Analogiseringsstyrelsen: − Myndighetene kan aldri kreve at borgere skal være koblet til internett

Absurde møter med en gjennomdigitalisert offentlig sektor, dårlige løsninger som lekker data som en sil og digitaliseringstvang. Det er bakteppet til Analogiseringsstyrelsen.

Logoen ligner til forveksling på logoen til danskenes Digitaliseringsstyrelse, den mektigere søsteren til vårt eget Digitaliseringsdirektorat.

På egne hjemmesider tilbyr Analogiseringsstyrelsen en gratis løsning på problemet med Google Analytics (ikke bruk det), og lenke til telefonen for deg som gjerne vil være litt mer analog (No-Phone Air).

− Fordi hverdagen er digital, mener Digitaliseringsstyrelsen.

− Tøv, sier Analogiseringsstyrelsen.

− Livet er analogt.

Men er det satire?

− Da det begynte i 2018 var det egentlig tenkt som satire, men det har skjedd mye siden den gang, sier Anders Kjærulff på telefon til Digi.no.

Han er dansk journalist og teknologikritiker, og – ikke minst – medstifter og fullmektig i Analogiseringsstyrelsen, en bevegelse som beskriver seg selv som en tenketank for konstruktiv, åpen, spørrende og nysgjerrig digitaliseringskritikk.

I kritikken ligger fortellinger om bunnløs avmakt og absurde møter med det digitale offentlige Danmark.

For å forstå alvoret må vi litt tettere på landets digitale utvikling de siste årene.

Verdensmestre i digitalisering

På DESI-indeksen, EUs toppliste over digitale økonomier og samfunn, holder Danmark seg høyt. I 2021 tronet de på toppen, i år legger de seg inn på en andreplass, rett i hælene på Finland.

De leder an i bredbåndsutbyggingen, og er verdensmestre i bruk av digitale offentlige tjenester. 93 prosent av nettbrukerne i Danmark bruker de offentlige digitale tjenestene.

Selvbetjening i møtet med det offentlige, ble nemlig obligatorisk etter en rekke lovendringer fra 2012 til 2015.

Mens det bare er rundt 60 prosent av den norske befolkningen som har tatt i bruk Digital postkasse, må man i Danmark søke om fritak dersom man ikke vil motta posten digitalt. For å få innvilget søknaden, kreves dokumentasjon av særlige forhold som enkelte typer handikap eller språkvansker.

Den gjennomsnittlige danske har altså ikke noe valg.

− Å overlate til borgeren å betjene seg selv synes nok mange er smart, og det er praktisk å kunne gjøre ting når det passer deg selv, sier Kjærulff.

− Men det passer ikke for alle, mener han.

De digitalt utsatte

En undersøkelse gjennomført av tenketanken Justitia, har blitt grundig omtalt blant annet av danske TV2 og Politiken. Den viser at nesten hver fjerde danske står utenfor utviklingen. Dette er mennesker som ikke har tilgang til utstyr, mangler erfaring med teknologi eller rett og slett ønsker å leve et mer analogt liv.

− Det dreier seg om over en million dansker som man har skjøvet ut av samfunnet, sier Kjærulff.

I sommer har avisene vært fylt av fete typer om at staten «straffer borgere» som har problemer med de digitale løsningen, og at «velferdsstaten er ødelagt». Digitaliseringen truer danske borgeres rettssikkerhet, mener de skarpeste tungene.

Samtidig har beslutninger fra det danske datatilsynet skapt overskrifter verden over. Da tilsynet satte ned foten for bruk av Google Chromebook i skolen og sporing gjennom Google Analytics på danske nettsider, var det et tegn på at folk er i ferd med å våkne, mente Kjærulff. IT-branchen derimot, interesseorganisasjonen som kan sammenlignes med IKT-Norge her hjemme, mener Datatilsynet «risikerer å slå av internett».

Det er steile fronter, men medlemmene i Analogiseringsstyrelsen understreker at de ikke vil digitaliseringen til livs.

− Vi er ikke maskinstormere, vi er glade for teknologi og vi bruker den. Men vi ser det som et problem at man tvinger borgere til å bruke teknologien, sier Kjærulff.

De vil bevare analoge alternativer.

