debatt

Etatene er blinde for hverandre

Det bevilges milliarder til digitalisering, men etatene er fortsatt blinde for hverandre.

mannlig lege og kvinnelig pasient
For innbyggerne henger livet sammen. I offentlig sektor er det delt inn i separate systemer, skriver Kjartan Almenning og Kjetil Manheim.

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Se for deg en eldre innbygger som samtidig er pensjonist, pasient, leietaker, mottaker av hjemmetjenester og under vergemål. For innbyggeren henger livet naturlig sammen. I offentlig sektor behandles derimot hver rolle i separate systemer.

NAV digitaliserer NAV, helsevesenet helse, Skatteetaten skatt, og kommunene sine egne tjenester. Resultatet er et kostbart paradoks: Vi har svært digitaliserte etater, men en dypt fragmentert offentlig sektor.  

Problemet i norsk offentlig sektor er ikke først og fremst for lite penger på IT. Det er at vi digitaliserer innenfor dagens organisasjoner, ansvarsområder og budsjetter, mens innbyggere og saksbehandlere blir manuelle postbud mellom systemene. Skal vi hente ut de store gevinstene, må vi endre hvordan vi styrer og finansierer digitalisering på tvers.

mann med briller
Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør i Abelia

Prisen betales hver dag i form av bortkastet arbeidstid og dårlige opplevelser. Når etatene ikke kan dele opplysninger maskinelt, tvinges innbyggere og ansatte inn i en runddans av brev, PDF-vedlegg, telefoner og dobbeltregistreringer. Personvern og taushetsplikt får ofte skylden. Men manglende teknisk tilrettelegging, uklare ansvarsforhold og svakt samarbeid står også i veien.

Personvernet kan dessuten bli bedre ivaretatt når etater får tilgang til akkurat de opplysningene de trenger, fremfor at hele dokumenter sendes frem og tilbake. Kunstig intelligens gjør problemet enda mer akutt. Selv den beste KI-løsningen kommer til kort når nødvendige opplysninger er låst inne i ulike systemer.

Gevinst et annet sted

mann med dress
Kjetil Manheim er CIO/CMO i Nova Consulting Group.

Svaret på hvorfor dette ikke løses, ligger blant annet i hvordan staten styrer pengene. Dagens budsjetter følger vertikale linjer fra departement til etat og videre til det enkelte fagsystem. Tenk om kommunene må bruke 10 millioner kroner på å klargjøre data som gjør at NAV kan spare 250 millioner. Da har kommunene liten motivasjon til å investere. For samfunnet er regnestykket svært lønnsomt, men for kommunedirektøren er det et rent tapsprosjekt.

Ingen konsernleder ville akseptert en styringsmodell der ett datterselskap straffes økonomisk for å gjøre hele konsernet mer lønnsomt. Likevel er det ofte slik offentlig sektor fungerer.

Politikerne må derfor endre investeringslogikken. Staten må ta ansvar for finansiering, felles standarder og digital infrastruktur for trygg informasjonsdeling. Det handler ikke om å bygge én gigantisk offentlig IT-løsning, men om en felles digital grunnmur med åpne standarder og sikre løsninger for tilgang til og deling av data. Da kan offentlige og private aktører utvikle og tilby løsninger på dette grunnlaget. Opplysningene skal fortsatt ligge hos virksomhetene som forvalter dem, men kan være tilgjengelige gjennom sikre løsninger når andre har lovlig og tjenstlig behov for dem.

Tusenvis av årsverk

Det handler om å gå fra å sende hele dokumenter til å dele verifiserte enkeltopplysninger. Når namsmyndigheten har lovhjemmel til å sjekke nødvendige boutgifter, skal ikke innbyggeren måtte lete frem gamle fakturaer. Et sikkert system kan kontrollere hvem som spør, hva saken gjelder og om hjemmelen er på plass, før systemet leverer kun den nødvendige opplysningen, for eksempel dokumenterte månedlige boutgifter. Ikke hele vedtaket eller andre personopplysninger. Innbyggeren bør kunne se hvem som har hentet opplysninger og hvorfor. Der deling krever samtykke, kan innbyggeren selv godkjenne dette digitalt.

Behandler vi denne felles digitale grunnmuren som samfunnskritisk infrastruktur på linje med veier og strømnett, kan det bli offentlig sektors viktigste produktivitetsprogram. Et slikt nasjonalt løft kan gi milliarder av kroner i årlig samfunnsøkonomisk verdi og frigjøre tusenvis av årsverk.

Målet er ikke budsjettkutt, men å frigjøre fagfolk fra manuell papirflytting til bedre tjenester og tettere oppfølging. Samtidig får teknologibedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, og offentlig sektor kan ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 øker regjeringen igjen investeringene i digitalisering, men fortsatt går for mye til tiltak innenfor den enkelte sektor. Før politikerne bevilger penger til enda en app eller et nytt etatsspesifikt system, bør de kreve svar på ett spørsmål: Gjør denne investeringen bare én virksomhet mer effektiv, eller bidrar den til at offentlig sektor samlet kan løse oppgavene bedre?

 

Powered by Labrador CMS