debatt

KI-søket finner kommunens meldinger, men ikke lokalavisens

Jeg sjekket 24 lokal- og regionaviser. 22 sier nei til søkeroboten bak Chat GPT. Mens kommunenes nettsider nesten alltid er åpne.

Mann med turban, skjegg og briller.
Jasvinder Sadana foreslår en felles henteordning for ferske nyheter for KI-aktørene.

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Nylig leste jeg robot.txt hos 24 lokal- og regionaviser, fra iFinmark til Fredriksstad Blad. Filen forteller roboter hva de får hente. 22 av dem ber OAI-«SearchBot», som finner kilder til Chat GPTs søk, holde unna. 17 sperrer for alle de tolv KI-robotene jeg testet. Av 21 kommunesider jeg fikk lest, slipper 20 inn den samme roboten.

Open AI skriver selv at nettsteder som utestenger denne roboten, ikke vises i søkesvarene, annet enn som lenker. Spør du hva bystyret vedtok i går, kan svaret bygge på sakspapirer og pressemeldinger, men ikke på journalisten som satt i salen og stilte oppfølgingsspørsmålet. Jeg lurer på hvor mange brukere som merker forskjellen.

Bruken vokser. Reuters Institutes rapport for 2026 (publisert 29.10.26) viser at andelen som ukentlig brukte kunstig intelligens (KI) til å finne informasjon (basert på seks land), steg fra 11 til 38 prosent på to år. 8 prosent i ni land brukte KI til nyheter siste uke (et klart mindre tall), men 20 prosent hadde sett KI-lagde nyhetssammendrag i punktform. Statistisk sentralbyrå (SSB) fant at 69 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år hadde brukt KI de siste tre månedene (publisert 25.09.26).

Arkivet er betalt

For gamle publikasjoner finnes en løsning. Nasjonalbiblioteket betaler 45 millioner kroner i året for å trene norske språkmodeller på avistekst eldre enn ett år. En modell trent på fjorårets årganger vet likevel ikke hva bystyret gjorde i går. Det ferske må hentes ved søk når spørsmålet stilles, og der er døren stengt.

Jeg forstår redaksjonene. Å slippe inn roboter uten avtale, er å gi bort det dyreste de lager. Bare BT og Aftenbladet lar søkerobotoen komme inn. Store konsern har trolig en forhandlingsmakt de små mangler.

Ærlig talt beskytter sperren mindre enn den ser ut til. Filen er en anmodning, ikke en lås, og Open AI skriver at reglene kanskje ikke gjelder når tjenesten henter en side på oppdrag fra en bruker. Effekten på trafikken er uklar: Reuters fant at flest KI-brukere oppga uendret bruk av nyhetsnettsteder, men at flere gikk ned enn opp.

Slik jeg ser det som IT-arkitekt, ligger løsningen i søkeloggen. Når en KI-tjeneste henter en artikkel for å svare, vet systemet hvilken artikkel det var. Loggen kan bli en kildekvittering for leseren, med lenke, mediets navn og dato, samt et oppgjørsgrunnlag for avisen.

Kvitteringen er fakturaen

Jeg foreslår en felles henteavtale for ferske nyheter, etter mønster av arkivavtalen. Mediene åpner for søkeroboter, og KI-selskapene viser kvittering. Den sterkeste innvendingen er at betaling per hentet sak lokker dem til å hente færre kilder. Jeg mener derfor at de bør betale et fast, forhandlet beløp, mens kvitteringene bare styrer hvordan pengene fordeles.

Det krever at konkurrenter setter seg ved samme bord: mediehusene, leverandørene og Nasjonalbiblioteket. Små lokalaviser vinner mest, fordi de ikke kan forhandle alene. Leverandørene taper, siden de får en kostnad de slipper i dag.

Prøv i ett fylke

Jeg vet ikke om KI-selskapene vil betale eller om avisene får nok igjen. Utvalget mitt er heller ikke representativt: 24 aviser, sjekket én gang. Derfor bør ordningen prøves i ett fylke først, med åpne tall for henting, kvitteringer og utbetaling.

Vi kan bruke ett år på å gjøre det skikkelig. Blir lokalavisene usynlige i svarene, ser vi kommunen bare gjennom kommunens egne ord.

 

Powered by Labrador CMS