Ber om 130 årlige millioner til digitale løsninger for skolen

Tirsdag overleverte ekspertutvalget for digital læringsanalyse i skole og utdanning sin rapport til kunnskapsminister Tonje Brenna.

Utvalget har tatt for seg hvordan vi best kan brukes data som blir samlet inn om elevene til å gjøre norsk utdanning bedre.

− Jeg tror det kan hjelpe oss å tilpasse opplæringen bedre. I dag klarer vi ikke å levere ordentlig på tilpasset opplæring, sier utvalgsleder og professor i skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Marte Blikstad-Balas på telefon til Digi, et par timer før rapporten skal overleveres.

Blant tiltakene hun og ekspertutvalget foreslår er en opprydning i reglene om bruk av persondata i skolen, og 130 årlige millioner til utdannings-teknologi.

Stikk i strid med ønsket om å trekke i AI-bremsen fra enkelte politikere: Utvalget vil stimulere til mer innovativ bruk av kunstig intelligens i skolen.

Store muligheter

Selv om lærerne alltid har analysert og vurdert elevene og klassen og tilpasset læringen deretter, gir moderne teknologi et helt annet og større datagrunnlag for analysen.

Når elevene klikker seg inn i ulike digitale ressurser, legger de igjen dataspor, som kan brukes til å gi innsikt i hvordan de lærer.

− Potensialet ligger i at man kan bruke dataene til å tilpasse opplæringene bedre, og følge opp hver enkelt elev bedre, sier Blikstad-Balas.

Målet er bedre undervisning og bedre læring for elevene, når læreren har flere verktøy til å forstå hvordan det går i klassen, hva som må jobbes mer med, og når man kan gå videre.

− Vi vet at det i norske klasserom er stor faglig spredning. Det å kunne fange opp det, så elevene som trenger det kan få mer skreddersydde oppgaver, er viktig, sier Blikstad-Balas.

Men skal det fungere, må verktøyene brukes riktig, understreker hun.

Bekymret for overvåking

For utviklingen kan også gi uønskede situasjoner, spesielt for elevene.

− Vi er spesielt bekymret for at elever og studenter oppgir at læringsanalyse kan bidra til en opplevelse av å være under konstant overvåkning, og at de ikke har rom for å prøve og feile, skriver utvalget i rapporten.

Om alt du klikker på registreres og analyseres, er det kanskje ikke like lett å prøve og feile som før.

− Elevene må vite når det samles data, og hva dataene brukes til, slår Blikstad-Balas fast.

Uklare data, som elevene ikke vet om brukes til å sette karakter eller til å justere undervisningen, er et rettighetsbrudd for elevene. De har krav på å vite når de leverer fra seg data som kan ha konsekvenser for dem senere, som ved karaktersetting, og når det dreier seg om øving.

En annen utfordring er at verktøyene ikke alltid måler det du tror de måler, mener Blikstad-Balas.

− Det tar ikke lang tid før elever knekker koder, som at det riktige svaret i en flervalgs-oppgave ofte er det lengste eller det eneste som inneholder fagbegreper, sier hun.

Selskaper som leverer verktøyene, kan med fordel være mer forsiktige med å love full innsikt i hva eleven har lært og ikke lært, mener hun.

For å nærme seg en ansvarlig bruk, må lovverket ryddes, mener ekspertutvalget.

Vil rydde lovverket

− Det tror jeg også bransjen er veldig opptatt av. Det brukes forferdelig mye tid rundt i kommunene og hos leverandørene på å gjøre DPIA-ene og vurdere hva som er lov og om man kan brukes tjenestene, sier Blikstad-Balas.

Det er uvettig bruk av ressurser, mener hun.

− Det er også viktig fordi det lovverket vi har, i den grad den sier noe om personopplysninger, var det for en helt annen tid, sier Blikstad-Balas.

Dataene det dreier seg om er svært sensitive, og handler om en sårbar gruppe.

Blant forslagene fra gruppe ligger derfor det å utarbeid en norm for personvern i grunnopplæringen. Den bør ikke bare inneholde krav, råd og erfaringsutveksling om personvern, men også en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser, mener ekspertutvalget.

Markedet må være ansvaret sitt bevisst

Også markedet, som leverer de digitale løsningene, må være eget ansvar bevisst, mener ekspertene.

− De leverer allerede mye godt, men det vi tror de kan gjøre er å se enda mer på hva som er pedagogisk klokt, og litt mindre på hva som er teknisk lett å gjøre, sier Blikstad-Balas og fortsetter:

− Ting de leverer inn vil få konsekvenser for hva elevene lærer, og hva de bruker tid på.

For verktøyene påvirker arbeidsformen i norsk skole, og flere digitale verktøy har ført til mer individuelt arbeid, også i barneskolen. Påloggede løsninger bygget for å jobbe en og en, gjør det litt vanskeligere for lærerne å sette elevene sammen i grupper.

Det er det ingen teknisk grunn til mener Blikstad-Balas, som vil ha verktøy som er utviklet til å stimulere til samarbeid. Det er et statlig ansvar å opprettholde et godt og sunt marked for digitale læremidler, der alt fra universell utforming, til oppgaver på samisk er ivaretatt, mener hun.

Får ekspertutvalget det som de vil, blir det offentlige midler å hente både for forskningsmiljøer og de som kjøper inn digitale læremidler. Det kan gi muligheter for små norske bedrifter.

Vil sette av penger

130 millioner hvert eneste år, vil ekspertutvalget rydde plass til i statsbudsjettet, 100 millioner til tilskuddsordning for utdannings-teknologi som legger til rette for analyse og 30 millioner til forskning på feltet.

Tilskuddet skal stimulere til innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i skolen, og det er markedet som skal stimuleres til å levere løsningene, mener utvalget. Stikk imot forslaget fra SV om å forby all kommersielt utviklet kunstig intelligens i skolen.

SV har levert representantforslag der de blant annet ber om forbud mot bruk av kommersielt utviklet kunstig intelligens i skolen. Hva mener du om forslaget?

− Vi har ikke tatt stilling til det forslaget i rapporten, men det jeg kan si er at vi mener jo at det er et potensiale for å tilpasse undervisningen bedre med teknologien som finnes, svarer Blikstad-Balas og fortsetter:

− Som skoleforsker vet jeg at skal vi få til alt det vi lover, som at alle skal ha like muligheter i skolen, må vi bruke alle de virkemidlene vi har.

Glade for forslaget

IKT-Norge er glade for forslaget om å sette av midler, og bruker anledningen når Digi spør til å oppmuntre til samarbeid på tvers.

− Det samles inn mye data om elever i dagens skole-Norge. Nå må myndigheter, skole-Norge og leverandørmarkedet jobbe sammen for å samle inn kvalitativt gode data som kan støtte læreren i sin undervisning, og elevene i sin læring, sier Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge i en e-post til Digi.

Sjansen for å lykkes blir større med en bred inkludering av den norske ed-tech-næringa, mener hun.

− Den norske læringsteknologibransjen er relativ ung. IKT-Norge mener i likhet med utvalget at det er et statlig ansvar å bidra til at det etableres et marked med grobunn for både store og små leverandører som sørger for innovasjon og mangfold, og som er utviklet for den norske skolen, sier Paulsen.