Digital læringslab: – Skoleledere trenger å forstå hva programmering egentlig er

Vitensenteret i Sarpsborg, Inspiria Science Center, har sammen med Atea Norge åpnet et nytt, regionalt læringssenter for bruk av teknologi i skolen. I motsetning til mye av den andre virksomheten Inspiria driver med, er ikke dette rettet mot barn. I stedet er målgruppen primært skoleeiere, skoleledere og lærere.

Den digitale læringslaben ble åpnet med en fullsatt pilotkonferanse i første halvdel av mars, med deltakere fra Østlandet.

Digi.no besøkte Inspiria noen dager senere og fikk møte noen av hovedpersonene bak den nye satsingen, formidler Per Kristian «PK» Grytdal og leder for utdanning Anne Mette Engvik fra Inspiria, samt Marvin Bergli fra Atea Norge.

– Hensikten er å hjelpe skolene litt med å få gjort litt av den kreative biten av undervisningen som ligger i den nye læreplanen. Veldig mange skoler har digitalisert, de har fått en dings og så har de det vi kaller for «satt strøm på boka». Men nå skal vi få dem til å endre måten de underviser på ved hjelp av teknologien og å forsterke undervisningen, innleder Bergli.

Startet med elevene

La oss først ta et skritt tilbake.

Inspiria og de andre vitensentrene i Norge har i flere år tilbudt et undervisningsopplegg for skoleelever hvor de blant annet kan bruke den vesle datamaskinen BBC micro:bit til å programmere en form for selvkjørende biler som de kan konkurrere med. Micro:bit kan programmeres med blokkprogrammering, Python eller Javascript.

– Det er fullt mulig å sette elevene til bare å programmere – de kan lære veldig mye av det, å få ting til å skje på skjermen og sånt – men dette engasjerer mye mer, sier Bergli.

– Samtidig tvinger man i det skjulte elevene til å gjøre flere fag enn bare akkurat å leke med duppedingsene. De må tenke ut hva som hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det før de faktisk setter seg ned og bygger dingsen og skriver koden. Da får du kanskje inn norsk, engelsk og matematikk for å gjøre beregninger. På denne måten lærer de veldig mye uten at de legger merke til det selv.

Mestringsfølelse uten fasit

Ifølge formidler Grytdal passer programmering for alle lag med barn.

– De som hater matte, skjønner plutselig at de har brukt matte etter en time med programmering. Og de som aldri mestrer noe annet, mestrer dette her. De det nesten er verst for, er de som er skoleflinke, som vil ha ett svar. For det finnes ofte ikke bare ett rett svar. Da kan disse nesten bli litt utålmodige og spør om hva som er fasiten. Men det er ikke noen fasit her, sier Grytdal.

– Det å få kjennskap til feilsøking, samarbeid, utforsking og uttesting er vesentlig i programmering og veldig yrkesrelatert. I alle jobber må man ha disse ferdighetene. Det er så mye mer enn det å kunne if, else og variabler.

Ifølge Bergli er dette i denne retningen man vil ha skolen.

– Den nye læreplanen sier at du skal lære ved hjelp av utforsking, og du skal lære å lære. Men når du kommer til eksamen, så måles du på en helt annen måte, med to streker under svaret. Det kommer man til å gå bort fra etter hvert. Vi kommer til å se at den tradisjonelle eksamensformen i skolen blir borte, hevder han.

Også ledere har behov for å prøve

Det Inspiria og Atea Norge har sett, er at også skolelederne og -eiere og kanskje lærere som jobber spesielt med å få til digitalisering i skolen, også trenger å prøve dette.

– De trenger en lab der særlig lederne kan forstå hva programmering egentlig er. De trenger å forstå hvordan de skal lede lærerne sine. Det er litt av grunnen til at vi så at vi bør ha en lab der de kan prøve, forteller Anne Mette Engvik.

Ifølge Grytdal kan lærerne og lederne som deltar på laben oppleve noe av det samme som det elevene gjør.

– De vil oppleve samme type mestring eller motivasjon, slik at de ser hva det gjør med elevene. Uansett hvilken alder du har, er du stort sett den samme følelsen du sitter igjen med etter å ha programmert, sier han.

Metodisk

Engvik mener at programmering er like nytt for mange av de voksne som det er for elevene. Hun sier at noe av målet med lab'en er å gi noen aha-opplevelser og ufarliggjøre det litt.

– For meg er det litt som en strikkeoppskrift. Noe jeg liker godt, er at det metodiske ligner dagens metode innen digital utvikling, ved at du tar fram en liten prototype og viser fram denne, og så går du tilbake og jobber videre med prosjektet. Det er egentlig ikke så hokus-pokus, men i alle fall for min generasjon høres det litt vanskelig ut hvis du ikke er programmerer, sier Engvik.

