeholdsproblem.
Jeg mener det også bør sees i et sikkerhetsperspektiv.
Forskere har allerede vist at enkelte tidsrelaterte svakheter kan utnyttes ved å manipulere tidskilder eller påvirke hvordan systemer oppfatter dato og klokkeslett.
I en tid hvor kritisk infrastruktur er et stadig viktigere mål for både cyberkriminelle og statlige aktører, er det grunn til å være oppmerksom på alle former for teknologisk gjeld som kan skape nye angrepsflater.
Lærdommen fra Y2K
Mange vil hevde at dette er en ny versjon av Y2K.
Det er både riktig og feil.
Y2K ble aldri den katastrofen mange fryktet.
Men det skyldtes ikke at problemet var oppskrytt.
Det skyldtes at enorm innsats ble lagt ned for å identifisere og løse utfordringene i forkant.
Kanskje er det nettopp dette som er lærdommen også denne gangen.
Den glemte datoen
Jeg tror ikke 19. januar 2038 vil føre til global digital kollaps.
Men jeg tror risikoen for lokale feil, driftsforstyrrelser og kostbare moderniseringsprosjekter er større enn mange er klar over.
Samtidig er jeg fascinert over hvor lite oppmerksomhet temaet får.
Mens KI og kvantedatamaskiner diskuteres på nesten hver eneste konferanse, hører vi sjelden om en utfordring vi både kjenner årsaken til, konsekvensene av og datoen for.
Kanskje er den største teknologiske risikoen ikke den vi frykter mest.
Kanskje er det den vi har visst om i flere tiår, men gradvis har glemt.