digitalisering og offentlig it

Altinn 2: Seks måneder til Microsoft slukker lyset

Om seks måneder skrur Digdir av Altinn 2. − Vi er nok ikke helt der vi skulle ønske vi var, sier prosjektlederen.

Tross noen forsinkelser er Andreas Gjertin Rafaelsen trygg på at prosjektet kommer i mål. Fristen er absolutt.
Tross noen forsinkelser er Andreas Gjertin Rafaelsen trygg på at prosjektet kommer i mål. Fristen er absolutt.

Altinn 2-plattformen stenges 19. juni 2026. notionvc: cd1d5fee-5d1c-41c8-92ac-e304906ceb1d

– Dette er ikke en «lekedato», understreket representanter fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i et møte med Digi tilbake i januar 2025.

Den gangen gjensto det å flytte 700 tjenester over til den nye, åpen kildekode-baserte Altinn 3-plattformen.

Det er fortsatt en del oppgaver som gjenstår før Digdir kan trekke ut pluggen på Altinn 2.

Hard frist

Årsaken til den harde fristen er ekstern: Microsoft har varslet endelig stopp for Infopath, en kjerneteknologi i Altinn 2, i juli 2026.

Selv om Microsoft har utsatt fristen flere ganger etter press fra kunder, er datoen nå absolutt.

− Vi slår av alt 19. juni, bekrefter Andreas Gjertin Rafaelsen, avdelingsdirektør for brukeropplevelse og datadeling i Digitaliseringsdirektoratet, nå.

Innen den tid må alle skjema og tjenester på Altinn 2 være reetablert på Altinn 3. Overordnet sett er direktoratet i rute med utviklingen, forteller Rafaelsen.

− Vi har hatt interne forsinkelser, så vi har måttet replanlegge litt i løpet av prosjektet, sier han.

Forsinkelsene kommer nok både av underestimering av omfanget på enkelte oppgaver og ikke minst kompleksiteten i det å opprettholde de to svært ulike versjonene av Altinn samtidig, mener Rafaelsen. Koblingen mellom de to plattformene har nemlig vist seg kompleks å drifte.

− Men jeg har stor tro på at vi når de målene vi har satt oss.

Med mange avhengigheter har det vært viktig for prosjektet å levere på tid, så kan funksjonaliteten heller flikkes på senere.

500 tjenester

«Nye Altinn» er navnet på selve overgangsprogrammet, som består av fire hovedprosjekter, inkludert moderniseringen av selve Altinn-plattformen.

Programmet har en samlet investeringsbeslutning på cirka én milliard kroner.

Summen dekker innsatsen i selve programmet, det vil si at den dekker innsatsen i Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB), tre storforbrukere av plattformen, i tillegg til Digdir. Men det dekker ikke migreringskostnadene hos de mange tjenesteeierne utenom programmet.

I januar gjensto fortsatt 700 tjenester på den gamle plattformen. Målet var å få mesteparten over i løpet av 2025, for å ha en buffer før sluttdatoen.

Den gang opplevde Digitaliseringsdirektoratet å ha ganske god kontroll på de større etatene. Den største bekymringen var knyttet til «underskogen» av mindre aktører.

I dag er det mer enn 500 tjenester på den nye plattformen. Men det gjenstår fortsatt å flytte 500.

− Vi er nok ikke helt der vi skulle ønske vi var, men vi har innført noen ganske aktive kommunikasjonstiltak, sier Rafaelsen.

− Tror du det fortsatt er noen som sitter med tjenester i Altinn 2 som ikke er klar over at de må gjøre noe?

− Nei, det tror jeg ikke, vi har vært i kontakt med absolutt alle, svarer Rafaelsen.

Noen tjenester er avhengige av leveranser fra prosjektet før de kan flyttes over. I desember kommer de siste leveransene på funksjonalitet på brukerflate og arbeidsflate, i februar skal Digdir ha de siste delene på autorisasjons-feltet klart.

− Da skal det meste av funksjonalitet være etablert, sier Rafaelsen.

I tillegg er det mange fagsystemer, økonomisystemer og andre sluttbrukersystemer integrert mot Altinn 2 som må oppgraderes for å sikre kobling mot nye API-er.

Åpen kildekode

I motsetning til Altinn 2, som var en lukket monolitt, er Altinn 3 bygget som en åpen plattform basert på åpen kildekode (MIT-lisens).

Det har åpnet for en helt ny form for samarbeid. Andre etater nøyer seg ikke bare med å bruke plattformen; de bidrar aktivt med kode tilbake til den. I januar anslo Digdir at de hadde mottatt over 300 bidrag fra eksterne etater.

− Det er en veldig givende måte å jobbe på, sier Rafaelsen.

Modellen åpner for mer samarbeid på tvers. Et eksempel er Utlendingsdirektoratet (UDI), som trengte støtte for arabisk (høyre-til-venstre-språk). Det bygget de selv og delte tilbake til fellesskapet. Også kommuner har begynt å samarbeide om å utvikle og dele skjemaer.

Til tross for at hvert enkelt bidrag kanskje ikke er så stort, og krever en del kvalitetssikring, er det svært verdifullt.

− Jeg tror vi får mye igjen for det, sier Rafaelsen.

IT-historie

Altinn har siden 2008, og dermed i mye av sin levetid, vært kjørt på dedikerte serverrack i et av datasentrene til Basefarm.

Altinn 3 skal ligge hos Microsoft og Azure.

Dermed innebærer sluttdatoen trolig at serverne slås av – og en del av norsk offentlig IT-historie forsvinner. Hvordan de som om femti eller hundre år vil undersøke hvordan systemet var satt opp skal gå frem, er fortsatt usikkert.

− Vi har faktisk diskutert det. Vi har prata litt om hvorvidt kildekode eller servere kunne vært noe å donere til Teknisk museum, men vi har ikke landet ennå, sier Rafaelsen.

Powered by Labrador CMS