Bransjeforening mener statens digitaliseringsarbeid forvitrer

Regnskap Norge, bransjeforeningen for norske regnskapsførere, går hardt ut mot digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

– Man forvitrer målene i digitaliseringsstrategien, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge på telefon til Digi.no og fortsetter:

– Istedenfor å forenkle, gjør man det mer komplisert og mindre oversiktlig.

I 2016 la regjeringen fram strategien Digital agenda for Norge. Blant ambisjonene var at staten skulle gjenbruke informasjon og kun hente data én gang. Det offentlige skulle oppleves som én digital offentlig sektor på tvers av stat og kommune. Og brukeren skulle «stå i sentrum». Senere har KS’ og regjeringens digitaliseringsstrategi bygget på ambisjonene.

Og ambisjonene er gode, mener Regnskap Norge.

– Dessverre ser vi utviklingstrekk som gir grunn til å rope varsko. Flere tiltak står i fare for å motarbeide målene som er uttrykt i strategien, sier Aale-Hansen i en pressemelding tirsdag morgen.

Kun én gang

I målene for statens digitaliseringsarbeid ligger prinsippet om at data bare skal hentes én gang. Det skal for eksempel ikke være nødvendig å melde flytting til både Skatt, NAV og kommunen.

Skal målet nås, må data deles på tvers i offentlig sektor.

– Problemet er at flere gode digitaliseringsprosjekter i ulike etater ikke er koblet sammen på en god måte. Dette motvirker målet, sier Aale-Hansen.

Han peker på den nye skattemeldingen, næringslivets selvangivelse, som nylig kom i ny versjon, som et eksempel.

– Isolert sett er det superbra det de har gjort, men det er frakoblet. Det er en begynnende forvitring av målet om data inn ett sted én gang, sier Aale-Hansen.

Altinn har lenge vært frontet som det ene stedet næringslivet skal ta kontakt med staten, uavhengig av hvilken etat, direktorat eller tilsyn man skal ha kontakt med. Den nye digitale løsningen for skattemelding bryter med dette prinsippet, mener Regnskap Norge.

Når næringslivet må forholde seg til flere systemer, som kanskje også er levert av forskjellige systemleverandører, øker risikoen for feilrapportering, frykter bransjeforeningen.

Mangler fleksibilitet

– Næringslivet er ikke homogent, sier Aale-Hansen.

Når systemene ikke lar seg tilpasse etter bransje, størrelse på bedrift eller situasjon, blir de vanskeligere å bruke.

– De samme rapporteringskravene stilles til en bedrift med to ansatte som til en bedrift med to tusen ansatte. Vårt inntrykk er at det handler vel så mye om det datatekniske som det juridiske, sier Aale-Hansen og viser til kravene i hvitvaskingsregelverket.

Også informasjonen ut til næringslivet er dårlig tilpasset behovene, mener han.

– I forbindelse med sanksjonene mot Russland fikk næringslivet beskjed om at om de må følge sanksjonene, og om de forsømmer seg, kan det påløpe mulkt.

Problemet er imidlertid at reglene er kompliserte og vanskelige å finne frem i. Her kunne staten ha brukt data og analyser for å finne ut hva de ulike bransjene burde være mest oppmerksom på, og gitt mer målrettet veiledning, mener han.

– I stedet skyver staten ansvaret over på næringslivet, sier Aale-Hansen.

Frykter for rettsikkerheten

Nå frykter bransjeforeningen for rettssikkerheten til bedriftene.

Når unødvendig kompliserte systemer og mangel på målrettet informasjon øker risikoen for feilrapportering, kan det gå ut over næringslivet. For når innrapporteringen blir feil, står staten klar med pisken, mener Aale-Hansen.

– Det vil svekke rettsforståelsen og oppslutning om videre digitalisering dersom næringslivet uberettiget blir sittende med straff og mulkt for en utvikling som egentlig skal bidra til smartere regulering, mindre administrative byrder og mer effektiv og fleksibel offentlig sektor.

Ber regjeringen ta grep

Selv om det isolert sett er gjennomført mange gode enkeltprosjekter, er Regnskap Norge bekymret for at den sentrale koordineringen i regjeringen har blitt borte.

– Ansvaret ligger til syvende og sist hos regjeringen, sier Aale-Hansen.

Han har forståelse for at manglende ressurser er et problem.

– Men da får man heller ta tiden til hjelp, istedenfor å rushe av gårde i helt forskjellige retninger.

Nå ber han regjeringen hente frem igjen digitaliseringsstrategien.

– Det trengs en samlet koordinert innsats fra et samlet offentlig Norge, sier han.

Ikke enig

Statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet er ikke enig med Regnskap Norge.

– Jeg er uenig i at målene og tiltakene i IKT-politikken ikke er godt nok koordinert. Digitaliseringsstrategien ligger fast og skal bidra til at hele offentlig sektor samarbeider for å nå felles mål. Innbyggere, næringslivet og frivillig sektor skal oppleve sammenheng i det offentlige tjenestetilbudet, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak, skriver PAnti på e-post til Digi.no.

Hun trekker frem at regjeringen har varslet det de kaller et taktskifte i digitaliseringen.

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal løpe fortere, men vi skal jobbe smartere. Offentlig sektor må løse oppgavene sine mer effektivt og samtidig gi innbyggerne og næringslivet enda bedre tjenester. Dette krever at vi jobber sammen om å løse floker som hindrer samarbeid på tvers av sektorer, skriver Anti og fortsetter:

– Det handler både om regelverk, finansiering, samarbeid, styring, innovasjon og brukerorientering. Vi lytter til alle gode forslag om hvordan vi kan løse dette, også konkrete forslag fra Regnskap Norge.