Altinn skal aldri mer gå ut på dato. Men først må inntil tusen tjenester skrives om

Altinn 3 er en flunkende ny applikasjonsplattform som på flere områder skiller seg markant fra sine forgjengere.

Borte er gammelt tankegods om at slike løsninger må planlegges i årevis, bygges i enda flere år og til slutt stå klart som en nøkkelferdig koloss til flere milliarder kroner.

Tvert imot var Altinn 3 ganske uferdig ved lanseringen som et såkalt «minimum viable product» i fjor sommer. Noe av poenget med MVP er å komme raskt i gang.

I stedet for å svare på en kravspekk med tusener av krav, så vil løsningen utvides kontinuerlig over tid. Denne artikkelen vil belyse noen av de viktigste nyhetene.

Selvbetjening og konteinere

– For det første er det en stor teknologisk forandring. Vi går vekk fra standard produkter kjørende «on-prem» til en spesialbygd løsning som bygger på ulike bibliotek og rammeverk og kjøres i public cloud.

Det forteller produkteier for Altinn og virksomhetsarkitekt Lars Vegard Bachmann i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) til digi.no.

Tjenesteeierne, virksomhetene bak applikasjonene og tjenestene i Altinn, blir også betrodd med selvbetjening og autonomi i langt større grad enn tidligere. Noe som betyr at Digdir ikke lenger skal være en flaskehals ved produksjonssetting av Altinn-tjenestene.

– Den utløsende årsaken er at vi er over på en konteiner-basert og mikrotjenestebasert arkitektur. Det en tjenesteeier gjør har ikke lenger den samme potensielt uheldige konsekvensen som før. Vi har noe felles funksjonalitet, men som utgangspunkt har vi separat infrastruktur for de kjørende sluttbrukerapplikasjonene, utdyper Bachmann.

Gjenbrukets æra

Gjenbruk og smidig metodikk er sentrale stikkord både for utviklingen av selve plattformen og for applikasjonene som skal kjøre på den.

Endelig får vi også responsivt design og mulighet for mobiltilpassede skjemaer. Det var ikke mulig tidligere, rett og slett på grunn et teknologivalg (Microsoft Infopath) som ble avleggs for mange år siden.

Altinn har vært en proprietær og lukket løsning, der i hovedsak én leverandør i form av konsulentselskapet Accenture har styrt med vedlikehold og videreutvikling, men nå blir det litt andre boller.

Med Altinn 3 er kildekoden åpen og behørig dokumentert og delt på Github. Det betyr blant annet at eksterne utviklere kan bidra i arbeidet med å forbedre og videreutvikle løsningen.

Torbjørn Kvåle, som er konsulent i Bouvet til daglig, ble historisk da han 14. oktober 2020 opprettet en «pull request» for å fikse en bug han selv hadde oppdaget i utviklerverktøyet Altinn Studio.

– En trenger ikke å være noe spesielt dyktig for å bidra på open source. Altinn har ganske bra dokumentasjon for å komme i gang, og med god støtte på Slack gikk det veldig lett, sier Kvåle i et intervju med Digitaliseringsdirektoratet.

Altinns tjenesteeiere skal også selv utvikle felleskomponenter som kommer andre til nytte i de mange konteiner-baserte applikasjonene i Altinn 3, som vil dukke opp etter hvert.

Drøyt 20 utviklere

Digdir har tatt grep om kjerneutviklingen av Altinn i større grad enn tidligere. De har selv forvaltningsansvaret og driver devops i eget miljø med egen regi.

– To devops-team jobber med utvikling og forvaltning av Altinn 3-løsningen. Hver av dem består av rundt 10-12 personer. Det er en blanding av interne ressurser og innleide IT-konsulenter fra flere ulike leverandører, blant annet fra Accenture og Sopra Steria, forklarer Bachmann.

Altinn har tidligere gått fra tre store årlige produksjonssettinger til månedlige releaser bestående av feilretting og videreutvikling. Med Altinn 3 vil det gå enda kjappere.

