digitalisering og offentlig it

Disse får penger fra Digdirs digitaliseringspott

Folkehelseinstituttet stikker av med 50 millioner. Åtte av millionene deler Digitaliseringsdirektoratet ut til seg selv.

Digitaliseringsdirektoratet deler ut midler til åtte av tolv søkere til ordningen. Her ved direktør Frode Danielsen.
Digitaliseringsdirektoratet deler ut midler til åtte av tolv søkere til ordningen. Her ved direktør Frode Danielsen.

132,5 millioner norske kroner er fordelt til prosjekter Digitaliseringsdirektoratet har tro på.

Potten som kalles medfinansieringsordningen skal sikre finansiering til digitaliseringstiltak som er lønnsomme, men som etatene ikke har finansiering til selv. Alle statlige virksomheter kan søke, og det lyses ut nye midler hvert år.

Torsdag ble det klart: I år deler åtte av tolv søkere potten på drøyt 130 millioner.

Automatisert tilsyn og datadeling

Blant tiltakene som får støtte finner vi Tilsynet for universell utforming, som er en del av Digdir, sitt ønske om å gå bort fra manuell kontroll til mer automatiske kontroller.

Den største potten er det Folkehelseinstituttet som stikker av med. Hele 50 millioner er satt av til ny infrastruktur for helsedata.

Disse får støtte

  • Utlendingsdirektoratet skal lage en ny digital tjeneste som gir brukeren tilgang til informasjon UDI har om dem (5 647 974 kroner)
  • Oljedirektoratet skal utvikle en intern løsning for å modernisere bearbeiding og videre rapportering av dataene som innrapporteres fra operatørene på norsk sokkel (15 000 000 kroner)
  • Direktoratet for byggkvalitet skal forenkle og tilgjengeliggjøre reguleringsplaner og reguleringsinformasjon for innbyggere som trenger dette i forbindelse med byggesaksprosessen (10 000 000 kroner)
  • Direktoratet for byggkvalitet får midler til tiltaket «Geolett 2.0 – Temadata til digital bruk i plan- og byggesaksprosessen». Tiltaket skal gjøre det enklere for offentlige etater å dele temadata og enklere for kommunene å bruke dataene som de trenger i plan- og byggesaksprosessen (20 000 000 kroner)
  • Kulturdirektoratet får midler til å erstatte dagens tre fagsystemer med ett system». Tiltaket skal gi bedre tilgang på data til analysearbeid, bedre tjenester til brukerne og økt effektivitet i saksbehandlingen (17 000 000 kroner)
  • Brønnøysundregistrene får midler til digitalt økosystem for deling av data om frivillige virksomheter. Tiltaket skal bidra til effektivisering av tilskuddsforvaltningen, redusert rapporteringsbyrde for frivillige organisasjoner, likebehandling og bedre allokering av tilskuddsmidler til frivillig sektor (7 339 151 kroner)
  • Folkehelseinstituttet, i samarbeid med KS, skal lage digital infrastruktur for helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon og -deling som del av et helhetlig økosystem for den digitale helseberedskapen i Norge. Tiltaket skal gjennom samarbeid mellom sentrale aktører i norsk helse- og omsorgssektor bidra til å tilrettelegge for trygg og effektiv deling og utnytting av helsedata, forenkle arbeidshverdagen for aktører i kommunal sektor, fagressurser og analytikere (49 463 875 kroner)
  • Digitaliseringsdirektoratet ved Tilsynet for universell utforming av ikt får midler til tiltaket «Testlab 2.0». Tiltaket skal føre til en omstilling av tilsynet, bort fra dagens manuelle metoder for kontroll, over til mer automatiske kontroller med god digital støtte for hele kontrollprosessen. Målet er et mer effektivt tilsyn med lenger rekkevidde som bidrar til et samfunn uten digitale barrierer hvor alle har like muligheter til å delta digitalt (8 000 000 kroner)

Populær ordning, med få søkere

Digitaliseringsdirektoratet har tidligere år gitt uttrykk for at de har vært skuffet over det lave antallet søknader.

Likevel ser Digdir ut til å være fornøyd i år.

− Medfinansieringsordningen er en populær ordning, som har bidratt til mange samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Ordningen har kort behandlingstid, og understøtter arbeidet med sammenhengende tjenester, sier Frode Danielsen, direktør i Digdir, ifølge en pressemelding.

Ønsker mer fleksibel finansiering

Danielsen har tidligere tatt til orde for mer fleksible og smidige finansieringsløsninger, for å hjelpe offentlig sektor ut av fossefalls-tilnærmingen offentlige finansieringsmodeller krever i dag. En utviklingspott til økosystemet, kunne være mye smidigere enn dagens regime, mener Danielsen.

En søknad til ordningen må inneholde detaljer om hvilke gevinster tiltaket skal føre til, og kunne sannsynliggjøre at tiltaket er lønnsomt. Det krever også en del utredning, som som kan være årsaken til at det ikke er flere søkere.

Også Nav-sjefen mener finansieringsmodellene må endres, men ønsker seg isteden for felles pott større rammefinansiering til etatene.

Powered by Labrador CMS