Dugnad for minimumsregulering

I lang tid var Telenor alene om å advare mot for inngripende regulering. Nkom må ta alle nødvendige ressurser i bruk i forbindelse med ny markedsanalyse som skal ligge til grunn for nye reguleringsvedtak. Samtidig er opsjonen om mer selvregulering lansert. Den bør vurderes seriøst, men ikke overselges.

Debatten går langs nokså forutsigbare linjer. Enkelte aktører argumenterer som om fibermarkedet i Norge ikke har vært regulert, og argumenterer tungt for at det er viktig med forutsigbarhet for de store investeringene de har gjort og skal gjøre. Det vises også til at kundene er svært fornøyde. Andre beskriver at fiberaksessene er å anse som naturlige monopoler, at overbygging er sløsing med samfunnets ressurser, og at hvis kundene kan velge tilbyder vil det gi oss bedre og rimelige tjenester. Dette krever, ifølge disse aktørene, mer omfattende regulering enn dagens tilgang til kun Telenors infrastruktur.

Forbrukerrådet, hvis oppgave er å verne om kundenes interesser, anbefaler at reguleringen sikrer tjenestebasert fiberkonkurranse hos alle de store fiberaktørene og mener det er mye å lære av reguleringen av kobbermarkedet, herunder et strengt prisregime for tilgang.

Plutselig var det glemt at det fortsatt er viktig også for kunden at fiber bygges. Så langt i debatten har Telenor sett to virkelig reflekterte innlegg – de er gitt av Øvre Eiker Energi og av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Hvordan kan bransjen bidra til at Nkom velger minimumsregulering?

Sakens kjerne er at aktørene har to valg. Enten å sitte på hver sin tue med gamle og velbrukte argumenter og late som verden ikke forandrer seg, inntil en ny fiberregulering treffer en. Eller å innse at tiden er moden for å vurdere en litt justert forretningsmodell som hensyntar kundenes ønske om valgfrihet og myndighetens ønske om bærekraftig konkurranse.

Hvis selskapene gjør dette frivillig og har fokus på reell likebehandling av eksterne og interne markedssegmenter, vil ikke det å tilrettelegge for grossisttilgang være noe aktørene eller eierne behøver å bekymre seg for. Ideen om slik selvregulering synes endog å ha støtte fra Nkom-direktøren. Vi noterer at Globalconnect fremsnakker dansk modell, der ekom-myndigheten først pekte på de lokale fiberselskapene som vil bli regulert, og deretter ga mulighet for frivillige tilbud innen en seks måneders frist.

Telenor har allerede gitt åpen tilgang til sitt fibernett som følge av dagens regulering, og vi er sammen med Nkom i ferd med å se på en ny modell for oppfølging av ikke-diskriminering. Hovedgrepet er en risikokontrollmatrise som underlegges 3. parts revisjon.

Vi håper det både kan gi trygghet for at forpliktelsen kontinuerlig etterleves, og at det vil gi enda bedre insentiver til kontinuerlig fokus og forbedring (selvregulering). Forhåpentligvis er dette et nytt verktøy som vil kunne gjenbrukes av alle fiberaktørene i bransjen, inkludert Globalconnect/Homenet. Tilbud om grossisttilgang og et aktivt forhold til ikke-diskriminering vil legge til rette for en mindre inngripende regulering fra Nkom på andre områder i de nye reguleringsvedtakene, som uansett må følge metodikken i det felles-europeiske rammeverket for å dokumentere reguleringsbehov og prinsippet om ikke å regulere mer enn nødvendig.

Hvordan kan Nkom sikre legitimitet til sin regulering?

Er fiber og trådløst bredbånd jevnbyrdige produkter? Det er selve kjernespørsmålet i markedsanalysen Nkom skal i gang med, og i den pågående debatten; svaret har store implikasjoner for et eventuelt reguleringsbehov. Heldigvis finnes det en fasit. Den er det forbrukeren som sitter med.

Konklusjonene i Nkoms nye markedsanalyse vil ha store konsekvenser, uansett utfall. Nye vedtak må vi regne med å leve lenge med. Derfor er det uhyre viktig at den faglige kokeboka for SMP-analysen (sterk markedsstilling) følges til punkt og prikke; denne retten kan ikke lages på slump, det er ikke rom for improvisering og egen inspirasjon. Jeg tror jeg har hele bransjen i ryggen når jeg appellerer til Nkom om å ta i bruk alle nødvendige ressurser, inkludert gode krefter i eksterne konkurransefaglige ekspertmiljøer, for å lande en markedsanalyse som har den nødvendige tillit og autoritet. Bare slik kan Nkom få bred aksept for kartet de legger til grunn for veien videre.