AI-sandkassen har blitt en suksess: Nå søker de enda flere deltakere

Nå er første åpenhetsrapport fra arbeidet publisert. Samtidig søker Datatilsynet etter flere deltakere. Søknadsfristen løper snart ut.

Rapporten «Å lykkes med åpenhet» skal hjelpe norske virksomheter med hvordan de kan informere rundt egen bruk av kunstig intelligens.

– For de som har fulgt sandkassa tett fra starten er det ikke sikkert de opplever rapporten som full av nye funn. Dette er en rapport der vi har dratt ut funn fra tre tidligere publiserte rapporter. Men vi tror innholdet blir lettere tilgjengelig for de som trenger hjelp i utvikling og bestilling av kunstig intelligens, sier Datatilsynets direktør, Line Coll til Digi.

Trygt miljø

Sandkassen har fungert som et trygt miljø der norske virksomheter har fått veiledning fra Datatilsynet når de har tatt i bruk nyutviklede AI-løsninger som behandler personopplysninger.

– Hovedpoenget med sandkassemetoden er å hjelpe flere ved å hjelpe én. Nå har vi hjulpet ti enkeltprosjekter, og generert mye læring som vi gleder oss til å spre til så mange som mulig. Ikke bare gjennom sluttrapportene fra hvert enkelt prosjekt, men gjennom andre kommunikasjonstiltak, enten det er rapporter, veiledninger, foredrag eller seminarer, sier direktøren.

Kommunesektorens organisasjon (KS) prosjekt «Aktivitetsdata for vurdering og tilpassing», Secure Practices persontilpasset sikkerhetsopplæring og Navs prediksjon av sykemeldte har vært utgangspunktet for sluttrapporten.

Åpenhet er et grunnleggende prinsipp i GDPR, og går ut på at alle personer har rett til å vite hvilke opplysninger som behandles og lagres om dem. Det er en viktig forutsetning for at folk skal kunne ivareta egne digitale rettigheter.

Huskeliste

Rapporten har en huskeliste for hvordan man som produktutvikler skal forholde seg til fagfeltet.

I listen heter det blant annet at alle som påvirkes av programvare som benytter seg av kunstig intelligensen må være godt informert bruken og datainnsamlingen.

Rapporten påpeker at det er viktig for databehandler om å henvende seg i kanaler som er lett tilgjengelige.

– Det viktigste med rapporten er å hjelpe utviklere og bestillere med konkrete råd, vise fram eksempler på vurderinger som kan gjøres, og klargjøre hvilke regler som gjelder. Selv om Datatilsynets hovedfokus er å hjelpe aktører med å følge loven, er det også et interessant funn at det å informere brukerne om bruk av kunstig intelligens på persondata ikke bare er en juridisk pliktøvelse, sier Coll.

En sprett-opp-boks med informasjon kan være vel så god som en teksttung personvernerklæring. Informasjonen om hva som gjøres skal hverken være så komplisert eller enkel at forståelsen av datainnsamlingen eller bruken av dataene svekkes.

Viktig rapport for utviklere

Både i utviklingsfase, anvendelse, etterlæring og forbedring har alle involverte parter krav på god informasjon gjennom hele livsløpet. Samtidig finnes det unntak der svært store datamengder gjør det vanskelig å gi individuell informasjon til alle.

«Vurderingen av hva som vil innebære en uforholdsmessig innsats, vil alltid bygge på skjønn og en konkret helhetsvurdering», heter det i rapporten.

– Vi tror rapporten vil være nyttig for mange av de som utvikler, benytter eller vurderer å anskaffe kunstig intelligente løsninger. Datatilsynet håper den både er avklarende og inspirerende, og at den bidra til at folk lykkes med sine AI-satsinger, sier Coll.

Fredag 13. januar har Datatilsynet et eget lanseringsseminar der de går gjennom rapportens viktigste punkter.

Frokostseminaret finner sted i Oslo, men vil også strømmes digitalt. Den overordnede målsettingen til Datatilsynets sandkasse er å stimulere til innovasjon av etisk og ansvarlig kunstig intelligens.

Secure Practice godt fornøyd

Deltakerne i sandkassen skal få økt forståelse for de regulatoriske kravene, og prosjektene skal være med å bane vei for nye og attraktive AI-løsninger i markedet.

Prosjektene til Age Labs, Nav, Secure Practice og KS ble lansert som de første deltakerne i sandkasseprosjektet i mars 2021.

Siden den gang har Datatilsynet gjennomført ti sandkasseprosjekter. I løpet av vinteren vil fem nye sandkasserapporter leveres. Første reelle produkt ved hjelp av sandkassen var det Secure Practice som leverte i november i fjor.

Daglig leder Erlend Andreas Gjære var da svært fornøyd med samarbeidet.

– Sandkassen ga oss og våre potensielle kunder mye større trygghet. I sandkassen fikk vi stille vanskelige spørsmål, samtidig som vi fikk gode svar. Det gjorde at vi kunne ta nødvendige grep for å ta vare på personvernet i løsningen, sier Gjære.

Søknadsfrist 1. februar

Sandkassen er nå en fast post på Datatilsynets budsjett. Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er svært fornøyd med å ha sikret sandkassen varig finansiering.

– Jeg håper mange virksomheter vil nyte godt av Datatilsynets veiledning, og at det vil bli utviklet gode tjenester for borgerne, sier han.

Datatilsynet har nå en ambisjon om å gire opp satsingen og få delt mer kunnskap med norske virksomheter i årene fremover.

Datatilsynet jobber aktivt for å gjøre ordningen mer attraktiv å delta i, sier Coll. Arbeidet går blant annet ut på å finne hvilke kanaler og plattformer som er mest effektive for å nå ut med informasjonen. Søknadsfristen for å delta i neste runde går ut 1. februar.

Direktøren sier de venter spent på å gå igjennom søkerbunken.

– Jeg har stor tro på sandkassa som metode for å få bedre og mer operasjonelt personvern i offentlige og private virksomheter! Ambisjonen, og håpet mitt, er at vi i Datatilsynet kan bruke våre erfaringer fra sandkassa til å jobbe tettere med og på virksomheter, for å oppnå nettopp bedre funksjonelt og praktisk personvern, sier hun.