Trådløst bredbånd er for dyrt

Nå som Telenor smått uimponerende omsider har fått på plass 60 Mbit/s på sitt trådløse bredbåndstilbud, spør jeg: Hva er det kunden betaler for når man kjøper data? Er det datamengde eller er det hastighet jeg kjøper?

For det første ble det ved lanseringstider for produktet «Hjemmebredbånd mobil» reklamert med hastigheter opp til 100 Mbit/s. Dette ble senere fjernet, og det raskeste tilbudet man nå har på trådløst bredbånd er Telias (Gets) 75 Mbit/s til 999 kroner. Til sammenlikning får man 1250 Mbit/s hos samme leverandør på fiber, til samme pris. Igjen til sammenlikning får man «Telia X»-abonnement til mobil, med «ubegrenset fart» (etter 4G-nettets beste evne, fram til man har brukt 100 GB) til 549 kroner. Selv for meg som telekom-journalist er det her vanskelig å se hva som er billig, eventuelt hva som er dyrt?

Prisen for data og hastighet

La oss holde oss til Telia, og til mobilnettet. For 549 kr får jeg som sagt Telia X, et mobilabonnement som gir meg 100 GB data med 4G-nettets raskeste hastighet, før jeg deretter får dårligere hastighet når jeg overskrider databruken. For 999 kr får jeg derimot samme hastighet, på samme nett, men hjemme, og opptil 2 TB med data. Altså 200 ganger mer til dobbel pris, det høres ut som en sykt god avtale, men virker det kanskje bare slik fordi mobilabonnementet er for dyrt?

Og jada. Jeg vet selvsagt at Telia X er et mobilabonnement der bredbåndet er med meg overalt der jeg er og Telia har dekning, mens det trådløse bredbåndet er knyttet til ett enkelt sted. Nokså ulike produkter altså, men begge i samme mobilnett.

Hvis vi sammenlikner bredbåndstilbudene i stedet, så er utvilsomt trådløst bredbånd – som så ut som en god avtale i forrige sammenlikning – helt grusomt dårlig. 999 kr for 75 Mbit/s hos Telia, med begrensning på 2 TB data, satt opp mot fiber til samme pris som gir deg 1250 Mbit/s og ubegrenset data. Her er det ingen tvil: 16,67 ganger raskere nett til samme pris vinner. Er det da fiber som er uforsvarlig billig, trådløst bredbånd som er akkurat passe, og mobilabonnement som er uforsvarlig dyrt?

Da er det kanskje ikke så rart, at når privatmarkedet skriker etter fiber, så svarer operatørene med en rosenrød 5G-framtid som øverste prioritet.

Disse prisene vitner også om en slags forskjellsbehandling, for det er i utkantene at majoriteten av kunder som bare kan få trådløst bredbånd befinner seg. Dermed må de betale svært mye mer for både datamengder og datafart enn kunder i tettsteder der to-tre-fire operatører leverer bredbånd via fiber eller kabel-TV-nett.