digitalisering og offentlig it
Alle offentlige nettsteder må publisere UU-erklæring. Nå er fellesløsningen klar
Selv tilsynet må oppgi mangler når tilgjengelighetserklæringene i disse dager skal legges inn på uustatus.no.
Fra 1. februar må alle offentlig eide nettsteder og apper publisere en lenke til egen tilgjengelighetserklæring. Denne uka ble den nye fellesløsningen for erklæringene, uustatus.no, klar til bruk.
− Nå må virksomhetene få på plass erklæringen og når det er avvik, lage gode planer for hvordan de skal komme i mål, sier Malin Rygg, tilsynsdirektør i Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) på telefon til Digi.no.
Mens løsningen har vært under utvikling, har 14 virksomheter fått teste den. Nå rulles den ut til 2716 virksomheter.
Klar til bruk
I mai 2021 vedtok Stortinget nye regler for universell utforming (UU) for nettsteder og apper. Blant de nye kravene var at alle offentlig eide nettsider, også intranett og apper, måtte ha en lett tilgjengelig tilgjengelighetserklæring, med mulighet for å gi tilbakemelding.
Fristen ble, etter noe om og men, satt til 1. februar 2023.
Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde informasjon om hvordan løsningen ivaretar kravene til universell utforming, med andre ord, hvor tilgjengelig den er for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, og hvilke planer som finnes for å utbedre mangler.
Da stortingsvedtaket kom, hadde tilsynet og Digitaliseringsdirektoratet allerede påbegynt utvikling av en fellesløsning for tilgjengelighetserklæringer.
Dette må gjøres nå
De som skal bruke tjenesten, mottar i disse dager en pin-kode for pålogging.
− Nå kan virksomhetene begynne å logge seg på, og gjøre seg litt kjent med hvordan det ser ut, sier Rygg.
Så må man skaffe seg oversikt over egne løsninger, og begynne å teste dem opp mot kravene.
Testingen kan gjøres på flere måter. UU-tilsynet tilbyr testprosedyrer på egne nettsider, man kan bruke tilgjengelige testverktøy som finnes på markedet, eller leie inn noen med kompetanse for å komme i gang med testingen.
Deretter må man lage seg en oversikt, og en plan. Noe må kanskje løses i samarbeid med leverandøren, og noe med intern kommunikasjon. Noen mangler kan løses raskt, mens andre krever mer langsiktige planer.
Når erklæringen er fylt ut, får virksomheten en lenke som de skal legge på egne nettsider, så det er enkelt for brukerne av nettstedet å finne den.
− Husk å publisere, ikke bare produsere, sier Rygg.
Ikke mulig å løse på dugnad
Tilgjengelighetserklæringen må oppdateres årlig, så arbeidet kan ikke gjøres på dugnad, mener Rygg. Hun tror arbeidet med universell utforming mange steder har status som «kjekt å ha», men ikke kritisk.
− Noen i virksomheten må ha ansvaret, sier Rygg.
Roller, rutiner og kompetanse må på plass. Alle som skal publisere ting på nettsidene må igjennom opplæring. I tilgjengelighetserklæring må det ligge kontaktinformasjon, så virksomheten må ta stiling til hvordan de skal håndtere tilbakemeldinger fra brukerne.
Det krever litt av en organisasjon mener Rygg.
− Det må ha forankring på toppen, sier hun.
Ris bak speilet
Tilsynet for universell utforming av IKT har ansvar for å følge opp både privat og offentlig sektor sin etterlevelse av kravene. De har også myndighet til å bøtelegge virksomheter som ikke følger kravene.
Det kan gjøre det skummelt å henge ut skittentøyet i tilsynets egen løsning.
− Jeg håper at de, istedenfor å fokusere på redselen for bot, kan se på dette som en læringsarena. En arena der du kan jobbe litt mer systematisk med inkludering, sier Rygg og fortsetter:
− Dette henger sammen med digitalt utenforskap. Vi lever i en verden med stadig flere eldre, der digitalisering tar stadig større plass i blant annet skole og utdanning, der digitalt utenforskap får stadig større konsekvenser.
I 2023 kommer tilsynet bare til å kontrollere at de faktisk har publisert en erklæring. Innholdet i erklæringene kommer ikke til å bli kontrollert før tidligst 2024.
Rygg har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt.
Bryter egne krav
I egen løsning bryter nemlig tilsynet med kravet om å tilrettelegge for mobil.
− Når vi har utviklet løsningen, har vi ikke hatt muligheten til å gjøre så den kan fylles ut på mobil, sier Rygg.
Ingen av virksomhetene som har vært med i piloten har valgt å fylle den ut via mobil, men det skal altså ifølge kravene være mulig.
Dermed må tilsynet i sin egen tilgjengelighetserklæring notere at dette ikke er på plass, og hva som er planen for å få det på plass.
Endringen må trolig prioriteres opp mot andre endringsforslag. Når løsningen går fra 14 til 2.716 brukere, forventer tilsynet å få noen tilbakemeldinger.
− Det er sånn med it-utvikling at du må sette en strek i sanden, og si at nå er det klart til utrulling, sier Rygg og fortsetter:
− Vi håper at virksomhetene melder tilbake om ting de synes kunne vært bedre.