Norge trenger teknologiråd – også om datasentre

Stein Jacob Frisch er partner i PR-byrået Frisch AS og har etter eget utsagn vært tett på datasenterbransjen i åtte år. I et innlegg på Digi melder han friskt at Teknologirådet bør legges ned fordi han ikke liker vår analyse om datasentre og samfunnsnytte.

Hovedargumentet er at vi burde ha ventet to uker på SSBs oppdaterte tall for verdiskaping fra datasentre. At dette tallet «fjerner hele grunnlaget for Teknologirådets hovedkonklusjon» er feil. Det virker som om Frisch ikke har lest rapporten han kritiserer.

Rapporten Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte er et kunnskapsgrunnlag utarbeidet sammen med en bredt sammensatt ekspertgruppe. Et viktig budskap er at Norge mangler verktøy for å styre utviklingen mot målene regjeringen selv har satt for datasentre i Norge. Tilgang til strømnettet fordeles nemlig etter hvor modent et prosjekt er, og datasentre vinner frem fordi eierne har kapital og anleggene kan bygges raskt. Resultatet er at datasentre dominerer når knappe strømressurser skal fordeles, med over 50 prosent av reservert kapasitet hos Statnett frem mot 2035.

Det trengs derfor kriterier for samfunnsnytte når prioriteringen skal gjøres. Allerede i mars ba et flertall på Stortinget regjeringen vurdere samfunnsnytten av datasenteretableringer. I rapporten vurderer vår ekspertgruppe fire typer samfunnsnytte: Lokal og nasjonal verdiskaping, bidrag til energisystemet i form av overskuddsvarme og reservekraft, bruk av areal og vann, samt strategisk kapasitet og digital suverenitet for Norge.

Forspranget har krympet

Frisch er mest opptatt av verdiskaping og spesielt SSBs beregning av verdiskaping per strømenhet. Som vi skriver i rapporten, varierer dette over tid. De siste årene har kraftintensiv industri hatt langt høyere verdiskaping per MWh enn datasentre. Det oppdaterte tallet fra 2024 som kom i forrige uke og som Frisch hisser seg opp over, viser at forspranget har krympet, men at annen industri fortsatt ligger foran.

Dette er imidlertid bare ett datapunkt i vurderingen av verdiskaping. Type og antall varige arbeidsplasser etter byggefasen og hvor mye av verdien som fanges i Norge er andre faktorer. Rapporten vår viser at 90 % av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid, at inntektene fra de digitale tjenestene primært havner hos tek-gigantene, at skattegrunnlaget er smalt, og at et anlegg på norsk jord ikke nødvendigvis er under norsk kontroll når eieren er underlagt amerikansk lov.

Frisch har rett i at utenlandsk kapital har bygget Norge før, men utelater en viktig del av historien: Da utenlandske selskaper kjøpte opp norske fosser rundt forrige århundreskifte, svarte Stortinget etter 1905 med panikkloven, konsesjonslovene og hjemfallsretten. Kapitalen kunne komme, men på vilkår som skulle sikre at verdier ble igjen i landet. Det samme gjaldt for olje og gass, med krav om blant annet norsk deltakelse, kompetanseoverføring og bruk av norske leverandører.

Fellesgode under press

Teknologirådet og norske politikere er ikke alene om å stille spørsmålene om hvordan ressursene skal prioriteres og hvilke krav til samfunnsnytte som skal stilles. Danmark har innført en midlertidig stans for alle nettilknytninger, og har vedtatt å endre tilknytningssystemet. Finland reviderer også hvordan nettkapasitet tildeles, og har fjernet skattefordelene, mens Irland krever at nye datasentre skal stille med egen kraftproduksjon. Ingen av disse landene har stengt døren for datasentre, men de stiller krav. Når nabolandene våre gjør det, men ikke vi, er det rimelig å vente at presset på etableringer vil øke i Norge.

Teknologirådets ekspertgruppe vil komme med sitt bud på prioriteringsmekanisme i løpet av året, og det er åpenbart mange som har interesse av hvordan de innrettes. Vi mener at datasentre er en viktig infrastruktur som Norge trenger. Men billig, ren kraft, ledig nettkapasitet, arealer og vann er fellesgoder under press, og da må det være lov å spørre hva vi får igjen. Dette er ikke industrifiendtlig. Det er det samme spørsmålet som Stortinget stilte for over hundre år siden.