Ble truet med bøter på 5000 kroner dagen: Det fikk fart på sakene

I mars truet tilsynsdirektør Malin Rygg i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) med dagbøter til fem statlige og kommunale virksomheter om de ikke sørget for å få på plass tilgjengelighetserklæring innen 12. april.

– Alle overholdt fristen, og dermed blir det ikke dagbøter. Vi håper andre biter merke seg i dette og sørger for at de ikke kommer i samme situasjon. Det er fremdeles mange som ikke har fått erklæringen på plass, sier Rygg, som er sjef for Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet), til Digi.

PST og Riksmegleren

I mars var det Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Riksmekleren, Justervesenet, Statens havarikommisjon og Øksnes kommune. Om erklæringen ikke ble publisert med et tilfredsstillende nivå, vanket det dagbøter på 5000 kroner.

Norske virksomheter hadde opprinnelig frist til 1. februar med å publisere erklæringen som pålegger alle statlige og offentlige virksomheter å offentliggjøre informasjon om hvordan deres nettsider, apper og intranett ivaretar kravene til universell utforming.

Erklæringen skal også inneholde hvilke planer som finnes for å utbedre eventuelle mangler i henhold til regelverket for universell utforming, som kom i mai 2021.

Vedtatt i 2013

«Forskrift om universell utforming av IKT» ble vedtatt av Stortinget i 2013 og betyr at alle i samfunnet skal ha lik tilgang til all informasjon i det digitale domenet.

I mars var det fortsatt 550 virksomheter som ikke hadde publisert erklæringen sin på uustatus.no. Dette tallet har krympet litt den siste måneden, men fortsatt er det mange som ikke har kommet helt ajour, sier Rygg.

– Selv om flere har sovet i timen, er det nå mange som har snudd seg rundt og kommet i gang. Vi kommer til å fortsette å kjøre stikkprøver utover våren. Alle i denne gruppen kan bli plukket ut for kontroll, så det er viktig at de kommer i gang med arbeidet nå.

Testing og kartlegging

Tilsynsdirektøren forteller at den store jobben ikke ligger i å fylle ut erklæringene.

Det er testing og kartlegging av løsningene som tar tid og ressurser. I første omgang var det litt større kommunale og statlige virksomheter som ble plukket ut for kontroll.

Men det er ikke gitt at de mindre virksomhetene går klar av tilsyn neste gang, sammenfatter Rygg.

– Før alle tilsyn gjør vi en vurdering av hvor mange brukere det er og hvor store konsekvenser det har å ikke ha tilgjengelighetserklæringen på plass. Vi begynte med de største aktørene, men vi vet at mange mindre kommuner ikke er i gang ennå, sier hun og fortsetter:

– Vi oppfordrer derfor alle til å melde tilbake til både den aktuelle virksomheten og oss om de ser at noen mangler tilgjengelighetserklæringer.

– Digitaliserer for å inkludere, ikke ekskludere

Digitaliseringsdirektoratet og Uu-tilsynet kommer til å publisere en fullstendig liste over alle som følger kravene i løpet av våren.

For å komme på den gode kanten av listen, bør alle legge inn et ekstra gir nå, oppfordrer Rygg.

Om man som en liten aktør med støtteapparat og få ressurser ikke begynner omgående, kan dagbøtene fort hope seg opp til store summer. Disse kunne lett å være unngått ved å følge regelverket.

Digitalt utenforskap er en samfunnsutfordring, sier hun, og hun oppmuntrer virksomhetene til å være seg bevisst sitt eget ansvar for at løsningene deres kan brukes av alle.

– Vi digitaliserer for å inkludere, ikke ekskludere. Først må man sørge for at man vet hvilken situasjon man står i, og så lage en detaljert plan for hvordan man skal rette opp feil og mangler. Det er viktig nå å legge inn et ekstra gir nå for å få disse erklæringene på plass. Så her er det bare å kjøre på og komme i gang, sier Rygg.