Ber om milliarder til digitalisering i politiet

Politi- og lensmannsetaten er den statlige virksomheten som bruker mest penger på IT. I 2023 gikk 1879 millioner kroner fra statskassa til politiets IT-budsjett. Det er hundre millioner mer enn Nav, og rundt en halv milliard mer enn andre storforbrukere av IT som Skatteetaten og Forsvaret.

− Vi sitter med teknologi fra 90-tallet, folk må google programspråket, og du får i hvert fall ikke nyutdannede til å ta i det, sa direktør Catherine Janson i Politiets IT-enhet (PIT) fra scenen i Arendal i fjor.

Mandag la de frem de viktigste funnene fra en konseptvalgutredning, en type utredning statlige etater må gjøre om de skal sette i gang IT-prosjekter som vil koste mer enn 300 millioner kroner.

Politiet legger opp til en full ommøblering av egen IT-portefølje, bekrefter PIT-leder Catherine Janson til Digi.

Konseptvalgutredningen med navnet Digitalisering i politiet, skal være ferdig i november. Politiet vil ikke gå ut med detaljer om prosjektet.

− Men snakker vi om milliarder, spør Digis journalist.

− Ja, det gjør vi absolutt, svarer Janson.

Stort etterslep

For selv om politiet utforsker kunstig intelligens og har bygget opp en moderne produktorganisasjon, er mye satt på toppen av gammel infrastruktur, mente Riksrevisjonen i 2023.

Fra 2014 til 2022 brukte politiet 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger, men uten å ha planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer, ifølge revisjonen. Digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer, var konklusjonen.

– Politiet har et etterslep på teknologi og kommer aldri til å komme helt ajour, og det er heller ingen forventning om det. Dette tar tid, sa assisterende politidirektør Håkon Skulstad fra scenen.

Politiet trenger plattformer som sikrer stabil drift, men også legger til rette for utvikling. Sammenlignet med andre som Skatteetaten, ligger politiet dessverre langt bak på publikumstjenester, mener han.

Over tid har politiet jobbet med å snu fra store IT-prosjekter til produktutvikling. Politiets IT-enhet har vokst år for år. Nå er de over 750 medarbeidere. I mai foreslo regjeringen å øke den varige bevilgningen til politiet med 635 millioner kroner.

Likevel ser moderniseringsarbeidet som skal til på IT-porteføljen ut til å være for tungt å løfte med de ressursene de har.

Lang prosess

Prosjekter med en forventet prislapp på over én milliard, eller over 300 millioner for IT-prosjekter, må følge statens prosjektmodell.

Etaten som vil investere, må lage en konseptvalgutredning (KVU) som beskriver problemet, mål, samfunnsøkonomiske effekter, og alternative konsepter.

Den ferdige KVU-en blir nemlig sendt til ekstern kvalitetssikring (KS1) før etaten får gjennomføre et forprosjekt som legger ytterligere planer. Så skal forprosjektets dokumenter gjennom en ny ekstern kvalitetssikring (KS2), før etaten kan be departement og storting om penger.

Fra første linje skrives i KVU-en til første kodelinje kan skrives, går det derfor som regel minst tre år, ofte mer.

Dersom politiets KVU får gjennomslag politisk, kan de første endringene komme i 2027.

Politioperativt system, eller PO internt, er det første gamle systemet som ryker, om politiet får midler til et slikt løft, forteller Janson.