– Digitaliseringen endrer den moderne krigføringens karakter

– Vi er vant til historisk at det er militære formål som har drevet mye av teknologiutviklingen, og at teknologien senere har blitt tatt i bruk til sivile formål. Men det som i grunnen er typisk i dag, er at det sivile markedet egentlig er ledende.

Det sa Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og nå forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), under et foredrag i regi av GoforIT-initiativet til IKT-Norge nylig.

Grafikk og programvare

– Ta for eksempel om du skal utvikle et moderne jagerfly, da kan du ikke trene på alt du skal trene på til enorme kostnader per flytime. Da må du ha en simulator.

Diesen peker på at for at en slik simulator skal være brukbar, så må du ha veldig god grafikk.

– For 30 år siden ville det ha vært selvsagt at militære formål drev den utviklingen. Nå er det spillindustrien som driver dette. Og sånn kan du gå gjennom mye av teknologispekteret. Det er kanskje noen områder igjen hvor militære formål fortsatt er ledende, men det begynner å bli få.

I foredraget fortalte Diesen at han for noen få år siden var på et teknologiseminar i Stockholm, hvor en sjefingeniør i forsvarindustriselskapet Saab snakket om utvikling av neste generasjons svenske kampfly. Ingeniøren skal ha fortalt at 90 prosent av designarbeidet med et nytt kampfly handler om programvare, og at 90 prosent av dette igjen er basert på åpen kildekode.

Krig som verdikjede

Diesen mener at mikroprosessoren er en fellesnevner for den militære teknologiutviklingen i dag, på samme måte som forbrenningsmotoren var det i den forrige militærteknologiske revolusjonen – og dampmaskinen før det igjen.

– Digitaliseringen endrer jo den moderne krigføringens karakter på en måte som er disruptiv, ved at den fundamentalt endrer grunnlaget for bruk av militærmakt, sa Diesen.

Han nevnte muligheten for å knytte våpensystemer og enheter sammen (kollektivitet), effekten av våpensystemene («letalitet») muligheten til å algoritmer ta beslutninger, om ikke helt fullstendig på egen hånd, om hvorvidt våpen skal brukes eller ikke (autonomi).

– Dersom man ser på krig – altså å bekjempe en motpart – som en verdikjede som avhenger av at du må se ham, du må finne ham, du må allokere våpen og du må ødelegge ham, og så sier at vi forbedrer alle leddene i den kjeden med 25 prosent (ved hjelp av disruptive teknologier, red. anm.), så blir sluttresultatet bedre enn 25 prosent, det blir 1,25 opphøyd i fjerde, forklarte Diesen.

Forflytning av tyngdepunktet

Et resultat av dette er også at militærteknologien utvikler seg på en måte som gjør at IKT og digitalisering blir viktigere. Forholdet mellom den aktiviteten som utspiller seg i det fysiske rom og i det virtuelle, endrer seg.

– Denne utviklingen forteller at mer av krigføringen kommer til å avhenge av det elektromagnetiske spektrum og cyberdomenet. Dette betyr også at vi må flytte ressurser fra det som sier pang og lukter TNT over til det som dreier seg om å kunne beskytte våre egne systemer elektronisk, og å ødelegge motparten elektronisk, sa Diesen.

En slik endring, en forflytning av tyngdepunktet, utløser ifølge Diesen alltid protester fra dem som ha noe å tape på det.

– Militære institusjoner er jo institusjonelt konservative av flere årsaker. Dette gjør at det å utvikle en militær organisasjon tidsmessig, det vil alltid bety politisk at politikerne må velge hvem de skal høre på.

Diesen pekte på at politikerne er tilbøyelige til å reise rundt og spørre sjefene for Hæren, Luftforsvaret og andre enheter hva de mener, og deretter tro at svaret er minste felles multiplum av det alle ønsker seg.

– Det er også feil. Da må man være klar over hvordan sektorinteressene spiller inn. Det å designe et moderne forsvar, det er et operasjonsanalytisk optimaliseringsproblem. Det er et spørsmål om å finne den kombinasjonen av innsatsfaktorer som for en gitt sum penger gir den høyeste evnen til å stå imot en generell trussel, og det er som sagt ikke summen av forsvarsledernes oppfatning.

Enklere plattformer, avanserte våpen

Tidligere var man i krig mer avhengige av temmelig avanserte plattformer som kunne frakte relativt «dumme» våpen gjennom fiendens hindringer og fram til målet, som ble truffet hvis mannskapet både var dyktige og heldige.

– Disse store, avanserte plattformene var det bare store, avanserte stater som hadde økonomi og kompetanse til å operere, sa Diesen.

I nyere tid har vi fått enkle plattformer som leverer avanserte våpen. Diesen viste i foredraget til et bilde av et kryssermissil som fyres av fra en konteiner som like gjerne kunne ha stått bak på en lastebil.

– Det man har gjort, er rett og slett at veldig mye av den teknologien som før måtte bygges inn i plattformen for at den skulle komme velberget fram til målet og slippe den dumme gravitasjonsbomben, den kan man nå bygge inn i selve våpenet. Da kan man avfyre et veldig avansert våpen, som gjør mye av denne jobben selv, fra en veldig enkel plattform, fortalte Diesen.

– Dette har som konsekvens at det forrykker forholdet mellom pris og ytelse på den måten at dette kryssermissilet koster veldig mye mer enn den dumme gravitasjonsbomben. Men dette kryssermissilet koster ikke en promille engang av det målet det ødelegger.

Krigføring med stedfortreder

Diesen fremholder at det er denne forrykkelsen av forholdet mellom pris og ytelse som er det geopolitisk interessante, fordi den åpner muligheten for krig med stedfortreder.

– En regional stormakt som Iran, som har pengene, men som ikke vil ta på seg belastningen med å gå til åpen krig, de armerer isteden en sånn gjeng med fillefranser i en eller annen milits ett eller annet sted – Hamas, Hizbollah eller hoothiene i Jemen – fordi den kompetansen som kreves for å bruke disse våpnene, den er relativt liten fordi våpenet gjør mesteparten selv.

– Dette åpner altså muligheten for krig med stedfortreder, og det kommer til å påvirke geopolitiske og strategiske forhold, fordi stormakter – istedenfor å ta mesteparten av den politiske og økonomiske kostanden ved å involvere seg i mellomstatlige kriger – kan fasilitere klienter som nær sagt fører krigen for dem, sa Diesen.

Informasjonsoverflod

– Det er åpenbart at informasjon er en innsatsfaktor på linje med kuler og krutt, sa Diesen. Ifølge ham øker den relative betydningen av informasjon, og dermed også den relative betydningen av å kunne ta imot og prosessere mye informasjon.

Han fortalte at man tidligere ofte snakket om det som kalles for krigståke eller «the fog of war», det faktum at du måtte ta beslutninger under stor usikkerhet, fordi du ikke hadde informasjon.

– En bestemor med en mobiltelefon som ser at det kjører en russisk kolonne i en by i Donbas, kan laste ned en app og sørge for at den informasjonen kommer fram til rette vedkommende på den andre siden. Så i dag er Ukraina-krigen kanskje den første krig hvor informasjonstilfanget, og dermed prosesseringsbehovet, er større enn etterspørselen.

Diesen mener det antagelig bare er kunstig intelligens som vil kunne sette oss i stand til å lage systemer som kan ta imot alle disse sensordataene og sørge for prioritering, kvalifisering og presentasjon for beslutningstakere.