Anbefaler å skrote Noark: – Dette kommer til å provosere mange

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Menon Economics laget en evaluering av den særnorske arkivstandarden Noark, som er lovpålagt for saks- og arkivsystemer i forvaltningen.

Rapporten er kritisk og tegner et bilde av en litt ullen betydning for standarden, men det blir verre:

Noark kan gjøre det vanskeligere å lykkes med digitalisering. Terskelen øker for å ta i bruk ny teknologi som kan gi bedre samhandling, heter det.

Videre skriver konsulentene at Noark bidrar negativt til innovasjon og produktivitetsvekst. De gir også en anbefaling som har opprørt enkelte i fagmiljøet:

«Ved å i større grad lene seg på internasjonaler ISO-standarder, kan en sikre et større mangfold i tilgjengelige sak- og arkivsystemer, og at en bruker systemer hvor flere enn bare norske aktører deler på utviklingskostnadene.»

Etter det digi.no får opplyst kan rapporten bli oppfattet som en begravelsetekst for Noark, en arkivstandard som Menon mener har utspilt sin rolle.

• Les også dagens kronikk: Derfor er det krise for sikring og bevaring av dokumentasjon. Nå står vi ved et veiskille, skriver avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket

Bremsekloss

På enkelte områder peker de på at arkivstandarden har bidratt positivt. Totalt sett er dommen likevel nedslående.

Konkurransen mellom aktører som tilbyr Noark-godkjente løsninger dreier seg mer om pris og salg (…) enn innovasjon og utvikling av nye løsninger, slår de fast.

Markedet for Noark-sertifiserte systemer blir omtalt som stabilt. Det betyr at få nye aktører dukket opp i de senere år.

Mens andre land og privat næringsliv kan nyttiggjøre seg av mer innovative produkter knyttet til digitalisering og samhandling, så kan Noark virke som en «sovepute» og «bremsekloss» for norsk offentlig sektor, ifølge Menon-rapporten.

En årsak det pekes på er at Noark 5 er bakoverkompatibel med den snart 20 år gamle Noark 4-standarden. Det åpner for at offentlige etater med relativt gamle systemer kan «lene seg tilbake» og ikke følge med den teknologiske utviklingen.

Regjeringen har nedsatt et utvalg til å revidere arkivloven. Evaluering av Noark-standarden er del av dette arbeidet. Utvalget skal avgi sin utredning til Kulturdepartementet innen mars neste år.

Etterlyser enklere krav

Noark har røtter helt tilbake til 1984. Effekten på datafangst og avlevering til arkiv «er ikke åpenbart positiv», tvert imot blir det konkludert med at standarden bidrar negativt. Den legger en «demper på produktivitetsvekst, med tilhørende betydelige konsekvenser for samfunnsøkonomien».

Knut-Erik Gudim er produktsjef i Tieto-eide Software Innovation, som lenge har vært leverandør av saksbehandling- og arkivsystem med Noark-godkjenning.

– Mange av konklusjonene i rapporten er i tråd med det vi har ment og tatt opp i høringsuttalelser tidligere. Det betyr ikke at man bør ta vekk en hel standard, men kanskje gjøre den mindre kompleks og rigid, sier Gudim til digi.no.

Fremfor å videreføre en særnorsk norsk standard for arkiv, anbefaler Menon-rapporten at man i større grad lener seg på internasjonale ISO-standarder.

Gudim er svært skeptisk til en slik tilnærming.

– Internasjonale standarder er på mange måter enda mer rigide. De er heller ikke mindre komplekse. Poenget tror jeg er at det må bli enklere å fange data i saksbehandlingssystemet og lettere å lage gode løsninger. Det er ikke sånn at en internasjonal standard nødvendigvis gjør det enklere.

Det finnes ISO-standard for arkiv, men den er så langt ifra praktisk implementering at det blir helt abstrakt, sånn han ser det.

– Jeg tror man må ha en lokal variant. Det vet jo vi godt, som konkurrerer i mange land.

«Herregud, det er bullshit»

Thomas Sødring er førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet-storbyuniversitetet.

Han er ikke uenig i rapportens hovedfunn, men synes at den skyter på feil mål.

– Jeg opplever ikke at det er Noark i seg selv som er problemet, men heller at ingen har tatt standarden seriøst. Da inkluderer jeg Riksarkivet, leverandørene og kommunene har heller ikke tatt sin del av ansvaret, sier Sødring.

Aktørenes kunnskap om hva standarden er og hvordan den skal brukes, har ikke imponert ham.

– Mange lever på at leverandørene sier at løsningene de tilbyr er Noark-godkjent, og da holder det.

I likhet med Menon synes også arkiveksperten at Noark har fungert som en hvilepute. Han er enig med en rekke av punktene de trekker frem, men mener at de kommer fram til konklusjonene sine på litt feil grunnlag.

