Annonse
digitalisering og offentlig it
Ble grillet om IT-program på Stortinget
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon måtte svare Stortinget på kritikken av blant annet konsulentbruken i arbeidet med felles IT-løsning for departementene. – Ikke god nok kontroll på forbruket, innrømmet direktøren.
Leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (H), har kalt håndteringen av prosjektet «Felles IKT» en politisk skandale. Mandag måtte direktør for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) møte til høring i komiteen.
– Etter min vurdering er det god styring på programmet. Det gjøres fortløpende vurderinger, og det rapporteres på risiko og usikkerheter som kan være knyttet til fremdriften eller måloppnåelsen til programmet, sa Strøm under høringen mandag morgen, sa DSS-direktør Torgeir Strøm
Kontrollsaken mot departementenes felles IT-løsning med navnet «Felles IKT» er satt i gang på eget initiativ av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter at Aftenposten har sett på prosjektet i flere saker. De har blant annet avdekket at DSS sprengte en konsulentavtale med 130 millioner kroner i fjor.
2,2 milliarder
Totalt har prosjektet pågått i 15 år og kostet 2,2 milliarder kroner. IT-løsningen har vært plaget av stadige forsinkelser og en sikkerhetsglipp.
– Håndteringen fremstår nå som en politisk skandale, sa Frølich til NTB mandag morgen og fortsatte:
– Regjeringen bør ha gode svar på hvorfor kostnadssprekken er blitt så stor og hvorfor vi ennå ikke har på plass et IKT-system. Skattebetalernes penger må brukes fornuftig og med respekt.
Tydelig oppgitt
Annonse
Under høringen mandag var Frølich tydelig oppgitt over håndteringen av prosjektet. Stortingets kontrollkomitéleder stilte blant annet spørsmål ved utformingen av systemet.
Han påpekte at departementene i dag driftes på fire ulike plattformer.
Kompleksiteten på det nye systemet fremstår som like vanskelig å drifte og vedlikeholde, stadfestet Frølich under høringen.
Felles grunnmur
DSS-sjef Torgeir Strøm var ikke enig i den fremstillingen. Han konstaterte at den nye felles IKT-plattformen vil stå på en felles grunnmur.
– Det enkleste er å lage en mur og kutte linja mot internett. Da er man helt isolert og trygg. Det man gjør ved å ha fire ulike kjøremiljøer, er å ha fleksibiliteten imellom, sa Strøm.
Annonse
– Vi prøver å få en moderne plattform som har bygd inn alle muligheter og funksjonalitet som du kan få ved en sånn type løsning.
– Jeg er trygg på at dette er en mer effektivt og sikrere måte å gjøre det på enn å ha fire ulike plattformer med helt ulikt oppsett, fortsatte DSS-sjefen.
I produksjon i 2026-27
Det er meningen at alle kontraktssigneringer i forbindelse med den nye IKT-plattformen skal være gjennomført i løpet av 2025. I samme periode går DSS i gang med testing av den nye plattformen som alle ansatte i departementene skal bruke.
Om alt går etter planen, skal det nye IT-systemet for departementene være klart til å settes i produksjon i løpet av 2026-27, redegjorde Strøm i høringen mandag.
Men foreløpig er det ikke levert et eneste IT-system.
Annonse
– Programmet er fulgt opp gjennom flere omfattende kvalitetsvurderinger. Vi har et tett styrings- og kontrollregime som bidrar til at programmet leverer i tråd med rammene som er satt, sa DSS-sjefen.
Audun Lysbakken (SV) krevde svar på hvem som i det daglige styrer prosjektet.
Formelt sett er det jo departementet som prosjekteier, som styrer milliardinvesteringen, stadfestet Lysbakken.
Ukentlig rapportering
Men hvem er det som faktisk styrer prosjektet i det daglige, krevde han svar på.
– Er det departementsansatte eller er det de private konsulenthusene? spurte Lysbakken.
Annonse
Direktør for Departementenes digitaliseringsorganisasjon, Anders Aagaard Sørby, forklarte at all styring av prosjektet skjer via en programsjef i Forsvarsdepartementet.
Vedkommende rapporterer ukentlig og månedlig til departementseierne, forklarte Sørby.
Lysbakken lurte da på hvordan det var mulig at en konsulentavtale kunne sprenges med 130 millioner kroner i fjor.
– Tyder ikke det på at konsulentene har stor kontroll, og at eiersiden har liten kontroll? spurte SV-politikeren.
Tok fullt ansvar
DSS-direktør Torgeir Strøm var ikke enig i den oppsummeringen. Han sa at kostnadssprekken er hans hele og fulle ansvar. Han mente budsjettoverskridelsen ikke har noe med Felles IKT-programmet å gjøre.
Annonse
– Kostnadssprekken skyldes flere ulike forhold. Det viktigste er hvordan denne avtalen var utformet, sa han, og refererte til avtalen med konsulentformidleren Emagine.
Avtalen mellom DSS og selskapet sikret departementene tilgang på konsulenter som sitter med nødvendig kompetanse og erfaring.
Konsulentene skulle kunne kobles inn på Felles IKT-prosjektet ved behov.
– Vi hadde laget et tak på tid, hvor det var avklart når siste gang man kunne bruke avtalen, sa Strøm og fortsatte:
– Men her gikk vi inn i en fase der vi trengte mer kapasitet, og da ble avtalen brukt og overskredet.
– Fra mitt ståsted hadde vi ikke god nok kontroll på forbruket på avtalen. Det henger sammen med at vi hadde seks måneders kontrollpunkter. Der glapp det egentlig, sa Strøm.
