Perfekt storm for nødnett, bredbånd og TV

Når vi snakker om storm og nødnett i samme setning, pleier det ikke å være gode nyheter for noen. Men alle regler må ha et unntak som bekrefter den, ikke sant?

En perfekt storm er et begrep som handler om at mange fenomener faller sammen og øker effekten. Er det værfenomener vi snakker om, lager den perfekte stormen et skikkelig ruskevær. Best kjent fra filmen av samme navn med George Cloony i hovedrollen fra år 2000.

I vår sammenheng er den perfekte stormen en rekke mer eller mindre tilfeldige sammenfall i tid.

Først nødnettkontrakten

Dagens nødnettkontrakt går ut i 2026. Innen den tid bør et nytt nødnett være bygd. Samtidig vet vi at planen er å realisere dette nødnettet i de kommersielle nettverkene. Og det er utviklingen av nødnettvennlige standarer for 4G/LTE og i enda større monn for 5G som gjør dette mulig.

5G-standardene på dette området handler blant annet om å kunne prioritere beredskapsarbeideres behov foran youtubevideoer av kattunger og å ha støtte for gruppesamtaler, direktekommunikasjon mellom terminaler og mye annet. Skivedelte nett (network slicing) er en av nøkkelteknologiene for å få dette til å spille.

Dernest kringkasternes behov

NRK betaler over 40 millioner kroner årlig i drift av et kringkastingsnettverk for rundt 6000 kunder som bor slik til at de ikke nås av satellitt engang. Skyggenettet kalles det, et navn som passer godt på mange måter.

Lek litt med tall. Om vi er romslige og sier at det koster ti millioner i drift, og at en basestasjon koster i gjennomsnitt en million kroner, ville «vi» kunne bygd 30 nye basestasjoner årlig for denne summen. Det kunne gitt mange husstander, fiskebruk og kattevideoseende turister i fjellheimen tilgang til mobilt bredbånd på linje med bredbåndet de fleste av oss har i dag.

Nummer tre er digitalisering

Effektiv drift av de offentlige institusjonene våre krever digitalisering, og at det er svært få som henger etter og ikke har mulighet til å koble seg på nettet. Noen vil alltid falle utenfor, men å etablere hjelp til disse, må gjøres uansett om årsaken til utenforskapet er fysiske eller psykiske handikapp eller reelt eller innbilt sykdom.

Et bipoeng er selvsagt at det neppe skader nasjonen å være i front av den digitale utviklingen i næringslivet når vi sannsynligvis vil måtte utvikle landet fra en - i hovedsak - råvareorientert økonomi til å skape aktører også med tjenester i et mangfold av digitale former. Nå tviler jeg på at råvarer vil bli noen ubetydelig del av norsk økonomi noen gang, men det er en helt annen diskusjon, uten fasit.

Konkurranse og samarbeid

Eidsiva bredband-sjef Trond Skjellerud er en av de mer verbale forkjemperne for både at folk skal få lov til å leve i, bo og bruke hele landet, og for at både konkurranse og samarbeid er nødvendig for å få dette til. En rekke regionale og lokale aktører, stort sett med energiverkene i ryggen, har vist dette i praksis med langsiktige satsinger på bredbånd over hele landet. I tillegg har mange av dem knyttet sammen nettverkene sine for å skape alternative føringsveier. Det gir mer penger å tjene, men gir også regionene større robusthet i nettverkene hele samfunnet er mer og mer avhengig av.

5G og 4G vil være en nøkkel til å få realisert beredskapsetatenes behov for kommmunikasjon. Dette behovet handler blant annet om å øke dekningen til mobilnettene de skal leie plass i. Det igjen passer utmerket sammen med kringkasternes behov for dekning i skyggenettet. Testene som utføres i Selje og andre steder i verden vil sannsynligvis vise at kringkasting i mobilnettene blir en billigere og bedre måte å få fram innholdet til kundene på.

Ingen enkeltaktør vil finne det økonomisk forsvarlig å bygge dekning absolutt over alt i Norge. Men når alle disse aktørene, fra nødetatene, via kringkasting og lokale fiberoperatører står sammen med myndighetene, burde det være mulig å få på plass det samarbeidet som trengs for å skape allestedsnærværende bredbånds- og mobildekning.

Hvem skal koordinere innsatsen?

Og sannsynligvis vil dette kreve en eller annen form for sammenslåtte frekvensressurser fra flere operatører for å øke båndbredden det blir mulig å tilby innerst i den mørkeste fjelldal. Altså kan det være behov for et samarbeid som forener ressurser fra mange fiberaktører, alle mobiloperatørene, beredskapsetatene, kringkasterne og staten - som jo uansett må betale kaka for et nødnett.

Kort sagt trengs det at noen tar på seg ansvaret for å koordinere alle gode krefter til felles løft. En slags dugnad, om man vil bruke et godt norsk uttrykk. Samferdselsdepartementet eller deres underetat i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kanskje være rette adresse? Utfordringen er overlevert.