Sikkerhetsloven – vårt viktigste verktøy for å sikre nasjonal sikkerhet?

2022 viste at Norge står overfor et skjerpet trussel- og risikobilde med brudd på undersjøiske fiberkabler, kartlegging av kritisk norsk infrastruktur og sabotasje mot gassrørledninger. Regjeringen peker i en Stortingsmelding den 9. desember 2022 på endringer i sikkerhetsloven for å styrke samfunnets motstandskraft. Skal Regjeringen nå målene, bør den først se på og tydeliggjøre praktiseringen av dagens regelverk. Økt forståelse av hvordan ord skal omsettes til handling er en forutsetning for å lykkes. Her er det, som vi skal komme inn på i denne kronikken, dessverre mye å gå på.

Sikkerhetsloven er ifølge Regjeringen et av våre viktigste verktøy for å ivareta nasjonal sikkerhet. Virksomheter som underlegges sikkerhetsloven er selv ansvarlig for å velge sikkerhetsløsningene de selv mener passer innenfor en «forsvarlig sikkerhet». Sikkerhetsloven forutsetter at myndighetene gir tydelige reguleringer, gode råd og anbefalinger tilpasset hver enkelt sektor.

Kvale Advokatfirma og rådgivingsselskapet Otte har i lengre tid jobbet med sikkerhetsloven fra ulike ståsteder. Vi har oppsummert en del av erfaringene og innspillene vi har fått fra selskap og virksomheter vi har vært i kontakt med. Én utfordring går igjen – sikkerhetsloven fungerer ikke etter sitt formål. Dette skyldes i hovedsak manglende klarhet og tydelighet fra myndighetene om hvordan regulerte aktører skal omsette ord til handling:

Opplever å ikke bli hørt

1) Mange næringslivsaktører ble involvert i utarbeidelsen av den nye sikkerhetsloven, men flere opplever at innspillene deres kun i liten grad ble tatt hensyn til. De mener resultatet er at dagens regelverk ikke ivaretar kompleksiteten og mangfoldet i de berørte sektorene i stor nok grad.

2) I dialog med oss legger næringslivsaktører vekt på at de opplever et betydelig avvik mellom ulike departement og sektortilsyns tilnærming til sikkerhetslovens krav. I ytterste konsekvens kan samme virksomhet få ulik veiledning avhengig av hvilket departement eller tilsyn de snakker med.

3) Sikkerhetsloven skal først og fremst ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og er i liten grad samkjørt med andre lands lovverk. Virksomheter som driver i ulike land møter da ulike krav i hvert land. Tilsvarende er landegrensene en utfordring for sikkerhetsklarering av personell. Prosessene er kompliserte og tar mye tid. I praksis risikerer aktørene å bli tvunget til å benytte personell med lavere kompetanse fordi de allerede er sikkerhetsklarerte.

4) Sikkerhetsloven er teknologinøytral og aktørene velger selv sikkerhetsløsninger. Likevel opplever næringsaktører at den i praksis legger restriksjoner og begrensninger på valg av teknologi utover det som er nødvendig for å ivareta nasjonal sikkerhet («føre var»). I de tilfellene der det er på sin plass å legge slike føringer er det ekstra viktig at handlingsrommet næringslivsaktørene har er tydelig definert og stabilt over tid. Med investeringer i milliardklassen er forutsigbarhet og tydelighet fra myndighetene avgjørende.

Riksrevisjonen pekte på mye av det samme næringslivet opplever med manglende koordinering, styring og signaler på tvers av sektorer.

Næringslivsaktørene sitter igjen med det flere beskriver som uklar regulering og fortolkning av lovverket. Kombinert med at flere opplever myndighetene som lite koordinert, skaper det betydelige utfordringer og usikkerhet.

Vår oppfordring til myndighetene er å gi næringslivet tydeligere og klarere svar på hva som er tillatt, hva som ikke er tillatt og hva hver enkelt aktør må vurdere selv. Utydelighet fører ofte til mer kostbare og dårligere løsninger som igjen kan gå ut over produktivitet, sikkerhet og robusthet. Det er ingen tjent med.