Annonse
debatt
Valgflesk som metter
Det behøver ikke å bli vill vest i bredbåndsmarkedet selv om regjeringen serverer cowboymat.
Regjeringen flesker til og sier grunnleggende bredbåndskapasitet til alle hjem og bedrifter skal bli en rettighet i Norge. Slik var i hvert fall opplevelsen da den gode nyheten ble sluppet i valgkampinnspurten tirsdag.
Likevel kan det diskuteres hvor mye mat det er i nyheten.
Vi finner både flesk og bønder i retten regjeringen disker opp i valgkampinnspurten. En rett som først og fremst tilbys utkantstrøkene, der hvor enhver lokalpolitiker med nese har luktet virkeligheten og satt «bredbånd til oss alle» høyt på løftelista.
Hvor mange det egentlig blir som kan slå neven i bordet, vise til retten staten har gitt dem og forlange at noen straks leverer 10 eller 20 Mbit/s i hjemmet, knytter det seg usikkerhet til.
Antenne på veggen
La oss starte med tallet 600 – et tall som kommer fram i høringsbrevet.
Der står det at det at vi i dag finner rundt 28.000 husstander som ikke har 10 Mbit/s nedstrømskapasitet og 1,5 Mbit/s oppstrømskapasitet innendørs. Hvis man derimot monterer en antenne på hvert og et av disse hjemmene, vil nesten alle av dem bryte terskelverdiene.
«Med en slik løsning gjenstår det i overkant av 600 husstander som ikke kan få tilbud om 10 Mbit/s hastighet innendørs», skriver departementet.
Annonse
For de øvrige 27.400 husstandene er det slik at antenner koster mye penger, både i form av innkjøp og montering. En ny bredbåndsrettighet vil sikre at disse pengene dukker opp og at jobben gjøres.
De 600 husstandene ikke engang utendørsantenner kan redde, defineres ut av rettighetssamfunnet og inn i Uren, Luren.
Som Inside Telecom skrev onsdag, sier regjeringen at bredbånd skal bli en rettighet, men ikke for absolutt alle.
På denne måten tas noen bønder ut igjen fra steikepanna, mens valgflesket fortsetter å surre og avgi sine forlokkende dufter til alle oss andre.
Gave til mobilselskapene
Når telebransjen tar en titt i panna og sniffer på godsakene, vil et viktig spørsmål være hvor mange «bønder» som er igjen oppi der. Kanskje snakker vi om 50.000 husstander, ikke 28.000, når Telenor har tatt kverken på kobbernettet sitt.
Annonse
Mange av disse kommer til å bli tilbudt fiber, for det er skikkelig driv i fiberutbyggingen nå – nesten litt cowboytilstander. Markedskreftene ordner opp for mange av dem. Det er derfor ikke disse vi skal bekymre oss på vegne av.
Da Inside Telecom besøkte Innlandet sist vinter, kunne den lokale aktøren Eidsiva bredbånd fortelle at selskapet har 8000 ADSL-kunder. 6000 av dem har ingen andre tilbud enn dette, noe som får administrerende direktør Trond Skjellerud i selskapet til å tenke at de ligger dårlig an når kobbernettet slukkes.
Han har et hjerte for samfunnsoppdraget, fortalte han oss, men ikke noe mobilnett som kan hjelpe ham når han prøver å sikre skikkelig infrastruktur rundt om i Hedmark og Oppland.
Bør han være bekymret når selv Nkom-sjefen medgir at mobilteknologi peker seg ut som det tydeligste alternativet når den nye bredbåndsrettigheten skal oppfylles?
Ja, kanskje for regnskapet. Men hvis oppdraget er å sikre alle lik tilgang til det digitale samfunnet, er svaret nei – det viktigste er at folk får bredbånd, ikke hvem som leverer det til dem eller hvordan det finner veien inn i stua.
Tidspunktet for regjeringens utspill er selvsagt ikke tilfeldig. Men dette valgflesket kan faktisk mette.
Annonse