Målet på sikt er kontinuerlige utgivelser, altså at det kommer forbedringer og nyheter i et jevnt sig hele tiden. Per nå nærmer de seg én utrulling i døgnet.

– Vi har gjort den vurderingen at vi er nær punktet der vi kan gå over til daglig deployering, men vi mangler litt tillit til at det vi har av automatiserte tester er gode nok til at vi kan gjøre det kontinuerlig, sier produkteieren.

Kvitter seg med «dødt» produkt

Jørgen Ferkingstad, kommunikasjonsansvarlig for Altinn, mener det er mye å se fram til med den nye plattformen.

– Altinn 3 er bygd på og tilbyr alt det hippeste og mest populære av ny teknologi, både for utviklere og folka som skal drifte løsningen. Konteinere, Kubernetes, React, .Net Core, åpen kildekode og alt er delt og dokumentert på Github, sier en tydelig fornøyd Ferkingstad.

Endelig er det klart for å starte arbeidet med å fase ut den utdaterte skjemamotoren.

– Det er mange år siden Microsoft ga beskjed om at Infopath ikke ville få støtte for responsivt design. Altinn-organisasjonen begynte å skrive satsingsforslag i 2014, men det tok noen år før pengene ble bevilget. I mellomtiden ble det stadig mindre populært med skjema som ikke støtter mobilskjerm, sier pressekontakten.

Infopath har ingen fremtid. Microsoft har varslet slukkedato for produktet med såkalt «end of life» og avslutning av all support i 2026.

Digitaliseringsdirektoratet har i Altinn 3-prosjektet valgt å ikke binde seg til bestemte leverandører av skjemafunksjonalitet, som eksempelvis Google Forms.

I stedet valgte de å «utvikle nødvendige komponenter selv« og bruke ferdige open-source-komponenter der det er lurt, skriver avdelingsdirektør Cat Holten i et innlegg:

– Google Forms ble vurdert, og raskt funnet for lett. Den nye plattformen skal nemlig ikke bare brukes av etater og kommuner til å lage enkle skjemaer, men også til å bygge avanserte, fullverdige applikasjoner og sammenhengende tjenester, på tvers av etatssiloer og forvaltningsnivåer.

Da blir Altinn 2 skrudd av

En slukkedato for Microsoft Infopath vil også være dødsstøtet for Altinn 2. Alle tjenester eller applikasjoner må skrives på nytt for å virke på ny plattform.

– Sommeren 2026 skrur vi av Altinn 2. Innen da må alle de tusen tjenestene som ligger i Altinn være flyttet over fra Altinn 2 til Altinn 3. Vi håper at de aller fleste av dem er flyttet over i god tid før det, som er absolutt siste frist. De siste bør være over i løpet av 2025, sier Jørgen Ferkingstad.

Bachmann bekrefter at alle tjenester som skal videreføres til Altinn 3 må skrives om. Han legger til at de legger til rette for at en del elementer kan gjenbrukes, for eksempel den grunnleggende datamodellen for en tjeneste.

Altinn vurderer ifølge ham å forenkle overgangen for tjenesteeierne, for eksempel via et verktøy for delvis konvertering eller automatisk konvertering av enkelte typer tjenester.

Aldri mer gå ut på dato

Erfaringene med å ha brent seg på hyllevareprodukter som Microsoft Infopath, og enda før det Adobe Form Server, danner bakteppe for valget om aldri mer å bli rammet av end-of-life-problematikk.

– Arbeidstittelen på saken vår er «Altinn skal aldri mer skal gå ut på dato». Hva tenker du om det, produkteier Lars Vegard Bachmann?

– Ja, det er en av erfaringene vi tar med oss fra Altinn 2-løsningen. Det var et viktig argument for hvorfor vi nå bygger med mye løsere koblinger, i stedet for å ha et standardprodukt i bunn av løsningene. Det reduserer risikoen for at produktet går ut på dato vesentlig. Da må det et paradigmeskifte til ved at konteinere og mikrotjenester plutselig ikke er en vei fremover, for at løsningen som helhet må byttes ut, sier Bachmann.

– Hvor mye av Altinn 2 kan beholdes eller bli videreført i Altinn 3?

