Difi gjør sjøer av offentlige data tilgjengelig for alle

Heidi Austlid, leder i IKT-Norge, mener det offentlige er altfor tilbakeholdne med å dele data.

– Alle offentlige data må gjøres tilgjengelige, sier Austlid.

Hun mener unntakene i store trekk bare bør være personsensitive data, data det offentlige ikke har opphavsrett til og data som av sikkerhetsmessige årsaker må holdes hemmelig.

– Det er viktig å følge det regelverket som er, og i det offentlige opplever vi at det er mye usikkerhet rundt sikkerhetsperspektivet. Men det må ikke være en sovepute for å ikke dele, sier Austlid.

• Om kritikken av Difi: – Kom opp av skyttergraven, Steffen!

Difi jobber med konsept for deling

Direktør Steffen Sutorius i Difi sier de er på god vei til å gjøre noe med hvordan data deles i Norge.

Difi jobber med en konseptvalgutredning der de kommer til å anbefale et konsept for deling av data. Den skal dekke blant annet juridiske, tekniske og organisatoriske problemstillinger for deling av data.

– Målet nå er å få en mer generell løsning for deling av data. Billedmessig kan man se for seg at det er flere sjøer der en sjø er åpne data og andre sjøer er mer begrenset data, sier Sutorius.

• Hver tredje jobb vil endres totalt: – Vi har ingen plan

Enig med Austlid

Løsningen skal gjelde både for offentlig og privat sektor.

– Jeg er helt enig med IKT-Norge i at vi har et stykke vei å gå for at vi skal få til den datadeling som er litt mer generisk og generell, og som også innebærer deling mellom offentlig og privat sektor, sier Sutorius.

Det er mye data i det offentlige som er klassifisert som åpent og kan deles. Problemet er at det ikke er løsninger og infrastruktur for å dele dataene på en god måte.

Datanorge.no og Brønnøysundregistrene har felles datakataloger med oversikter over hvor det finnes åpent tilgjengelige data i det offentlige. For å få tilgang til dataene må man likevel ta kontakt direkte med rette instans.

– Nå har vi et en-til-en-prinsippet som gjør deling av data mer tungvint, og det krever mye av små kommuner og små virksomheter, sier Sutorius.

• Digitalarkivet: Her foregår et av Norges virkelig store digitaliserings­prosjekter

Norge helt ok i europeisk sammenheng

DESI (The Digital Economy and Society Index) måler EU-landene på digital infrastruktur, også bruken av offentlige digitale tjenester. Norge ligger på femte plass totalt, men på en tredjeplass i digitalisering av offentlig sektor.

– Vi skal ikke være fornøyde med det. Det er flere EU-land som spytter inn enorme summer i egne land for å utvikle infrastruktur og løsninger for deling av data, så jeg mener at det haster å komme i gang med det. Gjør vi ikke noe, vil vi sakke veldig akterut, sier Sutorius.

– Mange sier at data er den nye oljen. Når data blir delt på en god måte, skapes nye og innovative løsninger, sier Sutorius.

Bruker offentlige data i ulike app-er

Avdelingsdirektør i Difi Knut Bjørgaas sier at det deles både statiske og dynamiske data av det offentlige.

– Arbeidet med å tilgjengeligjøre åpne offentlige data har pågått noen år, men vi ser at det fremdeles er stort potensiale for å dele mer data, sier Bjørgaas.

Mange av de dataene som deles i dag, er knyttet til forvaltning. Eksempler er enhetsregisteret, kartdata, skredvarsling fra NVE og meteorologiske data.

– Ofte settes ulike data sammen i applikasjoner, sier Bjørgaas. Eksempler på app-er er lading av el-biler som bl.a. bruker kartdata, solcelleselskaper som bruker bygningsdata og tjenester fra skisentre som bruker vær og skreddata, sier Bjørgaas.

Data fra infrastruktur

Han mener vi etter hvert vil se en sterk økning i sensordata fra for eksempel smarte byer som deles. Det kan være data fra sensorer i vann- og avløpssystemer, busser, trikker og annen infrastruktur.

–Det er data som kan brukes til å levere tjenester til reisende eller for å planlegge veier og utbygging av kollektivsystem, for eksempel, sier Bjørgaas.

Et eksempel på anvendelse kan være at data om all veitrafikk og skinnegående trafikk i Oslo, i anonymisert form, gjøres tilgjengelig for stordata analyse. Kombinert med demografidata kan det brukes i planleggingen av hvordan reiser skal foregå i Oslo i fremtiden.

I EU jobbes det allerede på denne måten i noen byer, og det skulle ikke forundre meg om Oslo allerede tenker langs de samme linjene.

–Med den typen data kan vi se på utviklingen av kollektivreisende sammen med befolkningsveksten, og finne ut når det er behov for å øke kapasiteten, sier Bjørgaas.

• Spillutvikling: Slik lagde utviklerne et morsomt spill av 75 GB med offentlige data om biler

Må bli enige

Han håper at tidsrammen for digitaliseringsprosjektet vil se slik ut: At utredningen er i mål i løpet av 2018, og at 2019 kan brukes til å operasjonalisere prosjektet, slik at det er klart til bruk i 2020.

Difi har utarbeidet en Tverrgående digitaliseringsstrategi, forankret i det strategiske samarbeidsrådet Skate. Der vil også det nye prosjektet forankres med direktører fra sentrale virksomheter i stat og kommune, sammen med interesseorganisasjoner og privat sektor.

– Vi er helt avhengige av å kjøre et løp der vi blir enige. Det er en åpen prosess, sier Sutorius.

Les også om det store IT-prosjektet i Brønnøysund: Fikk 1,2 milliarder for å rydde opp i spaghettien. Slik bygger de det nye offentlige gigantsystemet