80 prosent av alle IT-prosjekter i Norge feiler: – Vi må tørre å snakke om det

Undersøkelsen peker på at private og offentlige prosjekter – som Helseplattformen – sliter med symptomer som vitner om et større, strukturelt problem:

Dårlig styring, uklare roller og manglende forankring.

– Når bransjen selv sier at prosjektene sprekker, må vi tørre å snakke om det. Dette handler om styring, eierskap og kultur – ikke bare teknologi, sier Jon-Erik Trøften i Nagarro til Digi.

350 ledere har svart

IT-selskapet står bak undersøkelsen hvor rundt 350 ledere i offentlig og privat sektor i Norge har deltatt.

Kartleggingen, som tar temperaturen på de største IT-prosjektene i Norge, viser også at seks av ti ledere mener kvaliteten på løsningene som leveres, er lavere enn forventet.

Trøften sier at hva som feiler i store IT-prosjekter, er en kompleks problemstilling.

Han vil ikke peke på én spesiell faktor, men synes det er interessant at det fortsatt er så vanskelig å lykkes i 2025.

For de svake funnene viser seg å gjentas igjen og igjen, konstaterer Nagarro-sjefen.

– Det er interessant at vi i dag har så store problemer med å få styring og kontroll på prosessene rundt utvikling av nye IT-systemer, men også drift av eksisterende løsninger, sier han.

Riksrevisjonen: «sterkt kritikkverdig»

I fjor høst fikk Helseplattformen krass kritikk av Riksrevisjonen.

I rapporten ble det avdekket at IT-systemet truet pasientsikkerheten og reduserte effektiviteten ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune.

Da hadde budsjettene til journalsystemet sprukket med 2,2 milliarder kroner, viste tallene til Riksrevisjonen.

Totalt var det da brukt 6,6 milliarder på å utvikle, innføre og drifte plattformen.

Dømt til å feile

Roald Bergstrøm, tidligere Sintef-forsker og rådgiver i Helsedirektoratet, mener Helseplattformen var dømt til å mislykkes.

Han tror det skyldes dårlig innkjøpskompetanse i Helse-Midt Norge.

Det skortet ikke på advarsler da helseforetaket skulle signere kontrakten med teknologiselskapet Epic i 2019, argumenter han.

– Styret i helseforetaket hadde overdreven tro på egne evner og ble overtalt til å kjøpe et system som ikke fungerer for å vise at de var fremtidsrettet, sier den pensjonerte IT-eksperten til Digi.

Bergstrøm påpeker at Helseplattformen er basert på moduler fra leverandøren og kun konfigureres i Norge.

– Det eneste de får gjort i Trondheim, er å lage nye skjermbilder og arbeidsflyt. De har i realiteten liten kontroll over systemene, sier han.

– Som en sekt

Siden IT-systemet består av ulike blokker og programmeres på andre siden av Atlanteren, er det vanskelig å tilpasse systemet til norske forhold, argumenterer han.

Erfaringene de høstet i blant annet Danmark og Finland, viste at IT-systemet ikke hadde livets rett utenfor USA, mener Bergstrøm.

– Det største problemet med Helseplattformen er at det er utviklet for det amerikanske helsevesenet. Derfor er det vanskelig å tilpasse det til norske forhold.

Bergstrøm tror styret i Helse-Midt Norge ble blendet av Epics hovedkontor i Verona, Wisconsin.

Det består av 40 sammenkoblede bygninger, hvor hvert bygg er inspirert av et eventyr, film eller litterært verk.

– Hele salgsprosessen til Epic er rigget slik at det er lett å tro på at de leverer den rette løsningen, sier Bergstrøm og fortsetter:

– Enten er du inne, eller så er du ute – det er nesten som en sekt man blir trukket inn i.

Helse-Midt Norge: – For dårlig

Helse Midt-Norge har ingen kommentar til Bergstrøms spekulasjoner om motivene han mener styret hadde i innkjøpsprosessen.

Eiliv Flakne, som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontaktdet, sier kontrakten med Epic ble signert etter en åpen anbudsrunde.

Han påpeker at det amerikanske teknologiselskapet er verdens største leverandør av journalløsninger til helsevesenet.

– Vi erkjenner at planleggingen og organiseringen av innføringen av Helseplattformen var for dårlig, sier Flakne.

Han konstaterer at det fortsatt er problemer med brukergrensesnittet. Der legges det ned ekstra innsats nå.

– Oppmerksomheten er nå rettet mot arbeidet med å tilpasse og forbedre løsningen. Aktiviteten i sykehusene er normalisert, sier Flakne.

Dårlig kommunikasjon

Trøften i Nagarro tror hovedutfordringen i store IT-prosjekter er dårlig kommunikasjon mellom de ulike delene av virksomhetene.

– Man klarer ikke å skape samstemte team som har et felles, tydelig mål, sier Nagarro-sjefen.

– Det er viktig å få en felles enighet om hvordan løsningene skal henge sammen før man går i gang.

Trøften tror at forretnings- og teknologidelen av virksomhetene som jobber med prosjektene, må ha ett felles mål de jobber mot.

Det er viktig for å unngå konflikt underveis, men også for å ha et klart bilde av hva som skal leveres.

– Er man ikke er enig om et felles måbilde, er det vanskelig å bygge god kultur og styring, argumenterer Trøften.

– Samtidig er det viktig ikke å undervurdere kompleksiteten i disse prosjektene, for det er ofte veldig vanskelig å komme til en felles forståelse for hva som skal løses.

Bergstrøm tror de største IT-prosjektene i norsk helsevesen har større mulighet til å lykkes om de baserer seg på tydelige og åpne standarder. Han tror også det er en feiltakelse å binde seg opp til en enkelt leverandør.

– Nå er det så mange systemer som ikke fungerer tilfredsstillende i Helseplattformen, at Epic har problemer med å prioritere hva de skal rette opp i først, sier han.

Digi har vært i kontakt med Helseplattformen. De ønsker ikke å kommentere Bergstrøms kritikk.