1600 åpne datasett: – Å gjøre dem om til nye tjenester er ikke så lett som vi trodde

Danmark og Norge har omtrent like mange av både innbyggere og virksomheter. Men da David Norheim, som er Brønnøysundsregistrenes direktør for forretningsutvikling, nylig satte seg inn i baksetet på en drosje sammen med sin danske kollega i Det Centrale Virksomhedsregister, fikk han en overraskelse. Da Norheim fortalte at det gjøres 1,6 milliarder oppslag årlig i Brønnøysund-dataene, var svaret nemlig at det gjøres åtte milliarder oppslag hos Enhedsregisteret.

– Jeg tenkte at det er jo en bra ambisjon.

Om det fører til at ambisjonen oppfylles, gjenstår å se, men i april underskrev Brønnøysundregistrene en samarbeidsavtale med Digital Norway som skal få norsk næringsliv til å bruke tjenestene fra Brønnøysundregistrene i større grad enn i dag og gjøre det lettere for norske bedrifter å oppdage hvilke muligheter som ligger i de store datamengdene og løsningene som er tilgjengelig der.

Målet er rett og slett å få fart på utviklingen av nye digitale tjenester som kan gjøre det lettere eller mer lønnsomt å være bedrift. Eller som kan være produktene til helt nye bedrifter.

Tilgang til data er ikke nok

Rent konkret går det nye samarbeidet ut på at Brønnøysundregistrene og Digital Norway, som begge har små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som viktige brukere, utnytter hverandres kanaler for å kommunisere med SMB-ene og går sammen om å lage opplysningskampanjer for å få næringslivet til å forstå verdiene av dataene de har tilgang til i dag. De skal også samarbeide om kursvirksomhet, og Brønnøysundregistrene vurderer å bruke Digital Norways læringsplattform til interne kurs.

I tillegg blir Brønnøysundregistrene med i styringsgruppa til Datafabrikken, et samarbeidsprosjekt under Digital Norway der en rekke offentlige og private aktører blant annet gjør data tilgjengelig gjennom en felles datakatalog. Nye datasett legges ut nesten hver dag, og for øyeblikket er det tilgjengelig mer enn 1600 sett.

Til tross for at dataene og API-ene bare ligger og venter på at bedrifter og andre med gode ideer bruker disse dataene til å lage digitale tjenester, har bruken vært mindre enn det man så for seg.

Brønnøysundregistrenes erfaring er at tilgang til data ikke er nok, forteller kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen i en melding som ble sendt ut etter at samarbeidsavtalen med Digital Norway ble signert.

– Da vi begynte å tilgjengeliggjøre åpne datasett, trodde vi at verdiskapningen skulle gå mer av seg selv. Men det funket jo ikke sånn. Det viste seg nemlig at mange virksomheter trengte langt mer hjelp for å klare å benytte seg av det som lå åpent tilgjengelig, samt en bedre forståelse av hvordan slike offentlige data kan implementeres og brukes i egne systemer, sier hun.

Åsen forteller til Digi.no at de har hjulpet på flere nivåer. Det har vært alt fra informasjon for å få virksomheter til å se verdien av data Brønnøysundregistrene sitter på, til teknisk bistand til IT-avdelinger som har slitt med å implementere API-ene i virksomhetenes egne systemer.

Datatjenester sparer milliarder

Men det er langt fra slik at åpne data fra Brønnøysundregistrene står ubrukt. I 2016 startet et offentlig-privat samarbeid innen finans-sektoren, som allerede har ført til utviklingen av en rekke digitale løsninger. Blant løsningene som er beregnet å gi størst økonomisk gevinst, er digitaliseringen av eiendomshandel og såkalt samtykkebasert lånesøknad, der søknadsprosessen forenkles ved at man gir banken tillatelse til å hente informasjon fra Skatteetaten.

Men for folk flest er det flere andre prosjekter som merkes godt. Som at man kan få saldoen på studielånet sitt i nettbanken og at forsikringsselskaper og Nav deler data slik at behandlingstiden for søknader om ytelser kuttes drastisk.

I tillegg er det utviklet flere tiltak som blant annet skal effektivisere konkursbehandling og gjøre det lettere for myndighetene å avsløre hvitvasking av penger.

