App-teknologi og «Internet of Things» er neste steg i digitaliseringen for Difi

LEIKANGER (digi.no): – La oss ta som eksempel en person som måler blodtrykket sitt selv, skanner resultatet inn med mobilen sin gjennom en app som er lastet ned, og så sender resultatet direkte til legen sin. Dette er et eksempel på hvordan vi kan forenkle hverdagen ved hjelp av teknologi. I dag må kanskje vedkommende pasient oppsøke legen sin fysisk for å måle blodtrykket. Dette vektlegger vi i arbeidet vårt nå, sier avdelingsdirektør Torgeir Strypet ved Difi i Leikanger.

– Vi har flere prosjekter med bruk av IoT rettet mot blant annet velferdsteknologi. Det siste året har vi gjennomført piloter på teknologidelen. Det med å finne en sikker kanal fra blodtrykksmåleren til legen har vi kjørt en testpilot på i samarbeid med helsedirektoratet. Det handler om å anvende velferdsteknologi på en trygg måte, svarer Strypet på spørsmålet om hva som venter det norske folk av teknologiske løsninger de nærmeste årene.

Difi-avdelingen med 115 ansatte i Leikanger utenfor Sogndal er premissleverandør for løsningene vi alle bruker i hverdagen. Mest kjent er ID-porten, en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett. ID-porten gir tilgang til over 1000 tjenester fra offentlige virksomheter. Du velge mellom fem alternativer for elektronisk ID: MinID, BankID på mobil, BankID, Buypass eller Commfides. Det vil si at du kan bruke kjent innlogging fra bank, forsikring og tipping til alt fra barnehagesøknad, skattekort og helsetjenester gjennom ID-porten.

Skal inn på telefonen

Nye løsninger vil bli rullet ut i løpet av neste år. ID-porten vil fortsatt være sentral, men nå skal den i større grad inn på smarttelefoner og nettbrett.

– Vi fornyer ID-porten. Neste år ruller vi ut tjenester på ny infrastruktur. Folk vil bruke løsningene de allerede kjenner, men på nye måter, sier prosjektsjef for ID-porten, seniorrådgiver Frank Fardal.

– Mange, for eksempel eldre, vegrer seg for å ta i bruk denne teknologien. Du er ikke redd for at det skal bli mye knoting eksempelvis med innlogging på små telefoner?

– Selve identifiseringen jobber vi med å gjøre så enkel som mulig. App-teknologien er kjent fra tidligere. En måte å gjøre det på er at vi har langtlevende seksjoner på innloggingen, for eksempel en måned. Da slipper man å logge på hver gang. Blodtrykksmåleren er et typisk eksempel på en app vi kan bruke for å sende informasjon til legen. Det skjer trådløst, og vi jobber strategisk med innlogging gjennom infrastrukturen i ID-porten. Den blir fortsatt navet, sier Fardal.

Brukes av over fire millioner nordmenn

Ifølge Torgeir Strypet har de identifisert cirka 4,2 millioner av innbyggerne i Norge i målgruppen som kan bruke løsningene fra Difi. Tallene de opererer med er at 98 prosent av innbyggerne mellom 16 og 80 år bruker tjenesten, knapt 118.000 har reservert seg.

– Skal vi lykkes med digitaliseringen, må innbyggerne klare å benytte tjenestene våre. Og vi ser at de fleste takler det godt.

(Artikkelen fortsetter under)

I Difi-bygget på Leikanger sitter en egen avdeling med 11 personer som jobber med opplæring, hjelp og veiledning til folk som ringer inn. 80.000 telefoner i året blir betjent. Når skattetallene blir offentliggjort, er det høysesong. Da kaller Difi inn 9-10 sesongarbeidere og utvider åpningstidene. Sist skattetallene ble lagt ut, logget 2,3 millioner nordmenn inn første døgnet. Når det gjelder innlogging gjennom Altinn som skattetallene er en del av, samarbeider Difi tett med en annen desentralisert offentlig instans – Brønnøysundregistrene.

ID-porten blir internasjonal

En annen utvikling Difi jobber med er å gjøre ID-porten internasjonal. Dette skjer i samarbeid med aktuelle land. Det vil si at for eksempel en spanjol som har jobbet i Norge og opparbeidet seg rettigheter her i landet, kan logge seg inn på aktuelle norske sider gjennom innloggingsløsninger vedkommende har i sitt hjemland.

Et tredje punkt de trekker frem som prosjekter de jobber med for videre digitalisering, er digitale postkasser gjennom to alternativer – postens digipost og den danske løsningen e-Boks. Strypet mener potensialet her er stort.

– 1,7 millioner nordmenn har opprettet digital postkasse i 2017. I år blir det sendt 10 millioner dokumenter. Vi regner en innsparing på 10 kroner per brev, det gir 100 millioner i innsparing i år. I løpet av 2020 forventer vi 30-40 millioner dokumenter i de digitale postkassene. Da kan du bare regne på innsparingene, og ikke minst har dette en stor miljøgevinst.

Økt innsyn gjennom app

Det siste prosjektet de nevner er et pilotprosjekt for økt innsyn i offentlige dokumenter kalt eInnsyn. Dette er et samarbeid med Oslo kommune. Prosjektet blir lansert 8. januar 2018. Dette er en ny løsning der du kan søke i offentlig dokumenter fra statlige virksomheter. eInnsyn er utviklet i samarbeid med Oslo kommune, som ønsker samme åpenhet for sine dokumenter.

(Artikkelen fortsetter under)

– Det er et sterkt politisk fokus på åpenhet i offentlig sektor, og målet er å forenkle samfunnets innsyn. Ambisjonen at hele kommunesektoren også skal ta i bruk denne løsningen etter hvert, sier Strypet.

I dag ligger fem innloggingsløsninger inne på ID-porten. Strypet avviser at det er aktuelt å forenkle til en felles løsning.

– Å etablere alle tjenestene på et sted er ikke ønsket strategi. Rett og slett fordi det av sikkerhetshensyn er fornuftig å ha flere løsninger. Vi kan ikke risikere at en løsning bryter sammen og så står alle innbyggerne i Norge uten mulighet til å komme seg inn på nettsteder som har avgjørende betydning. Du må ha en «backup». Vi har to hensyn å ta, det ene er at vi skal være kostnadseffektiv, det andre er trygghet.

Fra fire til 115 ansatte på 18 år

Utviklingen av Difi i Leikanger fra starten med nettsiden norge.no med fire ansatte i 1999, frem til 115 ansatte i dag, forteller noe om den rivende utviklingen det har vært innenfor digitalisering av offentlige tjenester disse årene. Uten å kunne tallfeste verdien av det eksakt, sier Strypet at han tror verdien i form av samfunnsnytte er på «mange hundre millioner kroner».

– Tenk hva det hadde kostet om alle instanser skulle utviklet disse løsningen selv.

Difis oppdrag er å utvikle og fornye offentlig sektor. De er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Mens avdelingen i Oslo med cirka 175 ansatte har ansvaret for offentlige anskaffelser, ledelse og forvaltningsutvikling, er innloggingsløsninger og tilhørende fagområder lagt til Leikanger.

Torgeir Strypet selv har ledet organisasjonen de siste to årene. Han er utdannet IT-ingeniør, er fra Sogndal, men jobbet i Oslo-baserte selskaper som IBM, ErgoGroup og senere EVRY før han ble avdelingsdirektør i Difi. Han kom til stillingen fra jobben som produktdirektør for EVRY Norge.

Fardal er master i IT fra Universitetet i Oslo.

God tilgang på kompetanse

De to mener det faglige nivået i Difi Leikanger er høyt. De avviser at det er slik at de beste hodene sitter i Oslo, og de forteller at det ikke er vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft til Leikanger.

– Det er nok slik at de fleste som kommer utenfra velger å bo i Sogndal, 20 minutters kjøretur unna. Mange IT-folk er unge og de som kommer hit er gjerne interessert i friluftsaktiviteter som ski og stisykling. Selv trodde jeg ikke det var så mye å hente her da jeg fikk sommerjobb i norge.no i 2005, men jeg er blitt værende. Vi er avhengig av å ha noen av de flinkeste folkene i bransjen, og vi opplever å ha god tilgang på kompetanse. Hovedtyngden av de som jobber her har lokal tilknytning, sier Fardal.

(Artikkelen fortsetter under)

Så har han da også jobbet i Difi en periode der omfanget av arbeidsoppgaver har økt og ansvaret er blitt større. I 2012 var her 60 ansatte, nå er det over 100. Difi Leikanger er nylig også tilført arbeidsplasser i forbindelse med regjeringens prosjekt med utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo.

DifiCamp

– Det er et ungt, kompetent og kreativt miljø. Selv hadde jeg noen fordommer før jeg begynte her. Jeg kom fra IT-miljøer i Oslo og stilte meg selv spørsmålet om jobben her var faglig utfordrende nok sammenliknet med det jeg hadde. Men alle fordommene er tilbakevist. Jeg er positivt overrasket over kompetansen på huset, sier Strypet.

– Vi ser at når familier får barn, blir det et knekkpunkt i tilværelsen. Mange kommer hit i den fasen, de tar et verdivalg. Det handler om trygghet, oppvekstvilkår, natur og for noen ekstremsport. Noe vi har gode erfaringer med er den såkalte DifiCamp som vi har arrangert åtte somrer. Vi har hatt til sammen rundt 80 personer inne på sommerjobb. Deltagerne er gjerne kommet langt i IT-utdanningen. De bidrar på innovasjonsområdet og er med og teste ut ting. Cirka ti prosent av dem blir rekruttert tilbake.