Altinn og ID-porten har fått kjørt seg under pandemien – må rustes opp for å takle enda mer pågang

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) får bevilget 37 millioner kroner ekstra i Solberg-regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i går.

– Det er vi veldig glade for, sier fungerende direktør Frode Danielsen, som leder etatens avdeling for digitale fellesløsninger.

Pengene skal sikre og videreutvikle etatens digitale byggeklosser, slik at nasjonale fellesløsninger som blant annet ID-porten, kontaktregisteret og Altinn blir mer robuste.

Pandemien har demonstrert hvor viktig det er å ha robuste og sikre digitale fellesløsninger, heter det i kunngjøring fra regjeringen.

Må ruste opp

Avdelingsdirektør Frode Danielsen forteller om 700 prosent vekst i antall brukere og tjenester i offentlig sektor som benytter seg av fellesløsningene fra 2015 til 2020.

Under koronakrisa har disse løsningene fått kjørt seg godt med ny rekordhøy trafikk, som doblet seg da Norge stengte ned samfunnet.

Digdir mener at veksten kommer til å vedvare, og derfor må de ruste opp for å takle enda høyere belastning fremover.

– 37 millioner kroner mer å rutte med. Hvilken forskjell vil det gjøre for disse tjenestene?

– Først og fremst betyr det at vi får lagt til grunn en god utvikling av plattformen, slik at vi kan håndtere veksten som kommer. Det betyr også at vi får rom og midler til å fortsatt videreutvikle produktene våre strategisk i den retningen vi ønsker. Jo mer press det er på driften vår, jo flere midler må kanaliseres den veien.

– Gjelder det helt ned til antall servere?

– Det er en del av bildet. Men hele verdikjeden for leveransene blir berørt. Har du 5000 flere tjenester og 500 flere kunder, bruker du også mer i hele støtteapparatet rundt.

Kronglete skyreise

I en skymodell med såkalte hyperskalerbare tjenester har det vært påpekt at løsninger og infrastrukturen de kjører på raskt kan utvides, omtrent ved å trekke kredittkortet. Hvordan stiller det seg for fellesløsningene til Digdir?

– Det er en del av reisen fremover, som vi ser på. Men det er noe med Schrems II (en mye omtalt prinsippavgjørelse i EU-domstolen, journ.anm.) og den biten som vi må håndtere. Nettsky er absolutt en teknologi vi ønsker å implementere i bunn for fellesløsningene. Det er en reise vi har startet på, men som må håndteres i henhold til gjeldende regelverk. Akkurat nå er det litt krevende på enkelte deler, i alle fall av public cloud-delen, sier Danielsen.

»» Les mer om Max Schrems og kjennelsen i EUs øverste domstol

– Hva skulle vi gjort uten våre nasjonale digitale fellesløsninger nå under koronakrisa?

– Det tror jeg hadde blitt krevende. De har vært et fundament for å bygge raske tjenester på toppen, slik ID-porten og Altinn har vært for kompensasjonsordningen, eller MinID Passport – som ble utviklet på noen måneder i fjor. Uten dette fundamentet hadde det neppe vært mulig å gjøre det så raskt. Samtidig er dette fundamentet viktig for den videre digitaliseringen av offentlig sektor, mener han.

Uten teknisk gjeld

Ifølge Danielsen har ikke etatens digitale felleskomponenter noe stort etterslep eller teknisk gjeld, slik andre virksomheter kanskje er mer vant til.

– Hele tiden har produktstrategien vært lagt opp slik at vi jobber med løsningene løpende, slik at det ikke oppstår teknisk gjeld. I stedet handler det om modernisering, blant annet av ID-porten For eksempel ved å gå over til teknologi som andre deler av offentlig sektor også benytter seg av, sier Danielsen og nevner stikkord som mikrotjenester (det kan være ønskelig å dele opp elefanten litt), OpenID Connenct, samt at de også vil jobbe med kjernesystemet i autentiseringsløsningen.