digitalisering og offentlig it

Derfor er Brønnøysundregistrene i metaverset

− Vi mener at det å utforske en potensiell ny næringsutviklingsarena, som vi gjør her, er riktig bruk av skattepengene, sier Brønnøysundregistrene.

− Her møter vi brukerne av metaverset, som ikke vanligvis løper ned dørene til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, sier en av skaperne bak kontoret.
− Her møter vi brukerne av metaverset, som ikke vanligvis løper ned dørene til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, sier en av skaperne bak kontoret. Skjermbilde: Decentraland

Decentraland, 59, 138:

Langt nord-øst i landet, kilt inn mellom EYs overdimensjonerte trehytte og høyhuset til Indie DAO, finner vi den ganske så nøkterne, i alle fall i Metavers-sammenheng, informasjonsboden til Norges skatte- og registermyndigheter.

Det norske flagget står stramt i den digitale flaggvinden, et tradisjonelt rødmalt fyr sender lyssignalet sitt rundt og rundt over svaberget, og to massive, vikingtid-inspirerte påler med geitehoder vokter inngangen til det som må beskrives som et plankeskur.

Myndighetenes nye kontor kan påstås å ruve i landskapet. Skjermbilde: Decentraland
Myndighetenes nye kontor kan påstås å ruve i landskapet. Skjermbilde: Decentraland

− Det er jo mye humor i utvikling i Decentraland, sier Andreas Hamnes, som seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene og en av skaperne bak det nye kontoret.

Digi.no treffer ham sammen med kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen – på Teams og i Decentraland.

− Er det dette skattepengene våre går til?

Mange uttrykte skepsis da Skatteetaten og Brønnøysundregistrene rykket inn i metaverset. Digi.no stilte spørsmål ved hvor mange det var mulig å treffe, i et stadig mer glissent metavers. Andre, blant annet Computerworld, har stilt spørsmål ved om dette er riktig bruk av skattepengene.

Regningen for satsingen er på under 100.000 norske kroner, og derfor under terskelverdien for anskaffelser som må lyses ut åpent. Dermed kunne Skatt og Brønnøysund gå direkte til EY og signere kontrakt om utvikling.

EY hadde også en ledig flik av en tomt, som Brønnøysund har tegnet en seksmåneders leieavtale for, med mulighet for forlengelse i et halvt år til. Det viser dokumenter Digi.no har fått innsyn i.

For tomta betaler de «noen få tusen» i måneden.

Kristine Aasen er kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene og tidligere Altinn-sjef. Foto: Brreg
Kristine Aasen er kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene og tidligere Altinn-sjef.

− Prosjektet har blitt kritisert for å sløse med skattebetalernes penger, hva vil dere svare på den kritikken?

− Det er et legitimt spørsmål, og vi skal benytte skattebetalernes penger der det gir størst gevinst, svarer Aasen og fortsetter:

− Vi mener at det å utforske en potensiell ny næringsutviklingsarena, som vi gjør her, er riktig bruk av skattepengene. Vi går inn med en relativt liten investering, som ikke er noe mer enn vi vanligvis bruker på for eksempel stillingsutlysninger.

I et presset marked er det ikke uvanlig at budsjettene for å lyse ut én IT-stilling ligger et sted mellom 100.000 og 300.000 kroner.

Og investering i metaverset skal blant annet hjelpe dem med å tiltrekke seg flere unge utviklere.

Vil tiltrekke seg arbeidskraft

For selv med et ganske tungt kompetansemiljø rundt Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet i Brønnøysund trengs det flere kloke hoder.

Andreas Hamnes er seniorrådgiver og har blant annet jobbet som programleder i Altinn Foto: Brreg
Andreas Hamnes er seniorrådgiver og har blant annet jobbet som programleder i Altinn

− Vi vil vise, ikke bare for oss selv, men for omverdenen, at vi er nysgjerrige, sier Hamnes og fortsetter:

− Den nysgjerrigheten har vi tatt med oss inn i metaverset. Vi ønsker å vise at vi har mye spennende på gang, at vi har et sted å eksperimentere og lære og at yngre ansatte får lov til å utforske nye områder og teknologier som kan være viktige for oss fremover.

Å utforske mulighetene som ligger i ny teknologi, er viktig for å kunne løse oppgavene mest mulig effektivt, mener han.

