Annonse
debatt
Datasentre:
Vi kan ikke velge bort behovet for regnekraft
Hvem skal lage regnekraften vi kommer til å bruke?
Hver gang en norsk bedrift tar i bruk en KI-tjeneste, kjøper den regnekraft. Som regel fra en utenlandsk leverandør. Vi i Azets fører regnskap for og rådgir rundt 10.000 norske virksomheter, og på tvers av dem ser vi det samme: Bruken av data og regnekraft øker. Etterspørselen vokser, og den vokser raskt.
Likevel er det sjelden den etterspørselen vi snakker om. Datasentre har på kort tid gått fra å være en nisje til å bli storpolitikk, og debatten handler om strøm, nettkø og arbeidsplasser. Den handler mye sjeldnere om hva regnekraften faktisk skal brukes til og hvem som skal levere den.
Jeg mener det er der vi må begynne. Norge kommer til å bruke mer regnekraft uansett. Det vi bestemmer, er om vi kjøper den fra andre eller lager den selv.
Vokser raskest
I dag kjøper vi. I Tekanalysen følger vi også næringskoden for datainfrastruktur. Det er den raskest voksende delen av teknologinæringen vi måler. Omsetningen er mer enn tolvdoblet på ti år, til rundt 40 milliarder kroner. Veksten ligger i stor grad hos skyleverandørene, ikke i de fysiske anleggene.
Det er ikke et problem i seg selv, men skyen eies i hovedsak av utenlandske selskaper. Den som eier kapasiteten, bestemmer hvordan dataene våre håndteres og hvem som tjener på dem. Det er også beredskap. Og det valget tar vi hver dag, uten å tenke over det.
Forutsetningene for å lage mer regnekraft selv, er gode. Vi har et kaldt klima og kan produsere rikelig med fornybar kraft, og det er reelle fortrinn i en bransje som lever av strøm og kjøling.
Flaskehalsen er nettet. Copenhagen Economics peker i den nordiske konkurransekraftrapporten på press i strømnettet og tilknytningskø som hindringer for både datasentre og industrien. Skal vi lage regnekraften selv, må nettet bygges i takt med behovet og kapasiteten fordeles etter hva den gir tilbake. Det kan løses, men det krever politisk vilje.
Annonse
Det viktigste er ikke datasentrene, men de som skal bruke dem. Teknologinæringen alene har vokst til 126.000 årsverk, 86 prosent flere enn i 2016. Tekanalysen viser at norske teknologiselskaper er gode til å starte, men svakere til å vokse seg store over tid. Skal flere lykkes, trenger de kapital, kompetanse og kunder.
Og de trenger regnekraft, akkurat som helsevesenet og kommunene gjør. Bankkortet ditt og journalen hos legen går på regnekraft, og det gjør hver eneste KI-tjeneste norske bedrifter tar i bruk. Det er der verdien skapes.
Få jobber
Så til innvendingen som har preget debatten de siste ukene: Datasentrene har få personer på lønningslisten. Det stemmer, og tallet er vårt eget. Selskapene som eier og driver datasentre i Norge, hadde 425 årsverk i fjor. Elektrikeren som trekker kablene, maskinføreren på anleggsplassen, teknikeren som vedlikeholder utstyret og vekteren på nattskift står ikke på den listen. De er ansatt i andre selskaper. Men tallet står vi for. Det har bare blitt brukt til å svare på feil spørsmål.
Ingen måler en demning i antall ansatte. Det jobber nesten ingen der, og ingen har noen gang ment at det var et argument mot vannkraften.
Vi bygget demingen fordi den gjorde alt annet mulig. Et datasenter gjør strøm om til regnekraft, og det bør vurderes på samme måte, etter hva det gjør mulig for andre.
Annonse
Derfor er ikke spørsmålet om hvem skal lage regnekraften vi kommer til å bruke, retorisk. Hver gang en norsk bedrift tar i bruk en KI-tjeneste, kjøper den regnekraft. Hvem den kjøper av, avgjør hvem som setter reglene og hvor verdiene blir igjen. Det er den diskusjonen vi bør ta nå, før knappheten på kraft og nett tar valget for oss.
