OpenAI på hælene – Kina nærmer seg de største trumfkortene i KI-kappløpet

De siste tre–fire års intense fokus på generativ kunstig intelligens rommer en rekke grunnfortellinger, som denne sommeren er blitt hentet lystig fram fra skuffene i et forsøk på å klargjøre – og ikke minst rettferdiggjøre – noen vanvittige verdsettelser og forestående børsnoteringer for blant andre OpenAI og hovedkonkurrenten Anthropic.

Samtidig er det i ferd med å oppstå en kinesisk hodepine – ja, nærmest panikk – i Silicon Valley.

En utvikling som kan rive teppet vekk under amerikansk dominans. Det kommer jeg tilbake til.

La oss for ordens skyld ta de amerikanske KI-gigantenes foretrukne narrativer fra én ende.

Det første kaller jeg eksistensiell trussel. Det så vi demonstrert med Anthropics KI-modeller Mythos og Fabel 5, da selskapet ble beordret av Trump-administrasjonen til å deaktivere modellene fordi de angivelig var i stand til å identifisere og potensielt utnytte kritiske, uoppdagede sårbarheter i all verdens IT-infrastruktur. Ondsinnede aktører skulle dermed ikke få tilgang til disse oppblåste modellene før man hadde riktig beredskap og kontroll over systemene.

Senere viste det seg at eldre KI-modeller fra samme selskap var i stand til å finne en del av de samme sårbarhetene, så kanskje var det også et element av Trump mot Anthropic.

Presidenten har ved flere anledninger blandet seg inn i driften av selskapet og forsøkt å begrense bruken av deres kunstige intelligens – ofte til fordel for OpenAI. Sannheten er nemlig at Anthropic i stor grad drar fra OpenAI i det særlig lukrative B2B-markedet, mens OpenAI ikke klarer å finne tilsvarende omsetning ved å selge til et bredt publikum.

OpenAI-sjef Sam Altman har ellers gjort sitt for å kurtisere MAGA-presidenten. Det har blant annet munnet ut i det såkalte Stargate-prosjektet, der det skulle investeres 500 milliarder dollar i KI-infrastruktur over fem år. Det ble kalt vår tids Manhattan-prosjekt, men det går visst litt tregt.

Jeg vil på mange måter mene at narrativet om eksistensiell trussel særlig er Elon Musk, Sam Altman og DeepMind-medgrunnlegger Shane Leggs grunnfortelling om moderne generativ KI. Den opprinnelige synden – om man vil. Allerede i 2011, kort tid etter grunnleggelsen av DeepMind, uttalte Legg i et intervju:

– Hvis en superintelligent maskin eller en hvilken som helst superintelligent agent bestemte seg for å kvitte seg med oss (mennesket, red.), så tror jeg den ville kunne gjøre det ganske effektivt.

Måneder før OpenAI ble grunnlagt i 2015, skrev Altman på sin personlige blogg:

«Utviklingen av overmenneskelig maskinintelligens (SMI) er sannsynligvis den største trusselen mot menneskehetens fortsatte eksistens.»

Som mange vil huske, var det i samme toneleie at ChatGPT ble lansert mot slutten av 2022. Sci-fi-elskere vil innvende at teknologimogulene har stjålet dommedagsscenariet fra all verdens filmklassikere og bøker til egne markedsføringsformål, noe som bringer meg til neste narrativ.

Monsteret

Frankensteins monster kan vi kalle KI-grunnfortelling nummer to.

Her handler det typisk om at selskapene har bygget en KI-modell som begynner å handle på egen hånd. Med et litt finere ord er det snakk om en antropomorf forståelse av teknologien. Altså at den kunstige intelligensen tillegges bevissthet og menneskelige evner.

Da OpenAI kom med fortellingen om at to såkalte AK-agenter – GPT-5.6 Sol og en ikke-lansert modell – hadde brutt seg ut av et testmiljø og hacket KI-selskapet Hugging Face for å finne testsvar, så vi denne myten i full effekt. Problemet er imidlertid at vi bare har disse opplysningene fra OpenAI og delvis Hugging Face, men vi kjenner ikke de dypere detaljene om hva modellene er trent på, eller hvordan de er blitt promptet til å løse oppgaver.

Men det høres svært overbevisende ut at en Frankenstein-KI-modell har brutt seg ut av skaperens laboratorium.

OpenAI kunne trengt litt god PR nå etter lang tid med dårlige nyheter, mens Anthropic imponerer daglig. Ifølge Wall Street Journal hadde OpenAI i hemmelighet søkt om å gjennomføre en børsnotering høsten 2026, men nylig ble den flyttet til 2027.

Ifølge papirer til OpenAIs investorer, som mediet The Information har sett, brente selskapet i første kvartal 2026 hele 3,7 milliarder dollar (24 milliarder kroner) av en omsetning på litt over 5,7 milliarder dollar (37 milliarder kroner). Store deler av summene brukes bare på datakraft og sky.

I podkasten Relentless var Sam Altman rask til å gripe hackingen av Hugging Face og snakke den inn i KI-boomernes våteste drøm: singulariteten.

– Vi er nå i singulariteten, sier han og legger til:

– Dette er øyeblikket.

Maskinguden

Singulariteten er, hvis man koker KI-pioner Ray Kurzweils grunntanke helt inn til kjernen, øyeblikket der kunstig intelligens overgår menneskelig intelligens.

I en sammensmelting av mennesker og KI vil en ny superintelligens oppstå, og med hjelp fra Kurzweils versjon av Moores lov, som han kaller Law of Accelerating Returns, vil dette bety at KI nå kan stå for treningen og videreutviklingen av ny KI. Det kalles også Recursive Self Improvement.

