debatt
Sikkerhetsloven – vårt viktigste verktøy for å sikre nasjonal sikkerhet?
Artikkelforfatterne Jens Christian Gjesti, partner i Kvale advokatfirma og Per Øivind Skard, partner i konsulentselskapet Otte, skriver at næringsaktører som er underlagt sikkerhetsloven trenger tydeligere svar på hva som er tillatt og ikke.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
2022 viste at Norge står overfor et skjerpet trussel- og risikobilde med brudd på undersjøiske fiberkabler, kartlegging av kritisk norsk infrastruktur og sabotasje mot gassrørledninger. Regjeringen peker i en Stortingsmelding den 9. desember 2022 på endringer i sikkerhetsloven for å styrke samfunnets motstandskraft. Skal Regjeringen nå målene, bør den først se på og tydeliggjøre praktiseringen av dagens regelverk. Økt forståelse av hvordan ord skal omsettes til handling er en forutsetning for å lykkes. Her er det, som vi skal komme inn på i denne kronikken, dessverre mye å gå på.
Sikkerhetsloven er ifølge Regjeringen et av våre viktigste verktøy for å ivareta nasjonal sikkerhet. Virksomheter som underlegges sikkerhetsloven er selv ansvarlig for å velge sikkerhetsløsningene de selv mener passer innenfor en «forsvarlig sikkerhet». Sikkerhetsloven forutsetter at myndighetene gir tydelige reguleringer, gode råd og anbefalinger tilpasset hver enkelt sektor.
Kvale Advokatfirma og rådgivingsselskapet Otte har i lengre tid jobbet med sikkerhetsloven fra ulike ståsteder. Vi har oppsummert en del av erfaringene og innspillene vi har fått fra selskap og virksomheter vi har vært i kontakt med. Én utfordring går igjen – sikkerhetsloven fungerer ikke etter sitt formål. Dette skyldes i hovedsak manglende klarhet og tydelighet fra myndighetene om hvordan regulerte aktører skal omsette ord til handling:
