Delte hemmelighetene bak verdens mest digitale samfunn med Norge

Estland har i over 16 år utviklet en nasjonal plattform for data- og meldingsutveksling kalt X-Road, som er utgitt i åpen kildekode under en fri lisens.

Dette er «limet» som knytter sammen e-forvaltning så vel som tjenester fra næringsliv til innbyggerne.

Det er også ett av flere hemmelige våpen bak verdens kuleste digitale samfunn, slik lederen for e-Estonia Showroom, Anna Piperal, uttrykte seg på en konferanse under Oslo Innovation Week forrige uke.

Finland inngikk i våres et formelt samarbeid om bruk og felles videreutvikling av X-Road. Det vil åpne for digitale tjenester som kan fungere på tvers av landegrensene. Estland vil gjerne ha flere land med på laget.

– Tenk om jeg kunne gå inn på et apotek i Oslo i dag og få medisiner på min e-resept. Det ville vært kjekt. Vi ønsker at Norge blir neste land som inngår partnerskap med oss, sa Piperal.

Obligatorisk

X-Road fungerer i praksis som en tjenestebuss. Det er et teknisk integrasjonslag der all kommunikasjon skjer med peer-to-peer-teknologi og ende-til-ende-kryptering.

I Estland har myndighetene gjort det obligatorisk for offentlige registre å koble seg til infrastrukturen, og etatene må bruke X-Road til meldingsutveksling. Det er også forbudt ved lov å samle inn data om innbyggere mer enn én gang.

Legg til nasjonale ID-smartkort som 94 prosent av landets innbyggere bruker til alt fra innlogging på nettjenester til kjøp av bussbilletter og elektronisk stemmegivning, så har du essensen av det Piperal beskrev som hemmeligheten bak Estlands digitale suksess.

Fikk høre at X-road ikke er infrastruktur

Norge har ikke noe som er direkte sammenlignbart, men statssekretær Paul Chaffey (H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) mener at de har lagt noen av de samme prinsippene eller tenkingen til grunn.

Det nærmeste vi kommer X-Road er antakeligvis Altinn og felleskomponenter som ID-porten for innlogging til offentlige tjenester.

– Noe av det som slo oss da vi besøkte Estland for et par år siden for å hente erfaringer og ideer til vårt eget arbeid med stortingsmeldingen om Digital Agenda var at vi hele tiden fikk høre at «X-Road er ikke en infrastruktur, men et sett med prinsipper. Det er disse prinsippene som hele offentlig sektor må følge som gjør at de digitale tjenestene fungerer sammen på tvers av sektorene», skriver statssekretæren til digi.no.

Norge har ikke én nasjonal infrastrukturløsning for å utveksle data direkte mellom virksomhetene.

Ifølge Chaffey kan derimot summen av felleskomponenter som ID-porten, Altinn, med flere, sammenlignes med de mange komponentene og funksjonene som ligger i X-Road.

Meldingsformidleren i digital post til innbyggere og formidlingstjenesten i helsenettet er andre eksempler han trekker fram for tilsvarende tankegang.

– I tillegg har EU etablert en generisk infrastruktur for digital meldingsutveksling på tvers av medlemslandene i EU/EØS-området (CEF eDelivery/ PEPPOL). Der vi har fått erfaring med både tunge sentraliserte etater (helse) kontra bruk av markedet (PEPPOL sin aksesspunkt) – begge både på godt og vondt, skriver han.

Estland som oppstartsbedrift

Så bør det nevnes at Estland og Norge har svært ulike utgangspunkt. Estland sto i praksis med to tomme hender da de vant tilbake sin selvstendighet ved Sovjetunionens fall i 1991. Alt av statsapparat og offentlige registre måtte bygges fra bunnen av.

De lette etter gull og olje, men fant ingenting. I stedet valgte de å satse på «brainpower». De satte tidlig opp wifi på skoler og bibliotek og innførte gratis dataundervisning. Gjennom en storstilt IKT-satsing sørger det for å bygge landets offentlige løsninger fra bunnen av.

– Et viktig forhold i Estland var at det var første og eneste løsning. Estland får ofte høre at de var et nytt land som kunne begynne med blanke ark da X-road ble bygget. De har i dag også vanlige forvaltningsutfordringer på lik linje med alle som etter hvert har veletablerte løsninger. Det koster mye å skulle bytte ut eksisterende og velfungerende løsninger både for Estland og for Norge, opplyser Paul Chaffey i KMD.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth mente for øvrig under forrige ukes konferanse at hele Estland kan sammenlignes med en distruptiv oppstartsbedrift.

– Estland vil jeg si eksperimenterer som en startup. Jeg misunner dere litt der. Vi oppfører oss mer som en etablert virksomhet, sa hun.

Traaseth har i likhet med statsminister Erna Solberg, moderniseringsminister Jan Tore Sanner og en IKT-Norge-ledet delegasjon, tidligere besøkt Tallin og latt seg imponere av hvor lang Estland har kommet med digitalisering.

Vurdert og vraket av Difi

X-Road er tidligere blitt vurdert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

«Det er en generisk og sikker infrastruktur laget for at offentlige virksomheter enkelt kan utvikle og tilby digitale tjenester til virksomheter og innbyggere. Alle virksomheter som er koblet til X-Road kan gjenbruke tjenester og data som tilbys av andre tilkoblede virksomheter, herunder grunndataregistre», heter det i en Difi-rapport fra 2015.

Konklusjonen deres var at X-Road skilte seg «vesentlig negativt» fra alternativene, og at en innføring ville representert enda en transportinfrastruktur, i parallell med de som allerede finnes.

– En ting vurderingen til Difi peker på er at X-Road skilte seg negativt fra de andre transportinfrastrukturene med hensyn til kvantifiserbar samfunnsøkonomisk nytte. Dette skyldes i hovedsak antatt lav utbredelse, som følge av at løsningen ikke eksisterer i Norge per i dag. Da X-Road i dag ikke benyttes til andre formål i Norge, vil den fulle kostnaden for transportinfrastrukturen medregnes, og ikke bare merkostnaden for meldingsutveksling i offentlig sektor, som de andre løsningsalternativene (som allerede brukes i dag). All eksisterende infrastruktur må konverteres til X-Roads for at det gir verdi og dette vil koste dyrt, skriver Paul Chaffey til digi.no.

– Ikke ønskelig å lage noe vi har

Norge har allerede flere digitale infrastrukturer. En innføring av X-Road ville ha medført nok en parallell løsning, ifølge statssekretæren.

– Fokus har derfor blitt rettet mot hvordan vi kan legge til rette for å konsolidere det vi har, framfor å bygge ut nye – derav utvikling og pilotering av et «integrasjonspunkt», som skal støtte opp under denne konsolideringstankegangen.

– Integrasjonspunktet skal sørge for koblinger mellom de sentrale løsningene og virksomhetenes systemer. Sentrale løsninger som vil støttes er formidlingstjenesten i Altinn, CEF eDelivery og meldingstjenesten i helsenettet. Dermed kan vi bruke eksisterende løsninger uten å måtte gjennomføre større endringer i lokale grensesnitt.

– Difi har i sin digitaliseringsstrategi, som er forankret i Skate, gått inn for en konseptutredning for en nasjonal datadelingsplattform. Dette arbeidet baserer seg nettopp på å identifisere eksisterende funksjoner og komponenter som kan løse behovene for å ha tilgang til data, både for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Det er ikke ønskelig å lage noe vi har fra før, avslutter Paul Chaffey.