Abelia om ny nasjonal digitaliseringsstrategi: – Kan bli et omfattende, men uforpliktende arbeid

I april annonserte regjeringen at de vil lage en ny nasjonal digitaliseringsstrategi for Norge.

Strategien skal dekke flere områder og skal ifølge departementet både stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor og legge bedre til rette for næringsrettet digitalisering.

Strategien skal også «ta opp viktige samfunnsspørsmål», blant annet for å se på Norges forhold til teknologi-kjempene og behovet for bedre reguleringer av blant annet kunstig intelligens.

Målet er en sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk som går på tvers av offentlig og privat sektor.

Den nye strategien skal etter planen være klar i løpet av første halvår 2024.

Tirsdag denne uken vil kommunal- og distriktsdepartementet holde et kick-off-seminar på NTNU i Trondheim for arbeidet med strategien. Der vil blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innlede, etter å ha deltatt på en omvisning på universitetets laboratorium for kunstig intelligens.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som har ansvaret for digitalisering i regjeringen, vil kun delta digitalt under arrangementet, fordi han er kalt inn på Stortinget samme dag, opplyser departementet.

Kritikk

Regjeringen har fra flere hold blitt kritisert for lavt trykk på digitaliseringen.

Linda Hofstad Helleland (H) har blant annet kritisert tempoet og jobbet for å få flere egne forslag gjennom Stortinget.

IKT Norge-sjef Øyvind Husby har uttalt at han skulle ønske regjeringen la energien andre steder enn i en ny strategi.

– Jeg kan ikke se at vi trenger mer strategi nå. Det burde være mer viktig å sette kraft bak de målene som er i den strategien vi allerede har, sa han til Computerworld før helgen.

Abelia (foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO) har høye forventninger, men lave forhåpninger til den nye digitaliseringsstrategien, oppsummerer Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia, overfor Digi.

– Det er ingen grunn til å bruke mye tid på å lage en ny digitaliseringsstrategi. Måltallene og minimumsmålet er der allerede, mener han og viser til at målene er definert i EUs Digital Compass som han mener må være et minimum.

– Et omfattende, men uforpliktende arbeid

Eikeland Roald understreker at det ikke er tid til ørkesløse prosesser som ikke leder til konkrete mål og finansiering.

– Arbeidet sparkes i gang midt i en krig, mens landet trues av de skarpeste cybersikkerhetstruslene noensinne, og mens det siste halvårets fremskritt innen generativ kunstig intelligens har rystet en hel verden. EU har nettopp vedtatt sin AI Act, mens norske politikere lurer på om det skal lages moratorium på bruken, skriver han i en e-post.

Han frykter at arbeidet med strategien kan bli omfattende, men uforpliktende.

– Det kan bli en prosess som regjeringen kan peke på for å vise at den tar teknologi på alvor, men som ikke trenger å ha noen budsjettkonsekvens.

Abelia mener den nye digitaliseringsstrategien bør ha konkrete kvantifiserbare resultater innen 2030. Eksempelvis et definert antall IT-spesialister, andel med tilgang til e-helse/velferdsteknologi, gigabit-tilknytning for alle, andel produksjonslinjer for halvlederproduksjon, investeringer i kvanteteknologi, dobling av antall enhjørninger (ikke-noterte oppstartsselskaper som blir verdsatt til mer enn en én milliard dollar) og nasjonal medfinansiering av DIGITAL, for å sikre anvendelse og næringsrettet digitalisering).

– Norge sakker akterut

Roald mener Norge sakker akterut på digitalisering.

– Riksrevisoren viste til offentlig digitalisering som skjer stykkevis og delt og i altfor liten grad samordnes eller sikres sammenheng.

Abelias omstillingsbarometer over flere år har vist en nedadgående kurve, særlig for kritiske parametre som teknologibruk og humankapital, skriver han.