Abelia overrakte vekstplan for tech-bransjen til næringsminister Vestre

Ila, Oslo: – Næringsministeren står i krevende tider. Da tenker jeg ikke på Arbeiderpartiets utfordringer, men energikrise, inflasjon og renter. Olje- og gassinntektene er på hell etter hvert, og klimakrisen alene krever omstilling. Velferdsstaten er under press.

Kjente ord fra administrerende direktør Øystein E. Søreide i Abelia, som mandag overrakte «teknologinæringslivets vekstplan» til næringsministeren.

Norske toppledere fra blant annet Sintef, Telenor, Microsoft, Google, Lyse, Kyndryl, Kantega, Startuplab og akademia har bidratt til dokumentet.

Noe av bakteppet er at digital teknologi utgjør en lav andel av Norges tjenesteeksport, bak de fleste andre OECD-land. Andre punkter handler om mangel på IKT-kompetanse eller ønsker om bedre rammevilkår, for å nevne noe.

I alt er det 27 forslag til tiltak som Abelia mener er viktige for å utvikle et konkurransedyktig tech-næringsliv, og som kan gjennomføres inneværende stortingsperiode.

Utålmodighet og optimisme

Planen ble tatt imot av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i lokalene til tech-oppstarten Saga Robotics like ved Kiellands plass i Oslo.

– Abelia tegner opp et utfordrende og alvorlig bakteppe om at Norge går altfor sakte fram når det gjelder omstilling. Det kommer også godt fram i omstillingsbarometeret, sier Vestre til Digi.

Han lot seg ikke direkte overraske av noen av tiltakene som handlingsplanen foreslår.

– Det er som forventet fra en utålmodig organisasjon, men en som ser lyst på framtiden og er optimistisk med tro på ny teknologi og kunnskap. Det er bra, for det er det vi trenger i omstillingen. Det finnes nok av motkrefter der ute som sier at ingenting går, fortsetter statsråden.

– Er du enig i at det går for sakte?

– Det er ganske opplagt at det gjør det på veldig mange områder. Vi har sett fallende produktivitet, vi har ikke fram til nå vært i rute til å nå klimamålene, og vi overtok et rekordstort handelsunderskudd fra Fastlands-Norge, så vi må få opp eksporten i andre kreative næringer.

Blant nye punkter han merket seg, er et forslag om skattekutt til bedrifter som satser på kompetanseutvikling av egne ansatte.

– Det må selvfølgelig utredes, og hører til finansministerens område, men å se for seg en type SkatteFunn-ordning også for kompetanse, som gir incentiver til små og store bedrifter som vil investere i de ansattes kompetanse, sånn at de kan henge med i svingene, det synes jeg er kjempespennende, sier næringsminister Vestre.

Autonom jordbærplukker

Dagens vert utvikler en selvkjørende robot kalt Thorvald, som kverker sopp med UV-lys og utfører autonom sprøyting for et mer effektivt jordbruk.

Etter hvert kan Thorvald også fungere som jordbærplukker. Saga Robotics utvikler både programvaren og maskinvaren selv. Produktet selges ikke på vanlig vis, men er del av en plattform de leier ut.

Bøndene betaler per hektar, kilo eller antall timer Thorvald er i bruk. Det er med andre ord snakk om «maskinvare-som-en-tjeneste».

Kanskje er ikke statens virkemiddelapparat for tilskudd til gründerbedrifter godt nok tilpasset en sånn forretningsmodell, fikk næringsministeren høre.

– Vi ønsker at de gode tiltakene også kan rettes mot virksomheter med vår footprint og modell, fortalte daglig leder Anne Dingstad.

Vestre svarte at han gjerne lytter til innspill og endringsønsker og erkjente at det kan være et godt poeng at når noen lager noe med en disruptiv forretningsmodell, er det ikke sikkert at alle virkemidlene er tilpasset.

– Ikke fort nok

Jo Eikeland Roald har vært redaktør for vekstplanen. Han er tidligere leder for strategi og kommunikasjon i Telenor Myanmar. I fjor kom han til Abelia som leder for teknologipolitikk.

Abelias omstillingsbarometer, som antyder at forspranget Norge har hatt innen digitalisering gjennom mange år er i ferd med å glippe, danner et naturlig bakteppe for planen.

– Det går ikke fort nok på teknologi- og digitaliseringssiden. Dette er kjent stoff Abelia har snakket om i årevis. Går vi sju år tilbake, ser vi at pilene har falt jevnt nedover. Det betyr kanskje at vi har en form for selvtilfredshet, at vi i Norge har vært litt for fornøyd med at vi har vært ganske gode. Statsråden nevner at vi er en teknologivillig befolkning, men vi er flinke til å ta i bruk teknologi som andre har laget, sier Roald.

Han mener det er en kjempeutfordring at Norge ikke lager mer av teknologien selv. Samtidig advarer han om at det også går nedover med investeringene i IKT-basert forskning, noe som ytterligere lover dårlig for utviklingen.