IT-bransjen bruker mest KI og krymper mest

Norske virksomheter har endret hva de bruker kunstig intelligens til. Fra 2023 til 2026 har andelen som bruker KI til virksomhetsstyring og administrative prosesser  økt fra 19 til 38 prosent, den største endringen av alle bruksområder Statistisk sentralbyrå (SSB) måler. Markedsføring og salg har økt fra 18 til 29 prosent i samme periode. Samtidig har andelen falt innen regnskapsføring (43 til 36 prosent), IKT-sikkerhet (28 til 21 prosent) samt forskning og utvikling (22 til 16 prosent).

Slik jeg leser disse tallene, viser de et tydelig mønster: KI brukes mindre til å automatisere avgrensede oppgaver og mer til å ta beslutninger på vegne av selskapet.

For IT-ledere er dette mer enn en teknisk detalj. Et system som automatiserer et regnskapsbilag, krever ett sikkerhetsnett. En løsning som er med på å prioritere budsjetter eller anbefale organisasjonsendringer, krever et annet. Ansvar og etterprøvbarhet blir vanskeligere å plassere når beslutningsgrunnlaget delvis kommer fra en modell. Det jeg bekymrer meg mest for, er de ansatte som må leve med beslutninger de ikke lenger fullt ut kan spore.

Små, men høyt oppe

Bransjen Informasjon og kommunikasjon (kodene 58-63) har desidert høyest KI-bruk i Norge: mellom 87 og 95 prosent av selskapene benytter det, avhengig av størrelse. Ingen næring ligger i nærheten av dette, ifølge SSBs statistikk for 2026.

Dette er ikke en bransje dominert av noen få store aktører. Av over 30.000 bedrifter i denne kategorien har under 1000 mellom 10 og 19 ansatte, og enda færre er større. Størstedelen er små. Likevel ligger bruken høyt i alle størrelsesgrupper, fra 87 prosent blant de minste til 94 prosent blant de største. Etter min mening tyder dette på at det ikke bare er et fåtall store som drar snittet opp.

Samme bransje er også den eneste, ifølge SSBs tall, hvor sysselsettingen falt fra året før: minus 0,5%, mot vekst i de fleste andre bransjer. Lønnskostnadene økte likevel med 4,3 prosent. Jeg synes det er påfallende at de som blir igjen, ser ut til å tjene mer, ikke mindre.

Jeg vet ikke om det høye bruksnivået er årsaken til fallet i sysselsetting. Det kan være «outsourcing», konjunktur i IT-sektoren eller forhold jeg ikke har oversikt over. Men jeg har lett etter en annen næring med samme kombinasjonen, høyest bruksanadel og eneste fall i sysselsetting samme år, og jeg har ikke funnet noen.

Norske selskaper i alle bransjer vrir nå KI-bruken sin fra kontorrutiner til beslutningsstøtte. Hvis bransjen som er lengst fremme i denne overgangen samtidig krymper, bør resten av arbeidslivet spørre seg hva som venter når de selv når samme modenhetsnivå.

Betydelige gevinster

Jeg foreslår ikke å bremse denne utviklingen. Den gir trolig betydelige gevinster for dem som lykkes med den. Men jeg mener selskaper som innfører KI i styring, bør måle og rapportere hvordan dette faktisk påvirker bemanningsbehovet over tid, i stedet for å anta at automatisering av rutineoppgaver og automatisering av avgjørelser rammer folk på samme måte.

Konkret betyr det å måle bemanningstall før og etter at KI tas i bruk i styringsprosesser, ikke bare produktivitetsgevinstene. Her tror jeg bransjeorganisasjoner og tillitsvalgte sammen kan utvikle en felles målemetode, fremfor at hver virksomhet finner opp sin egen. Uten et slikt skille mellom hvorfor noe forsvinner, fordi det er overflødig eller av andre grunner, vet vi ikke hva vi faktisk måler når neste års data fra SSB foreligger.

Digital suverenitet – ikke for mobil?