En rekke nye prosjekter er rett rundt hjørnet, blant annet løsninger som skal gjøre det lettere for de etterlatte å administrere et dødsbo og forenkle prosessen for etablering av nye selskaper, slik at du for eksempel kan gjøre det i nettbanken din.

Det planlegges også løsninger for blant annet å forenkle rapportering av yrkesskade og dokumentere sykepengeperiode om man blir syk eller ufør.

Det er beregnet at disse løsningene kommer til å spare samfunnet for 60 milliarder kroner de neste ti årene, og nå skal dette offentlig-private samarbeidet utvides til nye sektorer i samfunnet.

Bøndene får egen app-butikk

Det jobbes med prosjekter for offentlig-privat samarbeid innenfor landbruk, byggenæringen og sjømat, og her er det flere konkrete tjenester på gang.

Innenfor sjømat jobbes det blant annet med å lage elektroniske fraktbrev for å forenkle tollbehandlingen ved grenseovergangene når norsk laks og sjømat skal fraktes ut av landet. Digitale helsesertifikater for sjømat som skal selges utenfor EU/EØS-området er ventet å gi innsparinger i hundremillionersklassen hvert år, og det jobbes med løsninger som skal forenkle behandlingen av søknader innenfor havbruksnæringen og for bestilling og oppfølging av prøver og analyser.

Bøndene har fått felles påloggingstjeneste for de aller fleste aktørene innen landbruk og løsninger for overføring av data om husdyr, i tillegg til en rekke løsninger som forenkler det å håndtere betalinger og økonomi. Framover jobbes det med «Bondens dashboard» en slags appbutikk som kan tilpasses den enkelte bonde og gjøre det lettere for bonden å samhandle med offentlige og private landbruksaktører og enklere for andre aktører å hente ut driftsdata som bonden har gitt samtykke til å dele.

Det jobbes også med å lage en egen samtykkebasert lånesøknadsordning for landbruket og for at informasjonen om hvor mange dyr som til enhver tid er på gården, som bøndene allerede har i sine datasystemer, skal brukes som grunnlag for å gi tilskudd fra staten.

I dag gis tilskuddene på bakgrunn av to årlige dyretellinger. Det er en ordning som gjør at bøndene venter med å sende dyr til slakting til etter tellingene, og dermed får ikke slakteriene så jevn tilgang til råstoff som de kunne ønske seg.

I Biodigsirk-prosjektet, som er et OPS (offentlig-privat-samarbeid) for alle bionæringene – jordbruk, skogbruk, havbruk og fiske – planlegges det å opprette en nettbutikk for gjenbruk av biologiske restprodukter. Det kan for eksempel være slakteavfall, kumøkk og andre ting som i dag ikke utnyttes eller til og med ses på som søppel, som skal kunne kjøpes og selges og brukes til gjødsel eller fôr eller helt nye produkter. Det er også meningen at plast skal gjenbrukes via denne markedsplassen, og i tillegg har man planer om løsninger som gjør det mulig å kartlegge utrangert utstyr.

Må vite mer om databrukerne

Mesteparten av disse tjenestene lages i samarbeid med bransjer og næringer. David Norheim vil ha flere bedrifter med på å skape tjenester med åpne data.

– Vi snakker mye med foreninger – alt fra NHO til landbruksnæringen – men mindre med bedrifter. Der tror vi Digital Norway kan være en veldig fin kanal, i tillegg til det vi oppnår gjennom Datafabrikken.

Norheim mener de kan gjøre mer for å markedsføre mulighetene som finnes i de åpne datasettene.

– Et av problemene for å få det til, er at vi ikke vet nok om hvem som bruker dataene våre. Omtrent halvparten brukes via skytjenester, og vi vet for lite om hvem som står for den bruken. Når vi ikke vet nok om den gode bruken, er det vanskeligere å markedsføre, sier han.

Han peker på Yr som et eksempel på en virksomhet som har brukt tid på å vise fram de gode casene.

De kunne vise at til og med søramerikanske vinbønder brukte den norske værtjenesten. Og at Deli de Luca koblet værdataene til bemanningssystemet sitt. Når det er sol sender de flere på jobb i kiosker ved parker, og når det regner har de mer betjening i kiosker ved kjøpesentre.

– I de tidlige dagene med åpne data var det hackathons og en veldig synliggjøring, hvor dataeiere gikk ut for å fortelle om hva de hadde og hva de drev med. Jeg tror vi kunne gjort mer av slike ting, sier Norheim.