Skole i København har brukt åpen kildekode i årevis

Når elevene leverer inn oppgaver eller spiller spill, skjer det med løsninger basert på åpen kildekode.

Det er en måte å gjøre barna digitalt myndige på, sier lederen ved den lille privatskolen.

På en liten privatskole i Københavns Nordvest-kvarter utspiller det seg hver dag et stille oppgjør med de store teknologigigantene. Slik har det vært i mer enn 15 år.

Når elevene slår på datamaskinene sine, er det nemlig verken startskjermer fra Windows eller MacOS som ønsker dem velkommen.

Datamaskinene som skolen deler ut til elevene, kjører i stedet det Linux-baserte operativsystemet Debian, som er åpen kildekode.

– Alt som er installert på elevenes datamaskiner, er fri programvare, sier Nicolas Guilbert, som er skoleleder ved privatskolen Den Dansk-Franske Skole.

Og det er det en helt spesiell grunn til, forklarer han.

– Det finnes ingen markedsføringsmaskin som sprer kjennskap til åpen kildekode, men hvis man virkelig vil forstå IT og faktisk være digitalt myndig, kan jeg ikke se at det finnes andre alternativer enn åpen kildekode. Det er det vi vil vise barna, sier Nicolas Guilbert.

«Den riktige måten å lage IT på»

Da Nicolas Guilbert grunnla Den Dansk-Franske Skole i 2010 sammen med kona si, var målet å skape et undervisningsmiljø som kombinerte fransk og dansk kultur.

– Det var Frankrike uten elitisme og Danmark uten jantelov. Vi ville gjøre det å strebe til et positivt ord, men samtidig bygge skolen på tillit og fellesskap, sier skolelederen.

Rundt 60 barn har i dag sin daglige gang på privatskolen og i den tilhørende barnehagen.

Et av skolens satsingsområder er realfag og teknologifag, og Nicolas Guilbert har selv IT-bakgrunn. Ved siden av rollen som skoleleder er han partner i IT-selskapet Ange Analytics, og han har i mange år vært interessert i åpen kildekode.

– Min opprinnelige motivasjon er at jeg synes det er den riktige måten å lage IT på. Vi har også hatt Richard Stallman på besøk, som jeg i bunn og grunn synes er et veldig fornuftig menneske. Vi har en filosofi om at IT er noe mennesker bør dele åpent, og at det er en feil når man begynner å stenge ned data og informasjon for å tjene penger.

Spiller åpen kildekode-spill på onsdager

Både i europeiske virksomheter og hos myndigheter har det spredt seg en frykt for at den daglige driften kan stoppe opp hvis USA skulle finne på å stenge tilgangen til amerikanske IT-leverandører. Derfor ser både næringsliv og offentlig sektor flere steder mot alternative IT-løsninger som kan styrke den digitale suvereniteten.

Da Den Dansk-Franske Skole gikk over til åpen kildekode for 15 år siden, sprang beslutningen i stor grad ut av et ønske om at elevene ikke skal bindes til bestemte IT-leverandører, forklarer skolelederen.

– Som skole har man mulighet til å påvirke hvilke IT-systemer barna blir fortrolige med. Jeg mener at man bør unngå å spore barna inn på lock-in-sporet fra start.

Selv om skolen prioriterer åpen kildekode, betyr det ikke at IT fyller alt i skolehverdagen. Ifølge skolelederen er det null dataspill i hele skolens åpningstid. Det eneste unntaket er onsdag ettermiddag, når elevene får lov til å spille åpen kildekode-spill i halvannen time.

– Der har det vært spesielt populært å spille Luanti (en åpen kildekode-variant av Minecraft, red. anm.), som noen av elevene også koder sine egne moduler til, sier Nicolas Guilbert.

(Nesten) uten proprietær IT

Det er ikke bare elevenes datamaskiner som kjører løsninger med åpen kildekode. Ifølge Nicolas Guilbert «kjører skolen nær 100 prosent åpen kildekode på de kritiske systemene». Og det har den gjort fra starten.

– Den beslutningen har jeg aldri angret på, selv om det noen ganger innebærer litt ekstra arbeid. Det er jeg som sitter med teknikerbyrden når det gjelder å få det til å fungere, sier han.

Skolen har sitt eget e-postsystem med en e-postserver og en e-postliste for å sende beskjeder til foreldregruppen. I tillegg bruker skolen det åpen kildekode-baserte prosjekt- og dokumenthåndteringssystemet Trac. Det er blant annet der elevene leverer inn skriftlige oppgaver.

Det finnes likevel deler av IT-støtten som fortsatt er koblet til proprietær programvare. Det gjelder blant annet regnskapssystemet, som skolen har kjøpt tilgang til fra en leverandør etter ønske fra skolens revisor.

I tillegg forteller skolelederen at barna også har en Google-konto, som noen ganger brukes til å lage presentasjoner eller skriveoppgaver ved siden av LibreOffice.

– Det er vi ikke imot som sådan, men vi forklarer dem at det også finnes alternativer de kan bruke, sier han, og legger til:

– Det viktige er at vi lærer barna å unngå å bli bundet til løsninger. Googles programmer er ikke sentrale for skolegangen deres, og vi kunne fint fungert som skole om de sluttet å fungere i morgen.

21 danske skoler vil lage ny plattform

Det er ikke bare på privatskolen i det københavnske nordvestkvarteret at man ser mot åpen kildekode.

21 danske folkeskoler er for tiden i gang med å utvikle ny programvare med åpen kildekode, dedikert til skoleområdet. Det skjer gjennom det kommunale åpen kildekode-fellesskapet OS2, og ifølge planen skal det være ferdig sommeren 2027.

Jens Kjellerup, som er leder for prosjektets styringsgruppe og sjefkonsulent i Ballerup kommune, har tidligere beskrevet initiativet som «et strategisk uavhengighetsprosjekt» som kan bidra til å løsrive skolene fra de store IT-leverandørene.

– Selv om Google og Microsoft selger produkter og tjenester til skolene til sterkt reduserte priser, er det fortsatt en god business case for kommunene å bytte – og så er det hele det strategiske perspektivet. Det er ingen avhengighet av en stor internettleverandør. Det er ingen avhengighet av å måtte kjøre i bestemte driftssentre. Det er ingen avhengighet av utviklingen i amerikansk politikk og så videre, sa Jens Kjellerup til magasinet Kita i fjor.

«Vi har aldri lisensproblemer»

På Den Dansk-Franske Skole peker Nicolas Guilbert på at skolen også opplever en tydelig økonomisk fordel ved å bruke åpen kildekode.

– Vi kan kjøpe svært rimelig maskinvare. Ved å bruke gjenbrukte bærbare PC-er og konfigurere dem selv, kan vi få veldig gode datamaskiner som dekker alle behovene vi har.

– Vi har heller aldri lisensproblemer, slik man kan få hvis man bruker proprietær programvare. Utover regnskapsprogrammet vårt har vi i bunn og grunn null kroner i lisenskostnader, sier skolelederen.

Han håper at flere skoler i framtiden vil stille krav om at løsningene de kjøper fra leverandørene sine, skal være basert på åpen kildekode.

– Skolene lever av offentlige midler, og det er en 100 prosent skattefinansiert tjeneste de leverer. Jeg skulle ønske at innbyggernes skattepenger i større grad gikk til å finansiere åpen kildekode-løsninger i skolene.

– Hvis de gjorde det, ville det være en ganske stor faktor i økosystemet, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Version2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.