Anbefalingen om å heller sikte mot en internasjonal ISO-standard får ham til å utbryte:

– Å herregud. Det er bullshit. Noark er jo bygget på ISO 15489. Noark er laget på en tolkning av beste praksis internasjonalt. Det er en setning som har brent seg inn i hodet mitt. De velger å si at de må ta tak i flere ISO-standarder, men ikke noe særnorsk. Hva foreslår de? Å ta en bunke ISO-standarder og lage en standard av standarder?

– For å være litt rettferdig med de som skrev rapporten, så tror jeg ikke de ble spurt (her er mandatet, journ.anm.) om å anbefale hva som skal erstatte Noark. På det punktet mener jeg at rapporten mister litt troverdighet, konstaterer Sødring.

Lite innovasjon

Produktsjefen fra Software Innovation tror at et arbeid som munner ut i en forenkling og oppmyking av regelverket er riktig vei å gå.

Gudim ønsker seg at saksbehandling i større grad skilles fra kravene til arkiv. I så måte tenker han seg at lovkrav eller godkjennelse kan begrense seg til selve arkivkjernen.

– Sammenligner vi med situasjonen i andre land er det ingen tvil om at Noark-standarden har vært med på at vi (Norge) i større grad enn andre har lykkes med å digitalisere arkiv. Problemet har vært at Noark 5-standarden ble såpass lik Noark 4 at det ikke var lagt opp til innovasjon, sier han.

En håndfull norske programvarehus har investert mye tid og krefter på å oppnå Noark-godkjennelse fra Riksarkivet. Det blir stilt krav om slik sertifisering i offentlige anbudskonkurranser.

Risikerer bransjeaktørene som har satset på dette å sitte igjen med svarteper?

– Nei, jeg kan ikke se det. For oss har det vært viktig å være sertifisert fordi det er en del av markedstilpasningen. Men vi har en løsning som er generisk og brukes i mange land. Vi har ikke bygd Noark som hardkodet kjerne, men konfigurert eller tilpasset oss. Jeg kan ikke se at det er noen trussel om man gjør standarden enklere eller øker konkurransen. Det er bare supert for innovasjon, sier Knut-Erik Gudim.

Synes du Noark har vært en hvilepute for leverandørbransjen?

– Det tror jeg rett og slett ikke er leverandørene sin feil. Jeg vil påstå at vi har prøvd så godt vi kan å skille saks- og arkivløsning, men det er en treghet i markedet fordi man lener seg på standarden. Utfordringen er først og fremst at etterspørselen har tatt utgangspunkt i de X kravene standarden har stilt. Dermed har konkurransen handler mer om pris og litt sammenligning på leveransedyktighet, ikke mye på det å tenke annerledes og stille alternative eller egne krav.

Det er blitt bedre over tid, mener Gudim, men fortsatt sånn at mange lener seg på Noark-kravene. Det er ikke først og fremst leverandørene som har ønsket en slik situasjon, hevder han.

Blokkjede + Noark

Thomas Sødring ved OsloMet har flere eksempler, som ifølge ham viser at Noark utmerket godt han bidra til innovative løsninger.

– Akkurat nå har jeg et pågående prosjekt med integrasjon mellom blokkjede og Noark. Nettopp fordi vi har en arkiveringsstandard kan vi gjøre noe veldig spennende, som ingen andre i verden kan, nemlig å publisere forvaltningens arkivstruktur, ikke på innhold men strukturen til arkivene. Det kan vi gjøre fordi vi har en standard som Noark.

Resultatet kan ifølge Sødring gi en helt annen måte å tenke offentlighet på. Han nevner at de har snakket med Politidirektoratet om en slik løsning.

– Vi ser for oss at politiet tar bilder, GPS-data, tidspunkt og avhør, så kan vi legge inn sjekksum-mekanismer for dette og registrere det i en blokkjede.

Norske leverandører tidligere har laget integrasjon mellom arkiv og en Outlook-klient og vist til dette som noe «innovativt», uten å imponere Sødring.

– Vi driver med innovasjon. I et annet tilfelle har vi sett på hvordan lage en kravspesifikasjon for Noark. Vanligvis må du sette ned en prosjektgruppe og kanskje bruke mange hundretusener av kroner. Dette er noe alle kommunene i Norge gjør. Vi har laget en løsning som stiller et 60-talls spørsmål til kommunene, så blir spesifikasjonen laget automatisk.

– Arkivmiljøet må på banen

Førsteamanuensisen gjentar at han mener problemet med Noark er at «ingen har prøvd å gjøre noe med standarden. De har bare latt det ligge.»

– Det er så mye vi kan gjøre. Rapporten treffer ikke helt, selv om konklusjonen er riktig, mener førsteamanuensisen. Arkivmiljøet i Norge må nå presses til debatt om veien videre. Det er helt nødvendig, konstaterer han.

– Vi må det. Hvileputen har vært tatt opp i forskjellige kronikker, men nå er det slutt på hvilepute. Om det er sånn at Noark er over og ut, så må vi finne ut det, sier Thomas Sødring og varsler at også han vil involvere seg i den offentlige debatten.

• Debatten er i gang: Skal vi ta foten av bremsen og koble Noark av fra norsk forvaltning? spør Espen Sjøvoll i Arkivverket