Made in China

Vi skal ikke så altfor mange år tilbake før for eksempel Samsung og LG ble sett på som ”billigmerker” i Europa. I dag er det imidlertid få forbrukere som forbinder disse sørkoreanske selskapene med dårligere kvalitet. Den generelle oppfatningen av disse merkevarene heller snarere mot det stikk motsatte.

I disse dager forsøker Huawei og ZTE å gjøre akkurat det samme, noe som var svært tydelig under årets Mobile World Congress i Barcelona. Begge to var ute etter å vise seg frem som seriøse aktører med gode produkter – klare til å utfordre markedslederne Samsung, Nokia, Apple, HTC og LG.

Spørsmålet er om det blir vanskeligere å endre oppfatningen av en ”kinamobil” fra noe negativt til noe positivt. Kan Made in China-stempelet forgylles av de kinesiske mobilprodusentene?

Huffameg? Til nå har kinaprodusentene som har satset i Norge vunnet flest poeng på grunn av lav pris. Det startet for alvor med Huawei U8800, en toppmodell som på innsiden var nesten like kraftig som de beste Android-mobilene som var i salg på den tiden, bare til halv pris.

God pris og høye spesifikasjoner førte til terningkast 6 hos Amobil/VG Nett, noe komikerne Johan Golden og Atle Antonsen tok opp i radioprogrammet Kommisjonen. De var overrasket over at en kinamobil kunne gjøre det så godt i test, men brukte likevel mest tid på å harselere med det ukjente navnet: Hu-a-we-i. På omgang ble merkenavnet Huawei vrøvlet ut i eteren med gutturale brekningslyder – et første møte med Huawei for mange potensielle norske kjøpere. All PR er kanskje god PR, men jeg har også registrert at Huawei fort blir til ”Huffameg” på folkemunne – noe som neppe er ment som en kompliment.

Nå, et år senere, virker det som om den første skepsisen har lagt seg blant mobilkjennerne. Huawei lanserte nemlig teknomonsteret Ascend D quad (bildet nedenfor) på MWC, en mobil som vil konkurrere blant de ypperste når den kommer i salg. Nordmenn flest aner ikke hva Huawei er.

Enten billig eller best Det norske smartmobilmarkedet er langt på vei todelt, mye på grunn av dagens subsidieringsordninger. Den gjengse forbruker kjøper enten en billigmobil uten binding eller plukker fra øverste hylle med et abonnement som har høy fast månedspris ut bindingstiden. Valget står gjerne mellom billigmobiler og toppmobiler, noe som gjør at mellomklassemobilene ofte bortprioriteres.

Dette er tilsynelatende litt unikt for Norge. For Huawei og ZTE slår det heldig ut for deres rimeligste modeller som gir kunden ”mye for pengene”, men svært uheldig ut for toppmodellene. Derfor er det spesielt viktig å endre oppfatningen på det norske markedet for disse to aktørene, slik at de også tjener gode penger på de mest innbringende modellene.

Huawei i tet Foreløpig har Huawei et lite forsprang på ZTE i Norge. De har hatt en klok strategi på å skynde seg langsomt inn på det norske markedet på flere fronter – både med infrastruktur, mobilbredbåndsmodemer og flere mobiltelefoner. ZTE har gjort mye av det samme, men jeg synes ikke de har klart å synliggjøre sin merkevare på samme måte som Huawei når de har lansert nye produkter eller annonsert samarbeid med norske mobiloperatører.

Derfor vil jeg påstå at Huawei er i en mye bedre posisjon akkurat nå med tanke på innpass i det gode selskap blant de øvrige mobilprodusentene som opererer i Norge. Det skal sies at Huawei har tre ganger så mange ansatte som ZTE globalt, noe som helt klart gir en pekepinn på styrkeforholdet mellom de to også her til lands.

Snuoperasjonen Taiwanske HTC ble lenge ansett å være en produsent av bedriftsmobiler, først som ODM-produsent og senere under eget merkenavn. Med smarttelefonenes inntog ble imidlertid skillet mellom privat- og jobbmobil blitt visket ut, og da trengte HTC en toppmodell som satte dem på kartet. Etter lanseringen av HTC Desire sommeren 2010 fikk produsenten et kraftig oppsving i Norge, og det er akkurat noe slikt Huawei og ZTE trenger for å få forbrukernes respekt.

Kanskje kan nevnte Ascend D quad gjøre jobben for Huawei. Kanskje vil toppmodellen ZTE Era, som også ble lansert på mobilmessen i Barcelona, gjøre sitt for at ZTE kvitter seg med billigstempelet.

Jeg tror imidlertid heller at de kinesiske mobilprodusentene bør gjøre som Motorola: utmerke seg med en nisjetelefon. Motorola lanserte den robuste Android-mobilen Defy i fjor sommer, og etterpå har jeg knapt hørt noen si et nedsettende ord om Motorola – et selskap som har fått veldig mye tyn de siste årene.

En skikkelig kvinnemobil Det er særlig ett segment som undervurderes kraftig av dagens mobilprodusenter, og det er mobiler i toppklassen som er spesielt beregnet på kvinner. Joda, vi har LGs Prada-mobil og HTC Rhyme i spenstige farger, men det er omtrent alt som står på menyen – foruten Apple Iphone. Toppmodellene som kjører Android eller Windows Phone har ofte større skjerm som er best i bruk med store mannehender. Dessuten sier mange kvinner at en svart eller grå mobil kan bli litt kjedelig.

Dersom for eksempel Huawei hadde produsert en mobil som var like kraftig på innsiden som Ascend D quad, bare med 3,5-tommers skjerm, lilla lakk og gjerne en liten Swarovski-detalj i designen, ville den truffet en målgruppe som skriker etter et bedre tilbud.

Med unntak av LGs Prada-serie og HTC Rhyme (bildet nedenfor), har de fleste mobilene som har blitt markedsført spesifikt mot kvinner de siste fem årene vært glorete fjortismobiler. I et så modent marked som det norske er jeg overbevist om at en kvinnemobil i toppklassen ville blitt en megasuksess. Dette er ett eksempel på et segment der Huawei eller ZTE kunne gjort seg bemerket.

Supermakten Kina Vi hører stadig mer om Kina og kinesisk produksjon, kultur, samfunn, levesett, politikk og så videre. Landet med flest innbyggere i verden er i ferd med å innta rollen som USA har hatt siden etterkrigstiden. Det har vært varslet lenge, men det er først nå at vi i Vesten kjenner det på kroppen.

Med Kina som udiskutabel supermakt tror jeg ikke den oppvoksende generasjon vil forbinde ”Made in China” med noe negativt. Det betyr at kinesiske produsenter som Huawei og ZTE, og kanskje også Meizu, vil få mye drahjelp fra omstendighetene i årene som kommer.

Likevel er det begrenset hvor mange mobilprodusenter vi har plass til i norske butikker, og dersom Huawei og ZTE skal lykkes vil det trolig bety slutten for noen andre. Det er for tidlig å spå hvem som kommer seirende ut, men at kinaprodusentene vil satse for fullt, er det ingen tvil om.

Slik det er nå er likevel Huawei den produsenten som viser størst muskler i Norge. Kanskje vil de få sitt store gjennombrudd her til lands allerede i 2012.