Europas KI-gigafabrikker kan bli avhengige av USA

EU vil gå inn med 110 milliarder kroner til etableringen av KI-gigafabrikker i Europa, kom det fram i juni. Målet er å bygge større europeisk regnekapasitet for utvikling og drift av avanserte KI-modeller og samtidig styrke Europas digitale suverenitet.

Samtidig har de amerikanske selskapene AMD, Nvidia og Qualcomm signert intensjonsavtaler med EU-kommisjonen om å levere teknologi til satsingen.

– Det kan virke selvmotsigende, men det handler nok om at EU må være pragmatiske og tenke både kortsiktig og langsiktig, forklarer Ellen Strålberg i Teknologirådet.

Innlåsingseffekten

Strålberg peker på satsingen som en del av EUs bredere arbeid for å styrke den digitale suvereniteten i Europa.

I juni la EU-kommisjonen fram en bred pakke for digital suverenitet som blant annet fokuserer på KI, halvledere, skytjenester og datasentre.

Samtidig er Europa fortsatt avhengig av teknologi utenfra, og ifølge Strålberg er det foreløpig ikke realistisk å bygge KI-gigafabrikker uten amerikansk teknologi.

– Chips Act 2.0 er et forsøk på å bygge opp en europeisk

halvlederindustri, men EU-kommisjonen legger selv til grunn at dette vil ta tid.

I påvente av en sterkere europeisk halvlederindustri mener Strålberg at det blir viktig å bevare muligheten til å bytte teknologi senere.

Hun peker på at den største innlåsingseffekten ikke nødvendigvis ligger i selve brikkene, men i programvaren rundt dem.

Mange avanserte KI-modeller er i dag utviklet rundt Nvidias CUDA-plattform, noe som kan gjøre det både krevende og kostbart å bytte til andre brikker senere.

Derfor mener Strålberg det er viktig at EU stiller krav om åpne standarder og portabilitet.

Samtidig mener hun at Europa bør spre avhengigheten på flere leverandører, framfor å gjøre seg for avhengig av én enkelt aktør.

Geopolitisk virkemiddel

– På lengre sikt trenger Europa en plan for å utvikle egne løsninger i hele KI-stakken, fra brikker til modeller, sier Strålberg.

Hun peker på at avansert teknologi i økende grad brukes som et geopolitisk virkemiddel.

En sterk avhengighet av utenlandske leverandører kan derfor gjøre Europa sårbart dersom eksportregler endres eller teknologi blir en del av større handels- eller sikkerhetspolitiske konflikter.

– Dersom Europa mister tilgang til avanserte KI-brikker, kan det føre til at den europeiske KI-satsingen blir hengende enda lenger etter.

Digital suverenitet handler imidlertid ikke om å være helt uavhengig av andre land, mener Strålberg.

– Det er verken realistisk eller nødvendigvis ønskelig, sier hun.

– Spørsmålet er hvilke avhengigheter Europa kan leve med, hvilke som innebærer en strategisk risiko, og hvilke Europa bør bygge alternativer til over tid.

– Ingen overraskelse

Det samme poenget trekkes fram av Claudia Aanonsen. Hun er seniorforsker ved Nupi en del av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.

Aanonsen viser til at både KI og datasentre inngår i komplekse verdikjeder.

– Amerikanske datasentre er også avhengig av databrikker og annen maskinvare fra Taiwan og Kina, forklarer hun.

– Det er ingen overraskelse at EU må gjøre det samme.

Aanonsen peker på at EUs KI-satsing ikke bare handler om økonomisk vekst og verdiskaping, men også om politisk innflytelse.

– Å satse på KI handler også om å utøve makt ved å skape egne systemer som må følge EU-standarder helt ned til produksjonsnivå.