debatt
Velkommen til TV-verden, Akersgata!
Nettavisene har jobbet seg gjennom mange utfordringer i løpet av ti år. Det tar litt tid å etablere et nytt medium. Vi husker kanskje diskusjonene om å unngå at nettavisen skulle bli en elektronisk kopi av det trykte produktet. Man skulle ikke bla gjennom en nettavisenpå samme måte som på papir, men benytte søk, hyperlenker og sanntidspublisering for å utnytte det nye mediets egenart. Stadig vekk kommer det nye trender som nettavisene trykker til sitt bryst, f.eks. mobile tenester og wap, brukerskapt innhold og sosiale nettverk/communities. Over tid modner mediet, og per i dag ser nettavisene ut til å trives godt. Noe av det nye er vellykket, mens andre satsninger parkeres på hvilesporet.
For tiden virker det som alle nettaviser er opptatt av mulighetene ved å vise TV over web, ofte kalt webTV. Man ser at brukerne laster ned filmer fra fildelingstjenestene og er bekvemme med å se levende bilder fra PCen. Det er denne atferdsendringen som gjør det mulig for nettavisene å styrke sin posisjon utenfor deres tradisjonelle domene.
Dermed er diskusjonen i redaksjonene i gang igjen: Hvordan skal den nye teknologien tas i bruk? Skal vi kopiere TV-formatet vi kjenner det fra NRK og TV2, med sendinger til faste tider og talking heads som nyhetsopplesere? Skal vi ha teknisk kringkastingsstandard på videoopptakene eller nøye oss med enklere håndholdte løsninger? Må vi ha spesialfolk til TV-satsningen eller får vi journalistene til å lage videoreportasjer også? Hvor lange bør innslagene være? Skal vi kjøpe inn ferdig innhold fra de internasjonale nyhetsbyråene eller produsere selv? Skal videoklippene presenteres integrert med nettavisens tekstartikler eller i en egen player, dvs et eget vindu i nettleseren? Hva slags forretningsmodeller fungerer for levende bilder? Skal video være brukerbetalt eller annonsefinansiert? Det er en rekke problemstillinger å forholde seg til for redaksjonen.