Jeg vil ikke legge skjul på at jeg er grunnleggende skeptisk til ideen om at vi noen gang når en såkalt singularitet, men selv om det øyeblikket skulle inntreffe, er det svært beleilig at Altman, med et selskap i hælene, når dette punktet mens alt brenner og man har måttet droppe dyre eksperimenter som for eksempel KI-videogeneratoren Sora.

Singulariteten, eller såkalt automatisert generell intelligens (AGI), er den store tropen som fortellingene om en eksistensiell trussel og Frankensteins monster spiller opp mot.

Her når man nemlig en form for guddommelighet. Og hvis man kan skape en maskingud, så er man vel selv en slags Messias, ikke sant?

Anthropics toppsjef Dario Amodei er ikke redd for å bevege seg rundt i KI-ens grunnfortellinger, men han har fra starten vært opptatt av å plassere selskapet sitt som den kunstige intelligensen med moral- og sikkerhetsperspektiv. Etter at Anthropic lenge har dominert de såkalte benchmark-testene for de beste KI-modellene, måtte amerikanerne for få uker siden se seg forbigått av den kinesiske KI-startupen Moonshot og deres såkalte open-weights-modell Kimi K3.

Derfor er det ikke uten en viss morskhet at man nå ser Amodei advare mot både open source- og open-weights-modeller, fordi disse ifølge ham utgjør en sikkerhetsrisiko med åpen kode og gjennomsiktighet.

Både han og Altman fremstår angivelig som menn som med alle midler vil beskytte seg mot konkurranse som reelt kan fjerne det økonomiske grunnlaget under hele forretningen.

Ifølge Amodei bør det være flere tester og ytterligere lovgivning for open source- og open-weights-KI-modeller, samt et skjerpet tilsyn med kinesiske aktører som Moonshot eller Deepseek.

Det bør dessuten innføres flere hindringer for tilgang til mikrobrikker og all slags teknologi til trening av KI, mener han. Anthropic har samtidig unnlatt å signere en erklæring som argumenterer mot et forbud mot open source-KI. Store deler av Big Tech og Trump-administrasjonens daværende KI-tsar David Sacks støtter ellers erklæringen.

Ganske beleilig støtter Amodei bare open source når det handler om mindre KI-modeller, men ikke de store generative frontier-modellene.

Sannheten er nok at de amerikanske frontløperne ønsker å hindre at kinesiske konkurrenter kan trene og lære av andre, og hvis åpne modeller blir forbudt, er det færre å lære av. Det er likevel ikke uten humor når Amodei eller Altman klager over at kineserne lærer av amerikanske toppmodeller, når hele KI-bølgen er bygget på scraping av internett – altså andres opphavsrett og IP. Tyv tror hver mann stjeler, som et gammelt ordtak lyder.

Xis store seier?

Kimi K3, som jeg nevnte tidligere, stormet inn på scenen her i juli og ble et nytt Deepseek-øyeblikk, som i januar 2025, da modellen R1 med åpen kildekode viste at den faktisk kunne konkurrere med alle de amerikanske toppmodellene, samtidig som den hadde kostet en brøkdel i trening og prosessorkraft.

Lukkede amerikanske modeller som ChatGPT eller Anthropics Claude står overfor en monumental utfordring når de skal overbevise kunder og forbrukere om at deres proprietære produkter er bedre enn langt billigere eller gratis KI-modeller som leverer på samme kvalitetsnivå.

Vesten vil alltid ha en skepsis til kinesiske produkter på grunn av landets kommuniststyre og den tette dansen med landets selskaper, men når vi snakker om open source med full gjennomsiktighet, kan disse være å foretrekke framfor amerikanske modeller som er dyre og lukkede, og samtidig har en Trump-administrasjon med stadig mer illiberale og monopolistiske politikkgrep.

Reelt kan det også være en form for utilsiktet utstrakt hånd til Europa, som ikke ønsker å være enda tettere bundet til amerikansk teknologi.

Samtidig strider det mot all fornuft at open source plutselig skulle være farligere enn lukkede systemer. Det argumentet vil ekspertene i militæret, etterretningstjenestene og cybersikkerhetsmiljøet trolig støte litt på.

Kina kan nå bygge egne brikker og dessuten i økende grad selv bygge litografimaskiner til brikkeproduksjon, som nederlandske ASML lenge har vært alene om å produsere.

Ifølge mediet The Information kan de tre kinesiske selskapene Semiconductor Manufacturing International Corp, Hua Hong Semiconductor og ChangXin Memory Technologies begynne leveranser av disse litografimaskinene mot slutten av 2026.

Den kinesiske lederen Xi Jinping er godt på vei til å nå målet sitt om å gjøre landet til verdens ledende KI-supermakt i 2030, og samtidig kan de tusenvis av milliarder som amerikanerne har brukt i KI-hypen, gå opp i røyk når Anthropic og OpenAI går på børs mot slutten av 2026 og i 2027.

En liten spådom herfra er at generell KI vil bli en vare vi forventer gratis eller svært billig, og der står Google fortsatt sterkest blant de amerikanske selskapene, fordi de kan leve godt på integreringen av kunstig intelligens i sine eksisterende økosystemer.

Til gjengjeld tror jeg at OpenAI trolig er konkurs eller kjøpt opp innen de neste tre årene.

Og helt til slutt en liten tilføyelse om Hugging Face-historien: Å lokalisere sårbarheter i et IT-system er fortsatt et spørsmål om sannsynlighet og skala. Dette er generativ KI sin grunnleggende styrke, mens mer menneskelige tilbøyeligheter og sanseinntrykk fortsatt virker svært langt unna.

Innlegget ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.