− Det må være mulig å snakke med mennesker på et kontor. Det må være mulig å ha noen å ringe til, sier Kjærulff.

Det minste man kan forvente, er at de offentlige IT-løsningene er utviklet lokalt, og at det finnes en ansvarlig i lokalmiljøet, en «Jensen eller Hansen man kan ringe til», mener Kjærulff.

− IT-folket må slutte å dra ting ned fra hyllene til Google. Lokale krefter er billigere på lang sikt, sier Kjærulff.

Tenketanken har jobbet frem ti rettigheter de mener alle dansker bør ha.

− Hva skjer med samfunnet?

Målet til tenketanken er å løfte debatten ut av en deterministisk tro på at utviklingen går sin gang, uansett hva vi mennesker egentlig vil.

− Vårt forsøk er å spørre hva skjer med samfunnet, sier Kjærulff.

Når digitaliseringspolitikken gjennomføres, er det ikke alltid like enkelt å gjennomskue hva som faktisk skjer, og hva konsekvensene blir, mener han.

− Det er ikke så lenge siden det ville være helt utenkelig at man måtte ha en skjerm for å nå kommunen, sier Kjærulff.

Utviklingen gir iblant helt absurde konsekvenser for innbyggerne, mener han.

«Borgerservice»

I løpet av 2022 må alle dansker bytte fra én identifiseringsløsning, NemID, til en annen, MitID. Løsningen må du ha om du har ærend i bank eller offentlige etater. Nå må man bytte, eller, man må vel å merke beholde begge, for som Digitaliseringsstyrelsen bemerker: «I en overgangsperiode er det fortsatt steder der du må bruke NemID, inntil NemID er endelig utfaset». Når det skal skje, er fortsatt uklart.

Og det stormer allerede rundt danskenes nye innloggingsløsning, etter avsløringer om alvorlige sikkerhetshull. Digitaliseringsstyrelsen tar lite selvkritikk, og mener de har den «rette sikkerhetsbalansen».

Skulle man slite med å få til overgangen, finnes det fortsatt hjelp å få, ansikt til ansikt.

− I Danmark har vi noe som kalles Borgerservice, en helpdesk for borgerne. Men for å få komme dit, må du bestille time, forklarer Kjærulff.

Time bestiller du med NemID, som du altså må laste ned, dersom du skal få hjelp til å laste ned MitID.

Ventetiden har vært oppe i flere uker.

Når du møter til timen din, må du å svare på noen spørsmål som skal gjøre Borgerservice trygg på at du er den du sier du er. Du kan få spørsmål om din mormors pikenavn eller fødselsår.

Om du ikke husker det, blir du sendt hjem, og må starte prosessen på nytt.

− Så stryker man, i egen identitet. Det føles ikke så trivelig. Det sitter mennesker og gråter på disse sentrene, sier Kjærulff og fortsetter:

− Det er en absurd situasjon, det må være enklere måter å gjøre dette på.

Så hvordan kom danskene hit?

− Stem digitaliseringskritisk

Blant annet fordi de som bestemmer digitaliseringstempoet, har helt andre forutsetninger, mener Kjærulff.

− Det er mennesker som alle sammen sitter med den siste Iphone, de har en helpdesk de kan ringe til, de har betalt telefon og internett, sier Kjærulff.

Det er ikke hverdagen for alle.

Nå er det lyst ut nyvalg i Danmark, og valgkampen er igjen i gang. Analogiseringsstyrelsen har fått laget ferske valgplakater.

Stem digitaliseringskritisk, lyder oppfordringen. Men hvordan gjør man det?

− Jeg vil råde danskene til å finne politikere som tenker lenger frem enn teknologiske løsninger på problemene vi har, sier Kjærulff.

Kan ikke kommentere

Digi.no har spurt Digitaliseringsstyrelsen hva de gjør for å bedre hverdagen for de digitalt utsatte og hvorfor man ikke selv kan velge bort digital selvbetjening.

Styrelsen svarer at ettersom det er skrevet ut folketingsvalg i Danmark, kan de ikke uttale seg til pressen før valget er avholdt og en ny regjering har blitt satt.

− Inntil da kan Digitaliseringsstyrelsen utelukkende svare på spørsmål av ren faktuell karakter, skriver de videre.