– Altfor mange barrierer for datadeling

26. juni kom NOU'en «Med lov skal data deles». Der kommer det frem at virksomheter i offentlig sektor ikke deler nok data.

Svake insentiver er én av hovedutfordringene, ifølge avdelingsdirektør for digital strategi og samhandling i Digitaliseringsdirektoratet, Guri Kaspara Lande.

– Det er altfor mange barrierer for datadeling. Og det er synd, skriver hun til Digi på e-post.

Data har i en årrekke blitt omtalt som «den nye oljen». For å løse ut pengene må offentlig sektor tilgjengeliggjøre og offentliggjøre data.

Det er estimert 194 milliarder euro i verdiskapingspotensiale i å dele data fram til 2030. Det sa Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) under overrekkelsen av lovforslaget til ny datadelings- og dataforvaltningslov.

– Dette potensialet ser vi blant annet i oppstartsselskaper. De benytter offentlige data til å lage sine forretningsmodeller på, enten man får data fra kartverket eller helsesektoren, så ser vi at det er gode forretningsmuligheter, sa Tung etter overleveringen.

En forutsetning for disse gode forretningsmulighetene er at bedrifter, spesielt de små og mellomstore bedriftene finner dataene de trenger.

Da må det lønne seg for virksomhetene som sitter på spesielt høyverdige datasett å dele disse.

– Vi trenger å få opp bruken og delingen av data, og alle monner drar, sa digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Det er tegn til at noe mer data deles, ifølge Rikets digitale tilstand. Det er likevel ikke en tilfredsstillende mengde.

Insentivene for datadeling er ikke god nok

Det må bli mindre kronglete å få innsyn i datasett med høy verdi, mener Guri Kaspara Lande.

– «Alle» er enige i at vi må dele mer data, men insentivene er for svake for de virksomhetene som har verdifulle data, skriver hun.

Digitaliseringsdirektoratet synes det er positivt at datadeling blir løftet fram og ut av offentlighetsloven, og at Norge får to separate lover. De er likevel tydelig på at det finnes mange barrierer i dag.

Juridiske og finansielle hindre er noen av de største. Regelverket er komplekst, og det er ingen felles styringsstruktur. Om man får dette på plass, så vil det bli fart på datadelingen, ifølge Lande.

– Først og fremst må vi få bedre sammenheng mellom kostnad ved å dele data, og gevinst ved å ta dem i bruk, sier hun.

Digital kompetanse er en hovedutfordring

I dag er det kun et fåtall norske kommuner som deler data på en hensiktsmessig måte. Det kommer fram i en fersk FoU-rapport fra Kommunesektorens Organisasjon (KS).

Mangel på digital kompetanse er én av tre hovedutfordringer for datadeling i Kristiansand kommune, ifølge digitaliseringssjef Ann-Helen Moum. De to andre er hvordan dataene skal formateres og oppbevares og juridiske utfordringer.

– Det krever digital kompetanse å finne egen motivasjon og trygghet til å endre arbeidsmåter. Og det krever lederkompetanse for å skulle utvikle arbeidsrutiner i praksis, sier Moum.

Hun trekker frem Norsk helsenett (NHN) sin Kjernejournal som eksempel.

– De fleste kommuner har tatt det i bruk, på det viset at koblingen er satt opp og regningene betales, men dersom de som går foran og adopterer det i sin arbeidshverdag, ikke opplever at de finner det de trenger, fordi andre ikke bruker det, så daler motivasjonen i en travel hverdag.

Kristiansand kommune opplever også motstand fra ulike profesjonsyrker.

– For eksempel sykepleiere som ikke anser nattlig tilsyn med sensorer og kameraer som godt nok, eller som fortsetter på nattlige runder fordi de ikke er trygge på at den nye måten kommer til å virke. Da får vi ikke tilgang til data, og vi får ikke effektivisert.

– Jeg pleier å si «hvis bare Kristiansand kommune hadde visst det Kristiansand kommune vet», sier digitaliseringssjef Ann-Helen Moum.

– Deling av data muliggjør en annen måte å forstå offentlig sektors organisering på.

Øker fra 15 til 24 årsverk

Statistisk Sentralbyrå (SSB) er en av de offentlige virksomhetene som har sett en økning i etterspørselen etter data. De besitter datasett med høy verdi, som de blant annet tilgjengeliggjør til forskningsformål på microdata.no.

Seksjon for mikrodata har gått fra 15 årsverk i 2019 til 24 årsverk i 2024.

– Forskere etterspør større mengder data, og mange av prosjektene er mer komplekse enn tidligere, sier administrerende direktør i SSB, Geir Axelsen.

SSB fikk seks millioner kroner over statsbudsjettet til å videreutvikle microdata.no. De jobber med at flere dataeiere, blant annet Kreftregisteret, skal dele data med microdata-tjenesten.

SSB har derimot ikke møtt noen barrierer, utover at de er underlagt Statistikkloven, personopplysningsloven og EUs forordning for personvern (GDPR).