Danmark: IT-krøll gjør at staten må gi opp å inndrive gjeld på 180 mrd.

Kostnadene etter mange års IT-kaos i Skatteministeriet og dets underliggende etater er nå tydelige. Det går fram av Riksrevisjonens rapport om revisjonen av statsregnskapet for 2024, som nylig er lagt fram.

I forrige rapport var departementet fortsatt i gang med å avklare hvor stor del av gjeldspostene som kunne være foreldet. Den avklaringen er nå gjort.

Departementet venter at en gjeldspost med en nominell verdi på om lag 114,3 milliarder kroner (rundt 182 mrd. norske kroner) utgjør et potensielt tap for staten, fordi gjelden ikke vil kunne inndrives.

Tapet skyldes blant annet at noen privatpersoner og selskaper ikke har penger. Selv om Folketinget gjentatte ganger har utsatt foreldelsesfristen for gjelden, vil enkeltes betalingsevne svekkes over tid.

En annen årsak er usikkerhet knyttet til gjeldspostene på grunn av feil i departementets opplysninger. Disse opplysningene er nødvendige for å avgjøre om gjelden er foreldet, og dermed kan ikke departementet inndrive den, heter det.

Skatteministeriet vurderer at det vil være mulig å inndrive rundt 41,3 milliarder (rundt 66 mrd. norske kroner) av gjelden, som til staten alene nominelt er på 155,5 milliarder (rundt 248 mrd. norske kroner). Den samlede gjelden til det offentlige utgjorde 173,8 milliarder (rundt 277 mrd. norske kroner) ved utgangen av 2024.

Neppe løsning i 2026

Ifølge en politisk avtale fra 2023 skal all ny skattegjeld som sendes til inndrivelse fra rundt utgangen av 2026, kunne inndrives umiddelbart. Etter revisjonen har departementet orientert partene bak avtalen om at deler av tiltakene er blitt forsinket.

Departementet forventer fortsatt at alle gjeldsposter skal være klare for inndrivelse når de sendes videre fra slutten av 2026.

– Vår revisjon viser at flere deler av departementets prosjekter, som skal sikre at gjeld oversendes inndrivelsesklart, er blitt forsinket. Derfor ser Riksrevisjonen en risiko for at problemet ikke er løst ved utgangen av 2026, heter det i den tilhørende revisjonen av statens forvaltning i 2024.

Gjeld fra selskaper kan fortsatt ikke inndrives

I 2024 har departementet sendt nyopprettet selskapsgjeld på 5,8 milliarder kroner (rundt 9 mrd. norske kroner) til inndrivelse hos Gældsstyrelsen, selv om det er tvil om hvorvidt det er lovlig å inndrive gjelden, ifølge revisjonen av statens forvaltning i 2024. Riksrevisjonen omtaler dette som utilfredsstillende.

Dette var en del av en gjeldspost på 17,7 milliarder (rundt 28 mrd. norske kroner), men Gældsstyrelsen suspenderte automatisk gjeldsposter for 5,8 milliarder ved mottak, fordi det var usikkert om det var lovlig å inndrive gjelden.

Problemet oppstår som tidligere fordi opplysningene i noen tilfeller er ufullstendige. Det kan mangle informasjon som er nødvendig for å avgjøre om gjelden er foreldet, mens andre gjeldsposter registreres som en sum av flere beløp, skriver Riksrevisjonen.

Fortsatt problemer

Systemet PSRM (Public Sector Revenue Management) skulle erstatte skandalesystemet EFI, blant annet ved å filtrere innkommende saker slik at feil og mangler ble avvist.

Men sakene blir avvist i et slikt omfang at man har måttet oppgradere det eldre DMI-systemet, som egentlig har vært planlagt faset ut i årevis. I stedet ble DMI i 2024 utstyrt med mulighet for lønnstrekk, noe departementet ser som den store inntektskilden.

Som i fjor påpeker Riksrevisjonen at det fortsatt er risiko for sårbarheter i PSRM. Dette kan oppstå fordi leverandøren Oracle sluttet å sende ut feilrettinger og sikkerhetsoppdateringer i februar 2024. I verste fall kan det føre til at departementet ikke kan bruke PSRM til å inndrive gjelden. Riksrevisjonen omtaler dette som «utilfredsstillende» i rapporten.

Udviklings- og Forenklingsstyrelsen, som har ansvar for drift og utvikling av systemene, vurderer at det ikke er akutte utfordringer knyttet til de manglende sikkerhetsoppdateringene. Likevel fastholder Riksrevisjonen at det er en risiko, til tross for planlagte tiltak for å møte problemet.

Fortsatt stor gjeldsbyrde

Gjelden er redusert med 7,7 (rundt 12 mrd. norske kroner) milliarder fra utgangen av 2024 sammenlignet med 12 måneder tidligere. Gældsstyrelsen har tidligere opplyst til Ingeniøren at man holder fast ved et tidligere politisk mål om å komme ned på 140 milliarder (rundt 223 mrd. norske kroner) i 2030. Direktoratet lover imidlertid bare at dette gjelder den samlede gjelden i DMI og PSRM.

Beløpet inkluderer nemlig ikke gjeld i systemet SAP38 eller utenlandsk gjeld. Forskjellen mellom de to beløpene – med og uten – var 12,4 milliarder kroner (rundt 20 mrd. norske kroner) i 2024.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.