Norge møter kunstig generell intelligens som passiv kunde

Jeg har arbeidet med kunstig intelligens i over 30 år. Nye modellgenerasjoner kommer ofte, ledsaget av store ord og nøye utvalgte tester. Likevel ble jeg overrasket over GPT-6 Astra og Claude Fable 5.1, som nylig ble lansert.

Begge kan arbeide direkte på en datamaskin. De navigerer på nettet, åpner programmer, leser dokumenter, analyserer regneark, skriver kode og kontrollerer resultater. Brukeren beskriver hva som skal leveres. Modellen planlegger og gjennomfører arbeidet gjennom en serie handlinger.

Dette bringer kunstig generell intelligens, KGI, inn i den praktiske økonomien.

KGI beskrives ofte gjennom menneskelige egenskaper som forståelse, bevissthet og kreativitet. Økonomien stiller et mer konkret krav: Kan maskinen utføre arbeid som noen er villig til å betale et menneske for å gjøre? Stadig flere slike oppgaver får nå svaret ja.

Grensen flyttes

Forskningsorganisasjonen METR måler utviklingen gjennom lengden på oppgavene modellene kan fullføre selvstendig. Lengden angis etter hvor lang tid en fagperson trenger for å gjøre det samme arbeidet. Modellens utholdenhet på slike oppgaver har doblet seg omtrent hver syvende måned gjennom seks år.

Denne doblingstakten flytter grensen raskt. En halvtime blir til én time, to timer, fire timer og en hel arbeidsdag. Deretter følger oppgaver som krever flere dager med planlegging, utførelse, kontroll og korrigering. Hver dobling åpner en ny del av arbeidslivet for automatisering.

KGI får dermed ingen entydig fødselsdato. Den vokser frem gjennom arbeidsoppgaver som modellene overtar, én etter én.

Utviklingen drives av en uvanlig sterk økonomisk mekanisme. En modell som behersker kunnskapsarbeid, kan selges til virksomheter i hele verden. Den kan kopieres uten nye utdanningsløp, brukes døgnet rundt og oppgraderes sentralt. Hver forbedring kan distribueres til millioner av brukere samme dag.

Kappløpet

KGI kan derfor bli den mest verdifulle teknologien som noen gang er bygget. Det forklarer kappløpet mellom Open AI, Anthropic, Google, Meta og de kinesiske teknologiselskapene. Investeringene kjøper tilgang til fremtidig produksjonskapasitet.

Modellen som blir integrert i virksomhetenes daglige arbeid, får tilgang til dokumentene, dataene, systemene og arbeidsflyten. Over tid blir den en del av måten virksomheten tenker, beslutter og produserer på. Leverandøren får en sentral plass i verdiskapingen og en stadig sterkere posisjon overfor kunden.

Den industrielle revolusjonen gjorde energi og mekanisk kraft tilgjengelig gjennom maskiner. KGI gjør analyse, problemløsning og gjennomføring tilgjengelig gjennom digitale tjenester. Landene og selskapene som kontrollerer denne infrastrukturen, får en tilsvarende strategisk posisjon.

Hva skal vi eie?

Norge møter utviklingen som kjøper. Vi har energi, kapital, offentlige data, høy tillit og en høyt utdannet befolkning. De sentrale modellene, skytjenestene og databrikkene kontrolleres andre steder. Hver ny integrasjon skaper verdi. Den skaper også bindinger. Arbeidsflyten tilpasses modellen. Kunnskap om prosessene flyttes inn i systemet. Kostnaden ved å bytte leverandør vokser. Til slutt kan virksomheten være avhengig av en produksjonskapasitet den verken forstår, kontrollerer eller kan erstatte.

KGI vil løfte produktiviteten og gi oss tjenester vi mangler mennesker til å levere. Fordelingen av gevinsten avgjøres av hvem som eier infrastrukturen, setter vilkårene og kontrollerer tilgangen.

GPT-6 Astra og Claude Fable 5.1 viser hvor raskt modellene lærer å gjennomføre arbeidet vårt. KGI kommer gjennom programmene, dokumentene og systemene vi allerede bruker. Norge må bestemme hvilken del av denne kapasiteten vi skal eie, før avhengigheten blir vanskelig å reversere.