Annonse
debatt
Ledere trenger ærlige svar om bruk av KI
Ledere må vite hva KI bidrar med og hvordan resultatene kontrolleres. Det krever at ansatte kan beskrive tillatt bruk åpent, og at virksomheten setter av tid til kontrollen.
En leder som skal ta en beslutning på grunnlag av en analyse, trenger å vite hvordan tallene er beregnet og hva som er kontrollert. En generell opplysning om at KI er brukt, gir få svar. Det vesentlige er hvilke deler av arbeidet verktøyet gjorde, og hvordan resultatet ble etterprøvd.
I Digi 14. august etterlyste Trygve Halvorsen i Accenture tydelig eierskap og styring av virksomheters KI-bruk. Skal ledelsen lykkes med det, må ansatte kunne gi en ærlig beskrivelse av arbeidet uten at opplysninger om tillatt hjelp automatisk svekker tilliten til dem.
Jeg leder et forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og KI. Etter mitt syn hører denne åpenheten til virksomhetens kvalitetskontroll. Det er vanskelig å følge opp bruken av et verktøy hvis folk helst unngår å fortelle om den.
Åpenhet kan ha en sosial kostnad
I en studie publisert i PNAS i 2025 gjennomførte Jessica Reif, Richard Larrick og Jack Soll fire forhåndsregistrerte eksperimenter med til sammen 4439 deltakere. Personer som brukte KI i arbeidet, både forventet og fikk mer negative vurderinger av sin kompetanse og motivasjon.
Dette var eksperimenter om sosiale vurderinger, ikke en kartlegging av norske arbeidsplasser. Funnet gir likevel ledere en grunn til å undersøke om ansatte frykter at åpenhet vil svekke omdømmet deres.
Det betyr ikke at enhver bruk skal godtas. Å dele fortrolige data i en ikke-godkjent tjeneste kan være et alvorlig avvik. En ansatt som leverer en analyse uten å kontrollere tallene, må kunne holdes ansvarlig for det. Men å opplyse om tillatt hjelp bør ikke i seg selv telle negativt. Da blir det vanskeligere å få frem forskjellen mellom forsvarlig og uforsvarlig bruk.
En avkryssing for «KI brukt» forteller lite om risikoen. En utvikler kan ha fått forslag til testtilfeller som hun selv vurderte og supplerte. En prosjektleder kan ha brukt et godkjent verktøy til å rydde i egne notater. En tredje kan ha lagt en automatisk analyse til grunn for en beslutning uten å kontrollere den. Det er arbeidsmåten og konsekvensene som må undersøkes.
Annonse
En nyttig opplysning kan være: «KI foreslo testtilfeller. Jeg vurderte hvilke krav de dekket, la til manglende tilfeller og kjørte testene.» Da kan en kollega etterprøve arbeidet. «Jeg brukte KI på en ansvarlig måte» gir langt mindre å gå videre med.
En slik beskrivelse beviser selvfølgelig ikke at alt er riktig. Den gir et utgangspunkt for kontroll. Ansvarlig bruk krever fortsatt fagfolk som kan vurdere kode, undersøke kilder eller oppdage at en beregning bygger på feil forutsetninger.
Gjør reglene brukbare
Virksomheter kan begynne med tre nivåer. Innenfor godkjente verktøy og avtalte datagrenser kan vanlig stavekontroll og formatering omfattes av generelle regler, uten at hver handling rapporteres. Når KI bidrar vesentlig til kode, analyse eller et beslutningsgrunnlag, bør leveransen følges av en kort beskrivelse av bidraget og kontrollen. Bruk som involverer fortrolige opplysninger eller påvirker beslutninger om mennesker, bør kreve særskilt vurdering og godkjenning på forhånd, eller være forbudt.
Dette forutsetter at ledelsen gjør godkjente alternativer tilgjengelige og forklarer grensene med eksempler fra arbeidet. Ansatte trenger også et sted å spørre når de er usikre. Ingen skal måtte gjette på om en tjeneste er egnet for opplysningene de arbeider med.
Ledelsen må også sette av tid til kontrollen den krever. En kortere frist bør ikke baseres på hvor raskt KI lager et utkast alene. Gjennomgang av kode eller kontroll av beregninger er en del av arbeidet og må inngå i planleggingen.
Annonse
Oppfølgingen bør handle om hvorvidt reglene er fulgt og resultatet holder. Hvis en leder selv beskriver hva KI bidro med, hvilke feil som ble oppdaget og hvordan de ble rettet, viser det hva virksomheten forventer av andre. Det gjør åpenhet til en del av faglig arbeid.
Det bør også være mulig å melde fra raskt når noe har gått galt. Det fritar ingen for ansvar, men virksomheten trenger informasjonen for å begrense skaden og forbedre rutinene. En praksis der ansatte først og fremst frykter å tape ansikt, kan forsinke den informasjonen.
Ledere bør derfor stille seg et konkret spørsmål før de sender ut neste erklæring om ansvarlig KI: Hva skjer hos oss når noen forteller ærlig hvordan de brukte verktøyet? Svaret sier noe om hvor mye vi kan stole på oversikten vår.