– Det kan jo skape litt struktur i livet ellers også. Det å gjøre ting i riktig rekkefølge er vesentlig i alle mulige slags situasjoner i det daglige, ikke bare innen programmering, påpeker Grytdal.

Micro:bit og AR

Under pilotkonferansen var deltakerne først gjennom en plenumsdel med litt gjennomgang av algoritmisk tankegang og hvordan skoler metodisk kan får til digital transformasjon.

Deretter var det et lynkurs i micro:bit-programmering.

– Alle barneskoler i landet har fått en micro:bit. Så skolene har utstyret, men hvordan bruker man det …?, sier Grytdal.

Etter lynkurset fikk deltakerne blokkprogrammering til å lage mønstre som kunne skrives ut som T-skjortetrykk eller sys med en programmerbar symaskin. Deretter fikk de en demonstrasjon i utvidet virkelighet i regi av Microsoft.

Den siste bolken handlet om hvordan deltakerne kan begynne å jobbe med strategien for lykkes med digitaliseringen på sin skole, slik at datamaskinen ikke bare blir en skrivemaskin eller i verste fall en tidstyv.

Strekk i laget

Det er stor forskjell på hvor langt skolene har kommet i dette arbeidet.

– Det er et enormt strekk i laget. Noen har kommet langt og jobbet mye med dette. Andre har kanskje fått noen PC-er eller Ipad-er på skolen, og så lurer de på hva dette krever av dem og om de må legge om undervisningen og hva de må tenke på. Bare det at de får den informasjonskilden som internett er, inn i skolestua, det er en hel omveltning i forhold til hvordan det var før, da kunnskapen gjerne var på 323 sider i læreboka og mer kontrollerbar for læreren. Med all tilgangen til teknologi og informasjon tror jeg det krever at læreren legger om til en mer prosjektbasert og mer elevstyrt undervisning. Plutselig finnes det ikke bare én sannhet. Produktet i den andre enden skal heller ikke alltid bli det samme, sier Engvik.

Målet framover er ifølge Engvik å få til et nettverk om teknologi og læring, og Inspiria har invitert deltakerne på pilotkonferansen til å delta i dette. Basert på tilbakemeldinger fra deltakerne planlegges det også andre kurs.

Fleksible klasserom

Den digitale læringslab'en består av to store rom som også skal brukes til å demonstrere smartskjermer og ulike klasseromsoppsett. Ifølge Bergli kan måten man innreder klasserommene på, invitere til nye måter å lære på.

– Gir du lærere tradisjonelle verktøy, jobber de på tradisjonelle måter. Du inviterer ikke til forandring. Den beste læringen foregår jo når man lærer sammen og ikke hver for seg, sier han.

Løsningene legger også opp til hybride klasserom, hvor noen sitter på skolen og noen får fjernundervisning. Dette kan være ønskelig for noen selv når det ikke er pandemi.

Som hånd i hanske

– De litt ulike, men samtidig litt like erfaringene Inspiria og Atea har, gjør at vi har funnet hverandre litt på et læringssyn, men også at vi har veldig ulike styrker. Atea har jobbet veldig mye opp mot skoleledelse og skoleeier, mens vi har jobbet mye med elever og lærere, forteller Engvik.

– Vi kunne mye om teknologi og programmering fra før, mens de kunne mye om infrastruktur og klasserom. Atea har vært en fin partner å ha med fordi vi utfyller hverandre så godt. Ofte kan du finne en teknologileverandør som ikke har det samme tankegodset. Men det blir mye morsommere å jobbe nå vi har et felles mål om hva vi ønsker for skolen, fortsetter hun.

Bergli hevder at ingen i Norge satser mer på teknologi innen skole enn det Atea gjør.

– Vi er ti ansatte (som jobber med dette), og de aller fleste har vært skoleledere eller avdelingsledere. Vi har jobbet mye med skoleledelsene i kommunene, altså skoleeierne, samt rektorer og ledergruppene deres. Atea leverer jo teknologien, og om ikke kunden lykkes med dette, stopper salget opp for oss. Så vi prøver å hjelpe dem med å lykkes, sier Bergli.

Han legger til at Atea også tilbyr e-læringskurs for lærere og at det akkurat nå er tilpassede kurs om personvern og sikkerhet som er det store.

– Vi ser at skoleeierne har god kontroll på personvern og rutiner rundt dette, men det drysser ikke nedover i organisasjonen. Så læreren som står i klasserommet, har ikke noe sterkt forhold til det, avslutter han.