Koronapandemien har gitt oss en mulighet til å stoppe opp og reagere, og til å spørre oss selv: «Ønsker vi virkelig å jobbe og leve på denne måten?»
Over hele verden, spesielt i den privilegerte verden, med kontorarbeidsplasser der arbeidet til de ansatte ikke krever fysisk tilstedeværelse, stiller ledere for tiden svært grunnleggende spørsmål om hvilken form det fremtidige arbeidslivet skal ta. Det er snakk om nedskalering av antall kontorkvadratmeter fordi det ikke lenger er det samme behovet for fysisk tilstedeværelse. De ansatte ser mot det nærliggende, det lokale – utvilsomt fortsatt under påvirkning av pandemien.
Dette gjenspeiles også i tallene for bruk av kollektivtransport: Som en artikkel i The Hybrid Workplace påpeker, har passasjerene langt fra kommet tilbake til busser, tog og bybaner i samme grad som før, selv etter at koronaen har sluppet det verste taket om samfunnet. De benytter seg fortsatt av hjemmearbeid på deltid og andre transportformer. «Jeg ser en fremtid der vi skal jobbe oftere, om ikke i isolasjon hjemme, men i lokale kontorfelleskap nær hjemmet. Der du kan være en del av et lokalt arbeidsfellesskap i sosial samhandling med andre mennesker.
— Helst på tvers av arbeidsplasser, i mye mindre grupper og antall enn de tradisjonelle kontorene og åpne kontorlandskapene fra fortiden», sier Matt Watts, Chief Evangelist i NetApp.
— Det vil i seg selv være forskjeller mellom enkeltbransjer, men det bemerkelsesverdige med koronapandemien er at vi alle, nesten samtidig, ble rammet av den samme lammende hendelsen over hele verden», sier Watts, og fortsetter:
— Heldigvis hadde mange selskaper allerede flyttet en rekke av systemene sine til SaaS-leverandører som M365 allerede før pandemien, noe som gjorde at operasjoner kunne fortsette relativt uhindret. Andre selskaper måtte raskt sette opp VPN-forbindelser og lignende løsninger bare for å få tilgang til dataene sine og kjøre de nødvendige programmene. En annen gruppe selskaper hadde ikke tid eller ressurser til å gjøre dyre investeringer i maskinvareløsninger, forklarer han.
Ofte var det rett og slett ikke nok tid til å sende og konfigurere utstyret, så de søkte i stedet mot skyen, med løsninger som virket å være raskere å distribuere og skalere.
— Det vil bli interessant nå å se hvordan de ledende aktørene kommer seg på beina igjen, og om nye mønstre vil bli hjulpet frem sammen med ny lovgivning og incentiver, sier Watts, som selv mener at koronapandemien kan vise seg å være en katalysator for positiv endring.
— Nå vet vi alle at det å finne veier frem til bærekraft er en nødvendig oppgave og at dette gjelder alle områder av samfunnslivet. Teknologi, og spesielt smart bruk av teknologi, kan hjelpe oss med å redusere Co2-utslippene våre, sier han.
På den ene siden må vi i økende grad kunne jobbe delvis hjemmefra og delvis på den gamle kontorarbeidsplassen, mobil, på farten, fra hvor som helst i verden, smidige og fleksible, med effektiv tilgang til data og uten å gå på akkord med sikkerheten til tross for et multipolært antall tilgangspunkter. På den annen side betyr ny datainnsamling og applikasjonsutvikling at bedrifter skaper ufattelige mengder data, som i seg selv er et miljø- og klimaproblem. Og ganske mye av disse dataene blir opprettet uten noen god grunn.
— Det anslås at 68 % av alle data aldri brukes igjen, og at teknologien som brukes til å lagre disse dataene over hele verden slipper ut mer CO2 enn hele luftfartsbransjen, sier Watts for å sette dette i perspektiv.
Det virker sprøtt. Noe av det viktigste NetApp jobber med er derfor å gjøre kundene mer oppmerksomme på hvilke data det er relevant å overføre til skyen som en del av den totale digitale transformasjonen. Det å gjennomføre en kritisk vurdering av egne data har også andre fordeler:
— Ettersom GDPR og kravene til behandling av personopplysninger blir strengere, må selskapene spørre seg selv hvilke data de faktisk oppbevarer. Hvis et selskap ikke kan gjøre nøyaktig rede for dataene sine, har det et potensielt stort problem med regeloverholdelse og risikoen som alltid vil være forbundet med overføring av data, påpeker Watts.
Samtidig er det viktig å forstå data strukturen, klassifisere data er en essensiell del i en beredskapsplan og for effektiv bruk av en hybrid infrastruktur.
I løpet av de siste fem eller seks årene har NetApp snakket mye om viktigheten av å ha Data Fabric, infrastruktur på en måte for å administrere data på tvers av steder og plattformer slik at dataene er tilgjengelige der de må brukes – av kunder, ansatte og applikasjoner, i en hybrid verden.
Det er en tankegang som passer perfekt til filosofien bak den hybride arbeidsplassen, der det må være mulig for alle ansatte og interessenter i et selskap å få tilgang til og arbeide med dataene uansett hvor de befinner seg.
— I NetApp er det en rekke viktige poeng som vi peker på når vi snakker om konseptet med et Data Fabric. Først og fremst er det viktig at selskapet ikke er knyttet til en bestemt plattform. For det andre må løsningen være så enkel som mulig – og for det tredje er sikkerhet og kryptering avgjørende, forklarer han.
Et velordnet data fabric vil være en forutsetning for å utnytte de mange mulighetene til den hybride og fleksible arbeidsplassen.
— Uansett er det viktig å ikke være knyttet til en bestemt programvare eller teknologi. Det avgjørende er å ha frihet til å velge riktig tjeneste, og å huske på at morgendagens oppfinnelser kan gjøre dagens overflødige. Når vi bygger datainfrastruktur, må vi hele tiden se på nye løsninger, og ikke klamre oss til etablerte sannheter om hva som er mulig, avslutter Watts.
