Kle på deg skjermen

Først et ørlite tilbakeblikk. Rundt 1996, like etter at de første nettavisene i Norge bakset seg noe anstrengt på lufta, ringte en journalist i en av papiravisene for å lage en sak på debatten om det papirløse samfunn. På den tida var det en del debatt om framtida til papiravisene etter at nyhetslesingen på nett økte eksplosivt. Hvorfor skulle noen ville lese nyheter minst en dag seinere på papir når de kunne leses på nett? En absurd tanke for mange, men som vanlig gikk utviklingen saktere enn vi trodde.

Papiravisens lenge spådde død Jeg fikk spørsmål fra den kvinnelige journalisten om jeg trodde papiravisen nå ville være truet av utryddelse. Svaret mitt den gang var at den dagen jeg kan sitte på bussen og lese avisen på en skjem som er omtrent så stor som et A4-ark og kan brette den sammen og putte den i lomma etterpå, ja da vil papiravisen forsvinne. Neppe før.

Innrømmer glatt at jeg er litt stolt over den spådommen i dag. For den inneholder – sett i ettertidens klarere lys – forutsetning om både et allestedsnærværende mobilt datanett, en skjermteknologi som vi så smått begynner å ane konturene av – og noe bedre brukervennlighet enn mye av dagens nettsteder kan oppvise.