×
Annonse fra Delta V for

Regjeringen vil tette Norges kompetansegap i digital sikkerhet: Forskningsrådet utlyser 18 ph.d.-prosjekter

ANNONSE: Regjeringen vil tette Norges kompetansegap i digital sikkerhet: Forskningsrådet utlyser 18 ph.d.-prosjekter
(Bilde: Shutterstock)
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Digi.no er ikke involvert i produksjonen.

Ta doktorgrad i digital sikkerhet

Midlene tildeles fortløpende til søknader som tilfredsstiller alle kravene i utlysningen.  

Finn ut mer »

Sitter du og din arbeidsgiver på en viktig problemstilling innen digital sikkerhet, som dere mener det er behov for mer forskning på? Og kunne du selv, eller en av dine ansatte, tenke dere en høyaktuell og delfinansiert videreutdanning?

Da har dere nå mulighet til å søke om opptil 1,8 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til gjennomføring av et doktorgradsprosjekt.

– Utlysningen har løpende søknadsfrist. Søknader kan sendes inn hele året så lenge det er midler igjen, forteller Lisbet Straume i Forskningsrådet, som er koordinator for ordningen Offentlig sektor-ph.d.

Øremerkede forskningsmidler til IKT-sikkerhet og kryptologi

FORSKNINGSMIDLER: – Utlysningen har løpende søknadsfrist. Søknader kan sendes inn hele året så lenge det er midler igjen, forteller Lisbet Straume i Forskningsrådet, som er koordinator for ordningen Offentlig sektor-ph.d. Foto: Delta V

Norges Forskningsråd tilbyr støtte til doktorgradsprosjekter innen IKT-sikkerhet og kryptologi, etter å ha mottatt øremerkede midler fra regjeringen. I den forbindelse utlyses det nå totalt 18 ph.d.-prosjekter, gjennom de to ordningene Offentlig sektor-ph.d. og Nærings-ph.d.

– Ordningen gir en fantastisk mulighet til å gå i dybden på utfordringer knyttet til digital sikkerhet, enten du jobber i det offentlige eller private, sier Straume. 

Bakgrunnen for utlysningene er at regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot konkrete samfunnsområder og sektorer med sårbar infrastruktur og stor samfunnsmessig betydning.

Skal bygge robuste fagmiljøer og tette kompetansegap

Digital sikkerhet er blitt viktigere enn noensinne nå når stadig mer av samfunnskritisk infrastruktur blir digitalisert. Utfordringer knyttet til disse sårbarhetene blir vi minnet på jevnlig, både nasjonalt og internasjonalt.

Derfor ønsker regjeringen nå å styrke kompetansen innen IKT-sikkerhet og kryptologi, og for å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringsliv og/eller offentlig sektor.

KOMPETANSEGAP: SSBs framskrivning av IKT-sikkerhetskompetanse i arbeidslivet viser at gapet mellom tilbud og etterspørsel av IKT-sikkerhetskompetanse har økt gradvis de siste 10 årene. 

– Målet med disse ph.d.-prosjektene er å utdanne flere innenfor IKT-sikkerhet og kryptologi, som i tillegg kan sikkerhetsklareres. De er en svært etterspurt arbeidskraft, forteller Straume. 

Regjeringen har tidligere slått fast at Norge skal ha nasjonal krypteringskompetanse. SSBs framskrivning av IKT-sikkerhetskompetanse i arbeidslivet viser at gapet mellom tilbud og etterspørsel av IKT-sikkerhetskompetanse har økt gradvis de siste 10 årene.

– Gjennom de øremerkede midlene er målet å rekruttere doktorgradsstipendiater med arbeidserfaring fra offentlig sektor og næringslivet. Derfor tilbyr vi nå støtte for at personer med sikkerhetsklarering, som enten jobber i offentlig sektor eller næringslivet, kan ta en doktorgrad innen digital sikkerhet, sier Straume.

– Må være sikkerhetsklarert før man søker

For å søke må stipendiaten ha mastergrad og relevant arbeidserfaring. I tillegg må stipendiaten sikkerhetsklareres fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og være autorisert på nivået som tilfredsstiller klareringskravet for tilgang til gradert materiale.

– Sikkerhetsklarering må være på plass før søknaden kan sendes til Forskningsrådet, understreker Straume.

De er totalt er fire personer i Norges forskningsråd som jobber med de to ordningene Offentlig sektor-ph.d. og Nærings-ph.d. Fra venstre: Nikita Kaur Thind, Cathrine Sørensen, Lisbet Straume, Marie Haaland.  Foto: Delta V

Doktorgradsprosjektet kan gjennomføres på enten tre eller fire år. I treårige prosjekter arbeider kandidaten 100 prosent med doktorgradsprosjektet, mens i fireårige prosjekter arbeider kandidaten 75 prosent av tiden med doktorgradsprosjektet og 25 prosent av tiden med andre oppgaver.

– Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og et gradsgivende universitet eller høgskole er en forutsetning for et vellykket prosjekt. Vi oppfordrer derfor alle prosjektene til å investere tid og innsats for å få til et godt samarbeid, sier Straume.

Vinn-vinn-situasjon for alle parter

I tillegg til at forskningen skal være samfunnsnyttig, så er ordningen en vinn-vinn-situasjon både for arbeidsgiver og stipendiat.

– Å satse på doktorgradsprosjekter gir langsiktig gevinst for virksomheten. Stipendiaten blir en større ressurs for arbeidsgiver, og får selv forskerkompetanse og en delfinansiert høyaktuell utdanning, poengterer Straume.  

– Finnes det en viktig og relevant problemstilling, samt en motivert kandidat og arbeidsgiver, så er det bare å søke, avslutter hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen