Astrup: Ny stortingsmelding skal gi økt konkurranse i fibermarkedet

Etter innledningen fikk digitaliseringsministeren spørsmål fra ordstyrer, Inside Telecom-redaktør Varog Kervarec, om hvilke virkemidler regjeringen tenker at kan være aktuelle å ta i bruk for å skape mer konkurranse i markedet.

– Det er litt ulike hensyn som må veies opp mot hverandre. Det ene er hensynet til konkurranse. Det andre er at vi ikke må regulere på en slik måte at vi bremser investeringsviljen og at det blir mindre fiberutbygging enn det ellers ville vært. De to tingene må balanseres opp mot hverandre, sa Astrup.

Først med 5G

Ministeren åpnet med å fortelle tilhørerne at Norge er godt plassert i kampen om hvem som klarer å legge til rette for 5G først i Europa.

– I Norge har vi verdens raskeste 4G-nett. Og nå har selskapene store ambisjoner for 5G. Telia har sagt at de skal bygge ut nasjonalt 5G-nett innen 2023, Ice har sagt at de har 1000 5G-klare basestasjoner, og så venter vi alle på hva Telenor skal si før jul, sa ministeren.

Videre sa han at Norge ligger godt an til å nå målene for bredbåndspolitikken i regjeringens Digitale Agenda fra 2015-2016.

– 90 prosent av befolkningen skulle ha tilgang på 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. Nå ligger vi ifølge de siste dekningstallene på 86 prosent. Det er en økning på fire prosentpoeng det siste året. I 2013 var det 63 prosent, og da var det bare 11 prosent i spredtbygde strøk som hadde fibertilgang, sa digitaliseringsministeren optimistisk fra scenen.

To milliarder i investeringer

Han understreket samtidig at det forutsetter at investeringstakten opprettholdes hvis målene skal nås, både fra staten og næringslivet.

– Staten bidrar i år med 250 millioner kroner til utbygging av bredbånd i ulønnsomme områder. De pengene kan vi gange med fire eller fem for å få de faktiske investeringene som de utløser. Når vi bevilger en kvart milliard i år og litt mer enn en kvart milliard neste år, så kan vi anta at det kommer til å utløse over to milliarder kroner i investeringer i år og neste år.

– Det er ikke noen tvil om at det er de siste prosentpoengene som er mest krevende å nå. Vi må derfor fortsette med den markedsbaserte politikken vi har ført hittil og som fungerer godt. Selskapene investerer mer enn 10 milliarder kroner hvert eneste år.

Leveringsplikt på høring

Astrup trakk frem at han har foreslått leveringsplikt på bredbånd.

– På Stortinget snakkes det mye om å ha tjenester nær folk, og det blir ikke nærmere enn PC-en i stuen. Vi må sørge for at alle kan koble seg på og få tilgang til offentlige tjenester, sa ministeren.

Leveringsplikt på bredbånd er ifølge ministeren en anerkjennelse av at bredbånd i likhet med strøm og vann er noe man trenger for å kunne fungere i et moderne samfunn.

Forslaget om leveringsplikt er nå ute på høring med frist 3. desember.

– Det er ikke gitt hvordan en sånn leveringsplikt skal innrettes, så her er det bare å melde seg på for de som har innspill til oss, sa Astrup til de rundt 250 tilhørerne i DNBs lokaler i Bjørvika.

Flere kommuner får reservestrøm

Regjeringen jobber ifølge ministeren nå mye med sårbarhet og beredskap, ettersom mobilnettene og bredbåndsinfrastrukturen stadig blir viktigere og dermed gjør samfunnet mer sårbart ved utfall. Han trakk frem dekningsutfallet i Jølster i sommer på grunn av uvær, og fortalte at regjeringen foreslår å bevilge over 140 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap i 2020. Dette skal ifølge ministeren inkludere 15 millioner kroner til et program for forsterket ekom, altså reservestrøm inntil tre døgn og alternative føringsveier for transportnett til stedet.

– I dag er det 40 kommuner som har forsterket ekom. Med de nye midlene vil det bli minst ti nye kommuner i dette programmet i 2020, sa ministeren.

Stortingsmelding om ekom

Under konferansen annonserte Astrup at det kommer en stortingsmelding om ekom, og at arbeidet starter nå.

Der vil regjeringen omtale hvor de ender opp når det gjelder leveringsplikten. De vil også drøfte konkurranse i sluttbrukermarkedet for fiber, for å bidra til at sluttbrukerne ikke bare får tilgang på bredbånd, men til en pris som gjør at de tar det i bruk, varslet ministeren, og oppfordret salen til å gi regjeringen innspill i arbeidet med stortingsmeldingen.

– Vi kommer også til å adressere hvilke mål vi skal ha for utviklingen etter 2020 for bredbåndsdekning i Norge, sa ministeren.

– Det viktige med sånne stortingsmeldinger er ikke bare sluttresultatet, men også prosessen. Det gir en anledning til å forankre bredt både i næringsliv og i politikken, hvilke mål og føringer som skal gjelde for utbygging og hele ekom-markedet framover. Men ambisjonen må være å få den ferdig så raskt som mulig, svarte ministeren på spørsmål fra konferansier og Inside Telecom-redaktør Varog Kervarec om når stortingsmeldingen vil være klar.

Fiber ut av landet

Digitaliseringsministeren meldte også under konferansen at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i disse dager kommer til å utlyse 100 millioner kroner til ny fiberkapasitet ut av landet, for å styrke beredskap og redusere sårbarhet.

– Det har tatt litt tid, men nå kommer det, sa han.

Droner og lavbanesatellitter

Etter dekningsutfallet i Jølster ba ministeren Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om en rapport om hvilke nye teknologier som kan avhjelpe situasjonen når slike krisesituasjoner oppstår. Der peker de ifølge ministeren på droneteknologi som ett svar, kanskje i kombinasjon med lavbanesatellitter, for å kunne gjenopprette dekningen midlertidig mens man utbedrer feil.

– Jeg tror det blir mer og mer aktuelt fremover å i samarbeid med aktørene se på nye løsninger som ikke innebærer å kjøre en mobil basestasjon på trailer fra et annet sted i landet, som er situasjonen i dag, som ofte tar lengre tid enn å utbedre feil, sa Astrup.