Møter de som ikke vanligvis løper ned dørene

Det ferske meta-kontoret har fått stor oppmerksomhet i mediene.

Men under ligger lengre tids utforskning av teknologiene som kan endre økonomien og måten bedrifter operer på: digital identitet, digitale lommebøker, digitale verdier og desentraliserte organisasjonsformer.

Allerede nå er det et økende informasjonsbehov om reglene om skatt for NFT-er og krypto.

− Her møter vi brukerne av metaverset, som ikke vanligvis løper ned dørene til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, sier Hamnes.

Inn fra gata kommer besøkende i til et lite rom med noen få informasjonsplakater på veggene.

Midt i rommet stråler en lyssøyle. Mer er det ikke plass til.

Det nye kontoret er sparsommelig innredet. Skjermbilde: Decentraland
Det nye kontoret er sparsommelig innredet. Skjermbilde: Decentraland

− Vi hadde egentlig trodd at rommet skulle virke større og at man kunne bygge mye på liten plass når man først kom inn, slik er det ikke, sier Hamnes, og fortsetter:

− Skal vi beame oss opp i fyret?

Gjennom lyssøylen teleporterer vi opp i fyret. Her finner vi ikke bare utsikten, men også noen knapper der man, som på et gammeldags interaktivt museum, kan trykke for å få mer informasjon om skatt og regulering av digitale verdier.

Alle kan være helt anonyme, Brønnøysundregistrene sporer ingen besøkende. Dermed har de heller ingen tall på hvor mange som er innom. Kontoret er heller ikke bemannet.

− Men når jeg har vært innom, er det alltid noen der. Skal jeg gjette, vil jeg si at det er maks 50 innom på en dag, sier Hamnes.

Økende interesse

− Man skal ikke undervurdere verdien i å være tidlig ute, sier Hamnes.

For bare ti år siden var det få som visste hva et API var. Nå er det en selvfølgelighet. Slik kan det også bli med digitale lommebøker, blokkjede og desentraliserte plattformer, mener han.

− Interessen for disse temaene vokser, sier Hamnes.

Digitale lommebøker er i ferd med å bli allemannseie, og EU er på vei med sin digitale ID-løsning og digitale lommebok.

Mens myndighetene jobber med utviklingen, er blant annet problemet med nøkkelutformingen for lengst løst i metaverset, mener Hamnes.

− Vi vil vise, ikke bare for oss selv, men for omverdenen, at vi er nysgjerrige, sier Andreas Hamnes i Brønnøysundregistrene. Skjermbilde: Decentraland
− Vi vil vise, ikke bare for oss selv, men for omverdenen, at vi er nysgjerrige, sier Andreas Hamnes i Brønnøysundregistrene. Skjermbilde: Decentraland

− Når vi ser på ungene våre, der de sitter og spiller, ser vi at de har eiendeler, de skaper ting, og de er vant med å håndtere digitale eiendeler, sier Hamnes.

Da Brønnøysundregistrene stilte seg selv spørsmålet: Hvordan kan vi bli mer fortrolige med digitale verdier, eierskap og identitet, var svaret enkelt: Å rykke inn i metaverset var den naturlige utviklingen.

Uregulert marked

Det er også økonomiske motiver for myndighetenes tilstedeværelse. Norsk økonomi kan bli preget av en aldrende befolkning og lavere oljeinntekter.

− Vi trenger å få inn mer skatteinntekter. Her blir vi introdusert for en ny type næringsutvikling, et sted myndighetene ikke er til stede, sier Aasen og fortsetter:

− Her skapes verdier, som vi ikke kjenner, som ikke er regulert, i et univers som er helt fri for myndighetsutøvelse, sier Aasen.

Da kan man reagere på to måter, mener hun. Man kan tenke at det er skummelt og trekke seg unna, eller man kan utforske og lære.

− Mest sannsynlig kommer vi aldri til å etablere noen stor tilstedeværelse i Decentraland, sier hun.

Nå er utviklingen satt på pause, mens informasjonskontoret tar imot besøkende.

Vi står på toppen av fyret, med utsikt over en fortsatt ikke veldig utbygd del av Decentraland.

Herfra er det ingen annen vei ut enn å ta sats og hoppe ned på gata igjen.

− Nei, skal vi hoppe ut i friheten igjen, spør Hamnes.

Så er omvisningen over.

Powered by Labrador CMS