debatt
Store oppgaver venter Lysne III
Ingen med hånda på rattet får være med i det nye ekspertutvalget. Til gjengjeld skorter det ikke på kjøreskolelærere, skriver rådgiver Varog Kervarec i denne kronikken.
Regjeringen har satt ned et såkalt ekspertutvalg som skal ta stilling til omfattende spørsmål om nasjonal kontroll med digital kommunikasjonsinfrastruktur. Rapporten må være klar i februar 2025.
Det har vært tautrekking om sammensettingen av utvalget. Nå er det klart at fem kvinner og fire menn har fått plass i gruppa som skal ledes av professor Olav Lysne. Han har tidligere styrt både Lysne I- og Lysne II-utvalget. Departementet navngir dagens utvalg «ekomsikkerhetsutvalget». Vi andre kan kalle det Lysne III.
Det er en overdrivelse å si at det private næringsliv er tungt representert. Telekombransjen er indirekte til stede gjennom aktører med tidligere erfaring fra toneangivende selskaper, så som Hanne Tangen Nilsen (tidligere Telenor) og Toril Nag (tidligere Lyse/Altibox).
DNV er representert ved Alexander Iversen, som inntil nylig jobbet i Nkom. Ellers er utvalgsmedlemmene fra NSM, Nkom, Norges bank og NHH. Oppdragsgiveren er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD).
Den underliggende logikken synes å være at ingen med hånda på rattet får være med i utvalget. Til gjengjeld skorter det ikke på erfarne kjøreskolelærere.
Knapt med tid
I en kommentar til Digi, sier Lysne at utvalget må sette en grense for hva de skal se på, skal de i det hele tatt kunne sende fra seg noe meningsfullt innen tidsfristen. Dette kan han si uten fare for represalier, for oppdragsgiveren selv går langt i å medgi at 100-meteren må forseres på 90 meter.
Både avsender og mottaker innser altså at Pac-Man umulig kan spise opp alle prikkene før spøkelsene går i aggressiv panikkmodus. Oppdraget er offisielt erklært overambisiøst.
Se bare hva pressemeldingen fra departementet sier: Utvalget skal vurdere hvordan nasjonal kontroll kan ivaretas for mobil- og bredbåndsnettene, transportnettene, undersjøiske fiberkabler, datasentre, satellittkommunikasjon, og fjellanlegg og andre anlegg som spiller en viktig rolle i den digitale verdikjeden.
Omfattende, sier du? Da skal du lese mandatet, for der blir det verre. Der fremgår det dessuten tydelig at utvalget skal se også på din virksomhet.
Utstyr og selskaper
Mandatets punkt 2.1 fastslår at utvalget skal lage en oversikt over kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur av nasjonal eller regional betydning som er viktig for statssikkerheten, eller av betydning for samfunnssikkerheten.
Rekk opp hånda hvis du kommer på digital infrastruktur som ikke er av betydning for samfunnssikkerheten!
Heldigvis står ikke Lysne III på bar bakke når jobben skal utføres, departementet lover å bidra. Og Nkoms representant i utvalget, Pål Wien Espen, har nok av verdifulle ringpermer han kan bla i underveis.
I tillegg til sorteringen av kabler og viktig utstyr landet over, skal utvalget også identifisere selskaper som befatter seg med slik utstyr.
Altså leverandører, underleverandører, entreprenører og andre som har «en viktig eller kritisk rolle for utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen» - herunder leverandører av programvare.
Videre skal utvalget beskrive eierstrukturer, analysere myndighetenes virkemiddelapparat, og gjøre seg opp en mening om hvorvidt dagens lovverk er tilstrekkelig når målet er «forsvarlig sikkerhet».
Og fortsatt er vi ikke ved veis ende. Jeg anbefaler deg å lese mandatet for fullstendig oversikt.
Nordisk inspirasjon
Det er nesten så man mister selve oppdraget av syne, la meg derfor understreke: Dette handler først og sist om nasjonal kontroll.
Oppdragsteksten fra regjeringen viser til de globale verdikjedene, og hinter til at sikkerhetsaspekter ved komplekse, digitale verdikjeder må veies opp mot behovet for fortsatt innovasjon. Med andre ord: Vi vil ha det trygt, men ikke så trygt at Norge isoleres, mister konkurransekraft og taper fart.
Finnes det noen vi kan se til for inspirasjon? Vel, regjeringen ber i hvert fall utvalget beskrive «hvordan reguleringsregimer eller andre hensyn til nasjonal kontroll er ivaretatt i nordiske land». Kanskje er det hjelp å få hos våre nærmeste Nato-naboer.
Kan det være omtrent her et sted Olav Lysne kommer til å tegne opp en forsiktig yttergrense for utvalgets arbeid? Det kan man i så fall forstå, samtidig som det er synd.
For det er ved dette kritiske punktet, der hvor nasjonale behov møter en internasjonal virkelighet, at debatten banker på døra.
Hvordan forener vi for eksempel nødvendigheten av nasjonal kontroll med behovet for et utvidet, nordisk samarbeid? Stortinget, myndighetene og det private næringsliv er ganske unisone i sine forventninger til et slikt samarbeid, både i det sivile og militære liv. Det er maktpåliggende at vi fjerner juridiske og byråkratiske barrierer mellom de nordiske landene, slik at vi høste fruktene av våre nære relasjoner.
I dette tanketerrenget er det duket for interessante avveininger i spørsmål som er essensielle for samfunnet og sentrale for telebransjen. Spørsmål som berører arbeidsmarkedet, grenseoverskridende infrastruktur, og vår felles trygghet.
Jeg ønsker Lysne III lykke til med Pac-Man. Prikkene er mange, brettene endeløse, og rundt hvert hjørne truer vanskelige spøkelser med å bli styggraske.
(Kronikkforfatter Varog Kervarec har tidligere vært journalist og redaktør i Inside Telecom.)