– Altinn 3-løsningen slik den er nå inneholder en del funksjonalitet som nærmest er en bridge for å gjenbruke funksjonalitet som er i Altinn 2. Det som går på autentisering og autorisasjon av brukere. Vi har heller ikke duplisert våre kopier av registre og profildata, så det henter vi også fra den gamle løsningen per nå. Planer for når det eventuelt blir flyttet til Altinn 3 er ikke tidfestet, men det er ikke unaturlig at det skjer på sikt.

Mer Azure kan (kanskje) gi mindre Basefarm

Altinn har siden 2008, og dermed i mye av sin levetid, vært kjørt på dedikerte serverrack i et av datasentrene til Basefarm. Driftsleverandøren kan måtte avfinne seg med en birolle i fremtiden, og når Altinn 2 stedes til hvile er det kanskje slutt på samarbeidet.

Altinn 3 tar nemlig spranget ut i public cloud hos en av de amerikanske IT-gigantene, med alt det innebærer av muligheter, blant annet innen hyperskalerbarhet, fleksibilitet og adgang til nyere teknologi.

Det er aller første gang at Altinn kjører i en offentlig sky. Løsningen er lagd for å kunne kjøre hos ulike skyleverandører, men foreløpig har valget falt på Microsoft Azure.

Hvem som skal være langsiktig driftspartnere er imidlertid ikke besluttet. Digdir presiserer overfor digi.no at det ikke er utelukket at Basefarm kan være blant dem.

Cathrine «Cat» Holten, som er avdelingsdirektør med ansvaret for Altinn i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) skriver under et blogginnlegg:

«Plattformen bruker komponenter og tjenester fra flere leverandører – og er f.eks. basert på åpen-kildekode-systemet Kubernetes – som i sin tid ble startet av Google. Siden Microsoft Azure var en av de første store skyleverandørene som etablerte seg på norsk jord, har vi foreløpig valgt å legge Altinn 3 der, men det er ingenting i veien for at plattformen seinere kan flyttes til andre skyleverandører, siden vi legger til rette for multi-cloud.»

Patentstyret lager felleskomponenter

Et av forvaltningsorganene som har varslet at de skal over på nye Altinn er Patentstyret. De har også nylig fått foreløpig tilsagn om midler til et digitaliseringsprosjekt på 16 millioner kroner gjennom medfinansieringsordningen.

Dette er starten på et løp som skal dra flere tjenester over på nye Altinn.

– Prosjektet er todelt. For vår del skal vi etter hvert ta i bruk Altinn 3. Vi skal løfte og utvikle felleskomponenter som også andre kan dra veksler på, sier Otto Scharff, som leder avdelingen for digitale tjenester i Patentstyret.

De har søknadsskjema i Altinn allerede, men Scharff nevner kunstig intelligens, maskinlæring og bruk av blokkjede som eksempler på moderne teknologi som de nå vurderer å ta i bruk.

Patentstyret har også planer om å gjøre sine data langt mer tilgjengelige. Hvis vi teller både norske og internasjonale registreringer, så er det rundt 740.000 oppføringer i databasene til Patentstyret. Det inkluderer om lag 300.000 rettigheter til patent, varemerke og design som er i kraft i Norge.

Det offentlige forvaltningsorganet mener at det ligger et uutnyttet potensial i disse datasettene i dag. Blant annet ser de for seg at patent- og rettighetsinformasjon hører sammen med regnskapsdata.

– Går du inn på proff.no i dag står det ingenting om rettigheter, eller om en virksomhet har søkt om rettigheter, men det er også viktige opplysninger, konstaterer Otto Scharff.

Økt tilgjengelighet av slike data kan ifølge Patentstyret også gi økt innovasjon og med det verdiskapning.

– Vi regner med at det vil komme inn flere søknader ved å få dataene tilgjengeliggjort mye bedre, og derav vil kompetansen øke. I våre estimater er det lagt til grunn en økning på 2-3 prosent nasjonalt. Det representerer en årlig vekst i samfunnsøkonomisk verdi som er estimert til 140 millioner kroner, sier Scharff.