digitalisering og offentlig it

Dette er nye Noark

Tre av fire ord og flere hundre krav er strøket når Arkivverket onsdag lanserer ny Noark. Det som står igjen er dessuten frivillig.

Arkivverket selv har kalt Noark-standarden er en firelags isolasjon mot internasjonal konkurranse. Det skal det være slutt på.
Arkivverket selv har kalt Noark-standarden er en firelags isolasjon mot internasjonal konkurranse. Det skal det være slutt på.

Standarden har blitt kritisert for å være en bremsekloss for digitalisering. Nå har 277 sider blitt til 48. Blant kuttene er 14 konkrete krav om hvordan fagsystem skal ha tilgang til ulike nivå i arkivkjernesystemet.

Den nye standarden, som har fått navnet Noark 5.6 er heller ikke obligatorisk å bruke.

Den som utvikler fagsystemer kan dermed lene seg helt og holdent på egen tolkning av regelverket, og sikre rett arkivering direkte i eget system. Det åpner et marked som til nå har vært fullstendig dominert av to leverandører.

− Alle som bruker Noark-løsninger i dag, kan fortsette akkurat som før. Den store endringen er at Noark blir valgfri. Med dette gjør vi det lettere å tenke nyskapende og lage bedre løsninger for vår tid, skriver Arkivverket i en pressemelding om endringen.

Dette er Noark

Norsk arkivstandard (Noark) ble først utviklet i 1984 som kravspesifikasjon for offentlige journalføringssystemer. Alle offentlige arkiv- og saksbehandlingssystemer følger standarden.

Standarden har vært omdiskutert, og allerede i 2018 anbefalte Menon å skrote den.

I 2020 satte Arkivverket standarden på pause. Året etter bestemte de seg for å legge standarden helt til side, og starte med blanke ark.

Ventet på ny lov

Etter en årelang prosess ble ny arkivlov vedtatt før sommeren. Blant endringene er at Arkivverket får skrive ut bøter, og at bakgrunnsinformasjon for vedtak skal bevares.

Den nye loven skal i større grad legge til rette for teknologinøytral arkivering og trer i kraft 1. januar 2026.

− Det viktigste er at den nye arkivloven er tilpasset en digital tidsalder. Den vi har i dag er tretti år gammel, og tilpasset papirarkivene, sa riksarkivar Inga Bolstad før loven ble vedtatt.

Dermed kan Arkivverket sette strek over det mange har sett på som en av de store hodepinene for utviklere av offentlige fagsystemer.

− Loven viderefører ikke krav om bruk av Noark-system. Den er også teknologinøytral. Den stiller kun funksjonelle krav: Så lenge dokumentasjon ivaretas slik den skal, kan du selv velge teknologi og system, skriver Arkivverket i pressemeldingen.

Det fritar offentlig sektor fra kravet om en Noark-godkjent arkivkjerne. Arkiveringen kan ivaretas i det systemet kommunen eller etaten ellers behandler saker i.

Skal være lett å få det rett

Den Noark-versjonen som står igjen, er også en lett-versjon i forhold til Noark 5. 288 krav er borte, 112 står igjen.

− Det har vært et viktig mål for oss å gjøre det lett å få det rett. Det har vi brukt tid på, sier Kjetil Korslien, områdedirektør for samfunnsdokumentasjon i Arkivverket.

Gamle Noark hadde blant annet 42 krav om statusendringer og frys av metadata. Disse er alle erstattet av ett krav: «Etter fangst skal løsningen legge til rette for kontrollmekanismer for endring av metadata og dokumenter i henhold til regler fastsatt av virksomheten, for eksempel at visse metadata ikke skal kunne endres etter gitte hendelser utført på en registrering eller en mappe.»

Antallet krav til datamodeller er også kraftig redusert.

− Det sier sitt at teksten er redusert fra 20.000 ord til litt over 5000 ord! Her har vi definitivt spisset og forenklet, og vi gir tydeligere veiledning, sier Korslien.

Arkivverket varsler at de vil åpne for tilbakemeldinger.

− Uten løpende samhandling og revisjoner vil ikke standarden oppleves eller være relevant, skriver Arkivverket i en presentasjon av endringene.

Powered by Labrador CMS